Innlegg

Julehilsen fra Kongsberg Klyngen

/i , /av

 

Når vi ser tilbake på 2021, er det mye vi har fått gjort til tross for nok et år som må betegnes som annerledes. Vi har fått litt mindre tid fysisk sammen enn det vi skulle ønske. Men vi kan allikevel minnes gode workshops og samlinger, både digitale og fysiske hvor vi har høstet  nye erfaringer, blitt kjent med nye mennesker og funnet måter å samhandle på. Våre samarbeidspartnere er både  løsningsorienterte og positive, og vi har funnet en retning og måter å jobbe sammen slik at vi kan levere løsninger inn mot vårt felles mål om omstilling inn mot det grønne skiftet. 

 

Tilbakeblikk og nye prosjekter

Vi kan blant annet glede oss over Europeisk gull sertifisering som gjør det mulig for våre samarbeidspartnere å søke EU prosjekter utover Norge. Videre har vi jobbet sammen med mange partnere om grønn plattform og prosjektet BATNET (Norwegian Battery Packing Network). Et prosjekt vi har fått innvilget støtte til, hvor vi fortsetter konkretisering på nyåret. Målet med prosjektet er å utvikle teknologi og kompetanse for raskere omstilling av norsk teknologiindustri gjennom å etablere agil Industri 4.0 produksjon av neste generasjons kundespesifikke batteripakker. 

Det snakkes mye om samarbeid og viktigheten av å trekke i samme retning for å lykkes. Vi opplever at klyngen styrkes og at nye bånd blir knyttet. Ved å koble på flere får vi større muskler, og kan levere bedre produkter raskere – det er derfor svært gledelig at Viken fylkeskommune støtter klynge til klynge samarbeid, og tildeler prosjektet AI-lab midler til videre utvikling av ny kompetanse og omstilling til industri 4.0. Prosjektet er et samarbeid mellom klyngene NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI, Digital Norway og Kongsberg Klyngen AS.  

AI-Lab skal styrke omstillingen ved hjelp av kunstig intelligens og klyngesamarbeid, og en node skal etableres i et planlagt nytt nasjonalt test og kompetanse senter i Kongsberg – en arena som skal samle engasjerte aktører fra forskjellige bransjer for samhandling og utvikling av ny teknologi. Arbeidsgruppen er i full gang med videre planlegging dere vil høre mye mer om de neste månedene. 

 

Visualisering av Industri 4.0

Under årets Technology Summit på Kongsberg, fikk Geir Håøy og Stein Lier Hansen selv erfare forskjellen mellom Industri 3.0 og 4.0. Denne demonstrasjonen ble svært godt mottatt, og de begge kunne fortelle at de forstod viktigheten og verdien av hvorfor vi må løfte teknologien til Industri 4.0. Slike demonstratorer er svært viktig da den setter ord og bilder på en teknologi og industri som kan være vanskelig å virkelig forstå. Vi er derfor svært glade for at Kongsberg Klyngen sammen USN, TechnipFMC, Siemens, Kongsberg Defence & Aerospace og Uvdal Maskinfabrikk, har fått støtte fra Viken næringsutvikling om å gjennomføre et forprosjekt for å gjennomføre et forprosjekt for å utvikle Digitale Lean-demonstratorer for omstilling til Industri 4.0. Forprosjektet starter i januar og varer ut juni neste år.

 

Spennende utviklingsmuligheter

Sintef manufacturing er partner i BATNET – prosjektet vårt og er svært fornøyd med å komme i tettere dialog med Kongsberg Klyngen. Vi har startet et utvidet samarbeid med Sintef som vil styrke Kongsberg Klyngen sine muligheter til innovasjon og forsking. 

SIVA har etablert 5 katapultsenter i Norge. Norsk Katapult jobber nå med å skaffe seg et kompetansegrunnlag for hvordan tilbudet for testfasiliteter kan utvides i Norge. Katapulten Sustainable energy kjører et slikt prosjekt sammen med industrimiljøene på Kongsberg, Hærøya og i Mo i Rana. Prosjekt skal levere en anbefaling våren 2022. 

Norge sine muligheter for å ta en sterk europeisk posisjon i batteriverdikjeden er et viktig nasjonalt strategisk arbeid. Kongsberg Klyngen deltar i Norsk Industri sitt BattKOMP prosjekt som har som mål å ta frem en nasjonal GAP analyse mellom behovet til en samlet industri og tilgjengelig tilbud fra landets fagskoler, høyskoler og universiteter.  

Kongsberg Klyngen er også partner i Battery Norway sin godkjente søknad som moden klynge hvor målet er prosjekter for å skape et nasjonalt industrielt løft innen batteriverdikjeden. 

 

Vi ønsker gjerne innspill om det er noe dere savner fra oss, og som kan være nyttig for dere. Ønsker også å takke alle som har svart på vår spørreundersøkelse som ble sendt ut for noen uker siden, dette hjelper oss for å kunne levere på deres behov og søke på spennende prosjekter som dere virkelig ønsker å ta del i.  

 

Kongsberg Klyngen benytter anledningen til å takke dere alle for godt samarbeid gjennom året og for at dere deler tanker, erfaringer og kompetanse i klyngen sammen med oss. 

En riktig god jul og et godt nyttår ønskes dere alle! Vi gleder oss til et spennende 2022 sammen med dere! 

 

Julehilsen fra klynge- teamet; 

Tina, Lars, Ole, Ottar og Jarle

Skal styrke omstilling ved hjelp av kunstig intelligens og klyngesamarbeid

/i , , /av

 

Viken fylkeskommune har vedtatt å støtte prosjektet «AI Lab – Viken» med totalt 3 millioner kroner til videre utvikling av ny kompetanse og omstilling til industri 4.0. Prosjektet, som er et klynge til klynge-samarbeid mellom NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI, Digital Norway og Kongsberg Klyngen AS, skal sammen styrke grønn omstilling av industrien de neste 3 årene ved å ta i bruk AI (Artificial Intelligence).

 

Prosjektet ledes av Kongsberg Klyngen AS i samarbeid med de nasjonale industriklyngene NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og Digital Norway sammen skal de styrke utviklingen av ny AI-teknologi knyttet til Industri 4.0.

– Vi er svært stolte av denne tildelingen, sier Lars Lyshaug, prosjektleder i Kongsberg Klyngen. – Sammen med industripartnere, akademia og de tre klyngene kan vi nå styrke AI- kompetansen og vise frem hvilke muligheter som foreligger ved bruk av denne teknologien, forteller han.

 

Konkurransefortrinn

Industrien på Kongsberg ønsker å samarbeide med de beste miljøene i Norge, og henvender seg til teknologiklyngene NCE

Lars Lyshaug, prosjektleder Kongsberg Klyngen

 

Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og deres klyngebedrifter som har høy kompetanse og lang erfaring innenfor AI teknologi. Klyngebedriftene på sin side, ønsket å knytte kontakt med industrien i Kongsberg Klyngen AS.

 

– Et fortrinn i Norge at vi evner å samarbeide i klynger og prosjekter, sier Lyshaug. – Ved å stå sammen som én, vil vi kunne utvikle og tilgjengeliggjøre teknologien raskere og mer effektivt. Her er det et stort og uoppdaget potensial som kan bidra til å styrke vår konkurransekraft både nasjonalt og internasjonalt, forklarer Lyshaug.

 

Raskere omstilling av industrien

Gjennom industripilot Kongsberg har aktører fra industri og næringsliv til kommune, universitet og fagskole jobbet sammen om å sikre omstilling til blant annet industri 4.0. – Denne omstillingen styrkes nå ytterligere ved etablering av «AI Lab – Viken»-prosjektet hvor flere gode klyngeteam som representerer viktige aktører hver for seg, nå står styrket – sammen.

– Vi ser en sterk kobling mellom Industripilot Kongsberg og «AI Lab – Viken» prosjektet, sier Trine Magnus, spesialrådgiver Viken fylkeskommune. Ved å knytte sammen kompetente klynger for å bygge kompetanse rundt digitalisering – da spesielt innenfor AI, kan vi blant annet sikre at nøkkelpersoner ikke forsvinner, samt bygge kompetanse som er tilpasset fremtidens nye arbeidsplasser i et raskere tempo, sier hun.

Prosjektets hovedmål er å bygge og løfte kompetanse inn i en AI-testlab. Dette skal gjøres gjennom systematisk arbeid med utvikling av ny kompetanse i skjæringspunktet mellom digital teknologi og industri. På denne måte vil prosjektet kunne definere hvilke behov som foreligger og hvordan smart AI-teknologi kan benyttes til omstillingen av industrien.

 

Hva er egentlig kunstig intelligens?

Kunstig intelligens handler om å utvikle datasystemer som kan lære av egne erfaringer. Akkurat slik mennesker blir bedre på

Marianne Bjerkman Foto: Smart Innovation Norway

å utføre handlinger og løse problemer av å prøve, feile og repetere – gjør øvelse mester også for datasystemer.

Marianne Bjerkman som er klyngeleder i Cluster for Applied AI, forteller at det handler om to hovedelementer – adaptivitet og autonomi. Adaptivitet er evnen til lære av erfaringer for å bli bedre. Autonomi er evnen systemer har til å løse oppgaver i komplekse omgivelser uten hjelp fra mennesker.

 

Fra teknologi til praksis

FactoryMind er navnet på et selskap som leverer en komplett AI-plattform for prosess- og produksjonsindustrien basert på industri 4.0 i Norden. De har lenge jobbet med innovasjonsprosesser og har hatt som mål å gjøre prosessene så smarte som mulig.

– Med utgangspunkt i at hvert enkelt anlegg er unikt, har de kunnet utnytte IoT (Internet of Things), AI og data generelt til å forenkle arbeidsprosesser – noe som har skapt stor merverdi, forteller Inge Grini, CEO i FactoryMind.

– Vi ønsker svært gjerne å knytte oss tettere inn mot AI-Lab-prosjektet. Sammen kan vi hjelpe industrien med å få fart på sin AI-satsning, forklarer han.

FactoryMind er allerede medlem av Kongsberg Innovasjon sin klyngevirksomhet og morselskapet Intellectual Labs er medlem i Cluster for Applied AI. En tilknytning som åpner opp flere muligheter hvor man kan våge å tenke større.

– Dette prosjektet kan nå få sterkere hjelp til sin satsning både her hjemme og i Asia hvor vi er etablert og ønsker å bygge stort, sier Grini.

-Vi jobber nå videre i samarbeid med en utenlandsk investor og Innovasjon Norge om å videreutvikle i India, et spennende mål i verdens største marked. Her kan klyngesamarbeidet og de unike nettverkene virkelig bidra til å sette fart i selskapet, avslutter Grini.

 

Om de tre klyngene

Cluster for Applied AI & NCE Smart Energy Markets

Cluster for Applied AI har en rekke partnere som utvikler og leverer AI-baserte produkter og tjenester for verdiskapning i industrisammenheng. De tar for seg ulike typer data og analyseverktøy og gjør det mulig å løse utfordringer for eksempel knyttet til produkt- og råvarekvalitet, verdikjedeoptimalisering, vedlikehold, beslutningsstøtte, logistikk og bærekraft mer presist og effektivt.

NCE Smart Energy Markets er en klynge som har fokus på teknologi for optimalisering av energisystemer, og har en helt sentral brikke innen Industri 4.0. Industrien er den sektoren med høyest sluttbruk av energi, og hvordan energiforbruket balanseres, både med hensyn til redusert forbruk, samt overgang til fornybar energi, er avgjørende for morgendagens drift og fortjeneste.

 

Digital Norway

DigitalNorway er en non-profit startet i 2017 av 15 engasjerte næringslivsaktører for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv, med et spesielt fokus på små og mellomstore (SMB) bedrifter. Målet er alle bedrifter i Norge skal kunne ta del i den datadrevne økonomien og datadrevet innovasjon i sine verdikjeder. DigitalNorway jobber aktivt med å drive frem samarbeidsprosjekter innen deling av data og livslang læring. Datafabrikken og Forum for livslang læring er eksempler på dette. DigitalNorway jobber sammen med partnere også med å sikre bedrifter og ansatte tilgang til kunnskap de trenger i en digital verden gjennom å tilby kurs, læringsreiser, guider, webinarer og annet læringsinnhold.

 

Kongsberg Klyngen

Sammen med industripartnere jobber Kongsberg Klyngen med nye teknologier, bygger kompetanse og deler erfaringer på tvers. På denne måten blir det enklere for involverte aktører i fellesskapet til å ta nyvinningene i bruk. Kongsberg Klyngen er en industridrevet nasjonal kompetanseklynge som består av en rekke samarbeidspartnere fra flere bransjer. Klyngen fasiliteres av Kongsberg Innovasjon.

Vårt mål er å være en verdifull klynge som bidrar til å styrke industriens globale konkurransekraft.

 

 

Europeisk gullstempel til Kongsberg Klyngen

/i , , , , /av

Administrasjon Kongsberg Klyngen, fra venstre; Lars Lyshaug, prosjektleder, Jarle Gjøsæther, klyngeleder og Tina Edvardsen, kommunikasjonsleder. Foto: Thomas Hegna.

Kongsberg Klyngen og dens administrasjon er sertifisert på høyeste nivå i EU og mottar gullstatus fra europakommisjonen.

 

ESCA, det europeiske sekretariatet for klyngeanalyser, er et initiativ fra europakommisjonen som har som mål å skape verdensledende næringsklynger i Europa. Klyngene må bidra til innovasjon med store internasjonale muligheter. Nå er Kongsberg Klyngen og dens administrasjon sertifisert på høyeste nivå fra ESCA og har fått gullstatus, eller et såkalt Gold Label. Kvalitetsstempelet er tildelt 119 klynger fra 18 europeiske land. Kongsberg Klyngen er en av disse.

 

Foto: Jarle Gjøsæther, leder for Kongsberg Klyngen

Vi er utrolig stolte og denne statusen plasserer oss i toppsjiktet av næringsklynger i Europa. Dette er en viktig milepæl og et kvalitetsstempel som er med på å styrke klyngen og våre medlemsbedrifter både nasjonalt og internasjonalt, sier Jarle Gjøsæther, leder av Kongsberg Klyngen.

 

Moden klynge

Kongsberg Klyngen er en moden klynge som har hatt NCE-status i 10 år og ble utpekt som en «nasjonal omstillingsmotor» i Innovasjon Norges klyngeprogram i 2017. Styreleder for Kongsberg Klyngen og KNF`s Industrilederforum, Willy Holdahl, forteller at han er veldig glad for gull tildelingen som klyngen har fått.

 

Kongsbergindustrien har stått sammen og samarbeidet tett over mange år, sier Holdahl og fortsetter; – Den kompetansen, erfaringen og kunnskapen som er opparbeidet her er helt unik.

 

Tildelingen vil kunne bidra til å videreutvikle og knytte partnere i Kongsberg Klyngen sammen for både nasjonal og internasjonal skalering og vekst rettet mot ny grønn industri.

– Helt konkret vil kvalitetsstempelet bidra til å synliggjøre klyngen, deres profesjonalitet og strategi slik at vi står sterkere sammen når vi skal fortsette vår satsing på omstilling til Industri 4.0 inn mot det grønne skiftet. Tildelingen av Grønn Plattform-prosjektet er et godt eksempel på dette, forklarer Holdahl.

 

Konsortiet jobber sammen om å utvikle ny teknologi og har ulike prosjekter innenfor blant annet ny grønn industri, Kongsberg Industripilot, industri 4.0 og additiv tilvirkning.

Før sommeren fikk Kongsberg Klyngen besøk av tre nøytrale representanter fra ESCA som tilbrakte to hele dager sammen med klynges administrasjon. Her gikk de igjennom alt fra strategi, struktur, ledelse, finansiering, kommunikasjon, profilering, nettverk, anerkjennelse og tjenester.

GOLD Label-sertifisering gjør også Kongsberg Klyngen til en mer ettertraktet samarbeidspartner internasjonalt og sammenfaller dermed med klyngens økte satsning på europeiske prosjekter.

Internasjonal storindustri

Foto: Håkon Haugli, administrerende direktør, Innovasjon Norge

Gullstatusen henger høyt og er med på å posisjonere klyngen opp på et internasjonalt nivå, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Kompetanseklyngen jobber sammen om flere fantastiske prosjekter som kan bidra til å bygge ny internasjonal storindustri. Utmerkelsen fra EU vil løfte klyngen og sørge for at de lykkes med sine fremtidsrettede og bærekraftige prosjekter. – Dette er vel fortjent og jeg ser frem til å følge klyngens arbeid videre, sier Håkon Haugli.

 

Les saken publisert i Laagendalsposten her 

 

Om ESCA sertifisering

Den formelle tittelen på sertifiseringen er «Cluster Organisation Management Excellence Label (Quality Label) GOLD», men refereres gjerne til som «GOLD Label». Kort forklart innebærer det et kvalitetsstempel som oppsummerer hvordan klyngen drives med tanke på struktur, ledelse, finansiering, strategi, mål og tjenester. Det er det «europeiske sekretariatet for klyngeanalyse» (ESCA) som administrerer sertifiseringen med mandat fra EU-kommisjonen.

 

Om Kongsberg Klyngen

Kongsberg Klyngen er en industridrevet nasjonal kompetanseklynge som består av en rekke klyngepartnere fra flere industrier. Klyngen har medlemmer over hele Norge, men har sitt utspring fra Kongsbergs høyteknologiske miljø. Kongsberg Innovasjon fasiliterer klyngens aktiviteter.

Kongsberg Klyngen AS tildeles 52 millioner kroner

/i , , , /av

Lars Lyshaug er svært fornøyd med tildelingen Foto: Thomas Hegna

Kongsberg Klyngen AS vant frem i den knivskarpe konkurransen gjennom Grønn plattform.

Midlene skal benyttes til å utvikle ny nasjonal batteriverdikjede for internasjonale markeder.

Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva lyste tidligere i år ut 1,1 milliard kroner til Grønn plattform. Grønn plattform er regjeringens satsning som gir norske bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

Av totalt 44 søknader fra bedrifter og forskningsinstitutter fra hele landet, vant Kongsberg Klyngens søknad «Norwegian Battery Packing Network», utviklet sammen med ZEM, Nordic Batteries og sentrale konsortiepartnere, den knivskarpe konkurransen. Prosjektet skal utvikle ny nasjonal batteriverdikjede for internasjonale markeder. Partnerne i prosjektet bidrar med egeninnsats omtrent på samme nivå som bevilgningen, slik at vi skal gjennomføre et prosjekt i størrelsesorden 100 millioner kroner.

Hovedprosjektets mål er å sikre at Norge tar en posisjon i den globale batteriverdikjeden, og sikre en høyere omstillingstakt i det grønne skiftet for Norge.

Lars Lyshaug som er prosjektleder, er svært fornøyd med tildelingen.

At vi leverte en prosjektsøknad som kom gjennom nåløyet i denne harde konkurransen, er vi svært stolte av, forteller han.

– Både industripartnere og akademia har vært påkoblet og bidratt til at vi har fått denne tildelingen. Vi har allerede etablert et godt og tett samarbeid. En stabil og god grunnmur som vi kan utvikle videre og sammen bidra til økt innovasjonstakt, skape ny teknologi og raskere omstilling i det grønne skiftet, sier Lyshaug.

 

Industrivekst og flere arbeidsplasser

Det er avgjørende å bygge kompetanse nå, vi står midt i et digitalt skifte samtidig som verden er avhengig av grønn omstilling og grønn vekst. Aldri før har viktigheten av å bygge ny kompetanse vært større. Konsortiet er nasjonalt dekkende, med partnere fra Trøndelag via Vestlandet til Raufoss, Høvik, Kjeller og Kongsberg, og jobber tett sammen om strategiske muligheter, behov og ressurser.

– Dette samarbeidet hjelper oss å løfte blikket og se det store bildet både nasjonalt og globalt, sier, Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon. Han forteller at vi må utvikle kompetanse i dag i takt med den digitale omstillingen slik at vi kan fortsette å utvikle og skape fremtidens arbeidsplasser i Norge.

Næringsministeren er svært begeistret, og har høye forventninger til prosjektet.

Næringsminister Iselin Nybø

Jeg håper Kongsberg Klyngen drar nytte av disse millionene. Regjeringen har gjennom Grønn Plattform sørget for enorme summer som skal bidra til innovasjon, omstilling og nye grønne arbeidsplasser. Det er næringslivet som leder oss gjennom det grønne skiftet, derfor gleder jeg meg til å følge med på hvordan dette prosjektet utvikler seg videre, sier næringsminister Iselin Nybø (V)

 

Batterisatsning

Hovedprosjektet skal posisjonere norsk teknologiindustri i den globale verdikjeden for batterier med hovedfokus på batteripakker for flere ulike sektorer. Gjennom samarbeid med ZEM og Nordic Batteries kan vi i første omgang satse på kravene til oppdrettsnæringen og markedet for hurtiggående katamaraner, og samarbeid med Freyr og Beyonder sørger for at hele batteriverdikjeden blir trukket inn i prosjektet

Samarbeidet med Manufacturing Technology Norwegian Catapult, Siemens Digital og Intek Engineering gjør at Kongsberg blir en del av et nasjonalt test- og kompetansesenter hvor norske aktører får muligheten til å teste og utvikle batteriteknologi basert på fulldigitalisert produktutvikling og produksjon.

Vi vil ta i bruk alle mulighetene som ligger tilgjengelig innenfor industriell digitalisering (industri 4.0 teknologi) for å gjøre det mulig for norske bedrifter å være konkurransedyktige internasjonalt, – forklarer Jarle Gjøsæther, leder for Kongsberg Klyngen.

Prosjektet skal utvikle bærekraftige og rene batteriløsninger i Norge som er skreddersydd til komplekse systemer. Denne løsningen vil bidra til at Norge får økt tilgang til nye markeder, økt eksport og nye forretningsområder.

Lykkes vi med denne satsningen, vil det skape store verdier for Norge, avslutter Lyshaug.

 

Om prosjektet:

Prosjekteier: Kongsberg Klyngen AS

Initiativtakerne til prosjektet: Kongsberg Klyngen, ZEM og Nordic Batteries som vil lede hvert sitt delprosjekt.

Øvrige prosjektpartnere: Intek Engineering, Tronrud Engineering, Siemens Digital, Kongsberg Terotech, Brødrene Aa, Moen Marin, Freyr, Beyonder, Manufacturing Technology Norwegian Catapult, Semcon, Kongsberg Gruppen og TechnipFMC.

SINTEF, Institutt for Energiteknikk og Universitetet i Sørøst Norge er kompetanseleverandører i prosjektet

Om Grønn Plattform
I Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2020 foreslo regjeringen 1 milliard kroner fordelt i perioden 2020-2022 til grønn fornyelse av næringslivet gjennom en grønn plattform for forskning og innovasjon. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva skal administrere ordningen og bevilge midlene til grønne prosjekter gjennom en ny, grønn plattform. Hensikten er å skape flere arbeidsplasser og en mer bærekraftig fremtid. Det er bevilget 333 mill. kroner til Grønn plattform i 2021. I RNB 2021 ble det i tillegg bevilget 125 mill. kroner til Grønn plattform i 2021, hvorav 25 mill. kroner til prosjekter innen sirkulær økonomi.

Om Kongsberg Klyngen
Kongsberg Klyngen er en industridrevet kompetanseklynge som består av en rekke klyngepartnere fra flere industrier. Klyngen har medlemmer over hele Norge, men har sitt utspring fra Kongsbergs høyteknologiske miljø. Kongsberg Innovasjon fasiliterer klyngens aktiviteter.

 

Kongsberg imponerer regjeringen med industripiloten

/i , , /av

Besøk fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og finansminister Jan Tore Sanner. Her fra industri 4.0 labben hos Fagskolen på Krona.

 

I november bevilget regjeringen 10 millioner kroner til et kompetanseløft for Kongsbergindustrien. Både forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og finansminister Jan Tore Sanner besøkte Kongsberg og Krona sist uke for å høre hvordan det har gått med Industripilot Kongsberg.

 

Representanter fra USN, Fagskolen, NAV, TechnipFMC, Kongsberg Gruppen, GKN Aerospace, Kongsberg Innovasjon og Kongsberg Næringsforum var til stede på Krona for å ta imot de to ministerne som var på besøk i Kongsberg.

Willy Holdahl som er leder for industrilederforum i Kongsberg, fortalte om hvordan samarbeidet i Kongsbergindustrien fungerer og hvordan vi jobber sammen for å møte det grønne skiftet.

– Industripilot Kongsberg er en del av løsningen, sier han, og utdyper: – Bedriftenes integrering med Fagskolen og USN og hvordan akademia er koblet direkte på prosjekter, er med på å styrke og bygge spisset kompetanse etter behov. Dette er helt avgjørende for å styrke vår nasjonale og internasjonale konkurranse og lykkes med å utvikle ny grønn industri, sier han.

Industripilot Kongsberg er et samarbeid mellom en rekke aktører: fra industri og næringsliv til kommune, universitet og fagskole. Industripiloten handler om å sørge for konkurransekraft og langsiktig bærekraft for norsk industri. Gjennom ulike kompetansehevingstiltak og strategiske utviklingsprosjekter jobber Kongsberg med å sikre omstilling til blant annet industri 4.0.

Les mer om Industripilot Kongsberg her: https://www.kongsberg.no/jobbe/industripilot-kongsberg/

 

Står samlet om å styrke industrikompetansen

Det siste året har industrien i Kongsberg stått mer samlet enn aldri før. De har diskutert både utfordringer og nye muligheter som bør satses på for å beholde og styrke industrikompetansen både nasjonalt og internasjonalt. Hver måned har industrien og utdanningsmiljøer i Kongsberg satt seg ned for å diskutere ressurser og behov.

– Vi ser at vårt tette samarbeid gjør at spindelvevet danner nye tråder og samtidig gjør det mulig for oss å skape og se det store bildet, forteller Wivi-Ann Bamrud, daglig leder i Kongsberg Næringsforum.

– Etter- og videreutdanning må kobles opp mot digitaliseringsprosjekter i industrien for  sikre økt lønnsomhet. Dette er en forutsetning for å kunne omstille bedrifter for å levere løsninger inn mot  det grønne skiftet, sier Svein-Olav Torø som er daglig leder i Kongsberg Innovasjon. Små og mellomstore bedrifter er avhengig av at de store selskapene går foran, og virkemiddelapparatet må i større grad bidra med risikoavlastende finansiering i industrielle utviklingsprosjekter, forteller han.

 

Jarle Gjøsæther, leder Kongsberg Klyngen, Elisabeth Syverud, instituttleder USN, Svein-Olav Torø, daglig leder, Kongsberg Innovasjon.

 

Siden industripiloten ble til, har Kongsberg Innovasjon, som fasiliterer Kongsberg Klyngen, jobbet aktivt med Industripilot Kongsberg. Som kompetanseklynge, har Kongsberg Klyngen, hatt ansvar for å kartlegge hvilke utviklings- og omstillingsprosjekter industrien har behov for å jobbe videre med.

En del av dette arbeidet i klyngen har ført til at det nå satses på å utvikle et nasjonalt test- og kompetansesenter hvor flere aktører samles. Her kan både akademia og industrien fortsette deres samarbeid om å etablere kurs og bygge kompetanse som er tilpasset fremtidens nye arbeidsplasser.

Kompetansesenteret er i en etableringsfase og Kongsberg Klyngen arbeider med å lande lokasjon og bygg.

 

Imponert over hva Kongsberg har fått ut av Industripiloten

 

Willy Holdahl, leder industrilederforum, forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, Svein-Olav Torø, daglig leder, Kongsberg Innovasjon.

 

– Da det ble gitt 10 millioner kroner til Industripilot Kongsberg, var dette unikt for Kongsberg i forbindelse med etterutdanning under pandemien. Når jeg ser i dag hva de har fått ut av det, er det ganske oppsiktsvekkende, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Asheim sa at selv om Industripilot Kongsberg ikke fikk de 100 millionene de ønsket til å følge opp, bør det være muligheter likevel.

Industripiloten er et prosjekt med mål om å sikre utvikling og fremtidig vekst for alle med tilknytning til Kongsberg-miljøet. Det er som nevnt henvist til å søke støtte fra eksisterende ordninger.

– Når vi nå jobber med å danne et nasjonalt kompetansesenter for høyere yrkesfaglig utdanning, er dette et skritt i retning av den nasjonale satsingen for å møte behovene for fremtiden, sier han.

 

Les mer om ministerbesøket i Laagendalsposten: https://www.laagendalsposten.no/kongsberg-industrien-med-klart-budskap-vi-har-losningene/s/5-64-1022475

 

Kongsberg Klyngen går for GULL

/i , /av

Kongsberg Klyngen er nå i sluttspurten av å sertifisere seg på høyeste nivå i EU, og håper på å oppnå gullstatus fra ESCA (det europeiske sekretariatet for klyngeanalyser). 

Kongsberg Klyngen er lokalisert i Kongsberg i Viken Fylkeskommune. Klyngen ble tildelt NCE-status fra 2006 til 2016 og ble utpekt som en «nasjonal omstillingsmotor» innenfor klyngeprogrammet i 2017. Kongsberg Innovasjon har siden 2016 fasilitert Kongsberg Klyngen og industrilederforum har fungert som en styringsgruppe for klyngeaktiviteten. Kongsberg Klyngen har gjennom industrilederforum og i samarbeid med kommunen etablert industriplanen 2030 som førende strategidokument.

Kongsberg Klyngen har sitt utspring fra den høyteknologiske industrien på Kongsberg som er en av Norges ledende teknologimiljøer og er en industridrevet kompetanseklynge som består av en rekke medlemmer og industrier som operer fra subsea til verdensrom. Kongsberg Klyngen skal koble sammen industri og akademia i en aktiv delingsarena som akselererer utvikling av nye verdikjeder og bærekraftige løsninger.

Som en moden klynge med 10 år i klyngeprogrammet, Norwegian Centres of Expertice (NCE), sikter vi nå mot EUs høyeste status for næringsklynger. Dette er et viktig skritt på veien videre i å løfte Kongsberg Klyngen. Vi krysser fingrene for at vi får en positiv tilbakemelding slik at vi kan bistå medlemmer med søknader, spennende prosjekter og global vekst, sier Gjøsæther.

Den siste tiden har klyngen vært i en prosess med å formalisere og vise frem hvilke medlemmer som tilhører klyngen. Dette er en viktig milepel i selve prosessen for å kunne delta i sertifisering om ESCA gullstatus. Formålet med denne evalueringen er å bidra til å videreutvikle og forsterke samhandlingen mellom aktørene i Kongsberg Klyngen for internasjonal skalering og vekst.

GOLD Label er en garanti for at klyngen driver profesjonelt og i henhold til en klar strategi, til det beste for våre medlemmer og samarbeidspartnere, forteller Gjøsæther.

Klynger som sertifiserer seg i henhold til den europeiske ordningen holder høyt internasjonalt nivå når det gjelder drift og utvikling av klyngen.

Planer og prosjekter fremover

Forskning, innovasjon og ny teknologi skal bidra til å omstille Norge i det grønne skiftet, et skifte hvor Kongsberg Klyngen skal ta en nasjonal rolle. Kongsberg Klyngen har fått støtte til å jobbe videre med Industri 4.o, Industripilot Kongsberg, grønn plattform og et Nasjonalt Test og kompetanse senter. Ny grønn industri vil gi store muligheter for norske bedrifter, for Kongsberg og for en grønnere global fremtid. For at vi skal lykkes i denne jobben, er det avgjørende at industri og selskapene samarbeider og deler kompetanse på tvers.

Vi er veldig glade for å kunne være med på denne satsningen og ser frem til å fortsette reisen sammen med våre medlemmer, sier Gjøsæther. – Det er mange muligheter og spennende prosjekter som vi kan jobbe med fremover, avslutter han.

 

 

KONGSBERG og ReThink samarbeider om innovativt mulighetsstudie for satellittmekanismer

/i , , , /av
Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) utvikler fremtidens mekanismer for å bevege antenner ombord på satellitter. Det stilles stadig strengere krav til lavere vekt, raskere bevegelse og mer presis pekenøyaktighet, samtidig som pris og ledetid skal reduseres.

Programområdet for Space Mechanisms har lang erfaring med design, sammenstilling og test av mekanismer for antennepeking og rotasjon av solcellepanel på satellitter. Den største kunden er European Space Agency (ESA) og produktene inngår i de viktigste programmene for jordobservasjon, meteorologi og vitenskap.

I dag benyttes det i stor grad tradisjonelle produksjonsmetoder med vel etablerte og kvalifiserte prosesser for fremstilling av strukturdeler. For å være markedsledende i fremtiden vil man på lik linje med i dag være avhengig av å utvikle produkter som yter bedre enn konkurrenten, men som samtidig har en konkurransedyktig pris og kortere ledetid. Dette krever nye tankesett.

– Det ble raskt tydelig at det nye antennekonseptet med større antenneflater var en kandidat for å vurdere alternativ produksjonsmetode. Fremtidige ytelseskrav for Antenna Pointing Mechanisms (APM) er ekstreme og jeg var bekymret for at det ville være svært utfordrende og kostdrivende å komme frem til en akseptabel løsning gitt vår nåværende designmetodikk og kapabilitet, forteller Johan Mürer, Produktsjef for Antenna Pointing Mechanisms.

Johan Mürer tok kontakt med Peder August Aune og Christer Kobbevik Oldeide, begge Technical Leads i ReThink for å se på potensiale for å optimalisere design og produksjonsmetode for det nye antennekonseptet med tanke på vektreduksjon.

ReThink bidrar til nytenking av produktutvikling

ReThink er et nasjonalt kompetansesenter i Kongsberg med fokus på produkt- og systemdesign innen Additive Manufacturing. Det er Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Kongsberg Automotive og GKN Aerospace som står bak etableringen av senteret. ReThink er et prosjekt i Kongsberg Klyngen og er lokalisert hos Kongsberg Innovasjon.

Additive Manufacturing er et samlebegrep for produksjonsteknologier, hvor produktet bygges lagvis opp av ulike materialer. En positiv effekt er også at det gir en bedre utnyttelse av materialet som bidrar til en bærekraftig produksjon. Additive produksjonsmetoder gjør det mulig å produsere produkter man ikke kunne skape tidligere, nettopp fordi konstruksjonen bygges opp lagvis.

– Det har vært veldig spennende og lærerikt å bruke design for Additive Manufacturing til å ta frem en mulighetsdemonstrator for romindustrien. Vi valgte å se på redesign av 4 komponenter fra et potensielt fremtidig APM-design – begge antennespeilene samt to andre strukturelle sub-komponenter. Deretter tok vi i bruk ReThink sin designmetodikk og digitale verktøy og brukte spesifikt topologioptimalisering for å skape et optimalt nytt design for hver av komponentene, forteller en entusiastisk Peder August Aune.

Etter i underkant av 6 uker, presenterte ReThink et imponerende resultat av demonstratoren som viste hele 40% vektreduksjon og mer enn 100% økning i stivhet til vekt (spesifikk stivhet).

Både vekt og stivhet er viktige egenskaper for komponenter til satellitter for å kunne tåle den enorme påkjenningen av vibrasjon ved oppskyting til jordbanen satellitten skal befinne seg i. Vekten er en stor kostdriver for oppskyting.

Resultatet ble presentert til stor kollektiv entusiasme fra både ReThink og KDA.

– Som et fullstendig og endelig bevis på metodikkens gjennomførbarhet har vi printet ferdige prototyper i høystyrke aluminium hos en ledende samarbeidspartner på AM for space og aerospace, APWORKS i Tyskland. Resultatet gir et organisk og slankt, høyst delikate utseende med ekstremt tynne materialtykkelser. Men vi kan forsikre, gjennom avanserte analyseresultater, at delene uten problemer vil tåle en utskytning, sier Christer Kobbevik Oldeide, Technical Lead i ReThink.

– For dette prosjektet har vi faktisk valgt å legge oss på en konservativ linje og det er dermed mulig å forbedre ytelsen ytterligere, legger Aune til.

Åpner opp store muligheter for fremtiden

Mulighetsstudie har blitt forelagt ESA som var svært positive til det gode resultatet som er oppnådd med særdeles få timer. ESA har i dag støtteordninger for teknologimodninger og utvikling av produkter og oppfordrer KDA til videre arbeid innenfor AM.

Det gjenstår fortsatt en god del arbeid for å kvalifisere romfartsprodukter som består av komponenter utviklet ved hjelp av AM. Konkret vil det være behov for å sikre produksjonsmetoden for stabil kvalitet samt få ned stykkpris og etterbehandling av delene for å oppnå riktig overflatefinhet og toleranser. Dette er en investering som må tas før KDA kan tilby APM med 3D-printing.

– ReThink er svært stolte og glade for muligheten til å bidra med kompetanse til et prosjekt med så krevende tekniske utfordringer som satellitteknologien til Kongsberg Defence & Aerospace representerer, sier Lars Lyshaug som er daglig leder i ReThink. At vi i samarbeid med prosjektteamet på kort tid har oppnådd ekstreme resultater, viser med all tydelighet potensialet som ligger i denne teknologien, og vi gleder oss til videre samarbeid, sier Lyshaug.

ReThinks utnyttelse av optimaliseringsteknologi i dette tilfelle har skapt interesse også ut over våre egne landegrenser. En av samarbeidspartnerne, Altair, fremhever ReThink som en god samarbeidspartner.

– Det som ReThink har demonstrert i prosjektet for Konsberg Defence & Aerospace viser tydelig at de er i forkant når det gjelder å bruke optimaliseringsdrevet design, sier Joakim Lindholm, Sales Director, Altair. – Denne teknologien vil fortsette å endre spillereglene for mekanisk design, og spiller en stadig viktigere rolle for alle selskaper som ønsker å være ledende innen sitt respektive felt.

– ReThink er uten tvil, en organisasjon som er veldig godt rustet til å hjelpe bedrifter med å oppnå dette. Vi i Altair er stolte av å samarbeide med ReThink slik at de kan fortsette å flytte grensene for hva som er mulig. Vi gleder oss til fortsettelsen, forteller Lindholm begeistret.

Kongsberg Innovasjon styrker staben

/i , /av

Kongsberg Innovasjon er i positiv utvikling og har siden sommeren 2020 styrket sin stab med 7 personer, teamet består nå av totalt 18 personer. Digitalisering, skalering og omstilling er blant fagområdene som blir ytterligere forsterket gjennom flere nye ansatte. Kongsberg Innovasjon har blant annet fått med seg tidligere daglig leder i Kongsberg Terotech, Jarle Gjøsæther, med på laget.

 

Kongsberg innovasjon er en av Norges fremste innovasjonsselskaper innenfor teknologi og industri. Selskapet bidrar til raskere vekst og innovasjon i både nye og allerede etablerte selskaper og samarbeider med verdens ledende industribedrifter, forskningsinstitusjoner og innovasjonsmiljøer.

Jarle Gjøsæther har fått rollen som klynge leder for Kongsberg Klyngen, der han blant annet vil ha ansvaret for aktivitetene i industriklyngen og for omstillingsprogram rettet mot små og mellomstore selskaper. Vi tok en prat med Jarle for å bli litt mer kjent med han og hva han inspireres av.

Hvem er Jarle?

I et småbruk sentralt på Darbu, med kort avstand til både tog, butikk og skole, finner du Jarle Gjøsæther. Han er en rolig, men samtidig engasjert mann med mye på hjerte og full av energi.

Jarle kjenner Kongsberg industrien svært godt og har et stort nettverk i byen. Opprinnelig kommer han fra Stord.

Fra Stord til Kongsberg

Det hele startet med en lærlingekontrakt som ble til to mastere, en sivilingeniør og en MBA. – Etter gode karriereråd fra Statoil så anbefalte alle mine lærere å studere i Kongsberg, sier Jarle. For meg var Kongsberg en ganske ukjent plass, men som både hadde gode studiemuligheter og store konkurransedyktige teknologi selskaper. Jeg begynte studier på kongsberg i 1989 og fikk etter det jobb i Dresser-Rand, og har bodd her siden, forteller han.

Gjøsæther har lang erfaring i fra flere forskjellige teknologiselskaper i Kongsberg deriblant Det Norske Myntverket, Kongsberg Maritime og Kongsberg Terotech.

– Det var en utrolig aktiv og spennende tid i Dresser-Rand med mye reiser rundt om i hele verden som «serviceingeniør», sier Jarle. – Jeg opplevde mye og fikk med meg erfaringer som jeg tar med meg resten av livet. Etter noen år med reiseaktivitet og ingeniørtjenester for ettermarkedet i Dresser-Rand, ønsket jeg å jobbe med produksjon. – Veien gikk da videre til en ny og spennende jobb på Det Norske Myntverket i Kongsberg.

Hva er det mest spennende du har jobbet med tidligere?

– Det er flere historier som kan nevnes her, men tiden i Dresser Rand som service representant var veldig spennende og lærerik. Perioden på Kollnes sitt gassanlegg (Equinor) hvor vi var aktivt med og startet opp kompressorene som åpnet opp for gass eksport til Europa var en stor erfaring. Å åpne den siste ventilen som førte gass ut til Europa med et lite tastetrykk føltes stort. – Jeg kjente på et ekstremt press på at alt skulle gå bra. Det var mange mennesker som var involvert og prosjektet skapte stort engasjement, forteller Jarle. Det viste seg at kvaliteten på gassen ikke var optimal, og jeg gikk til sjefen og fortalte at den måtte forbedres.

– Her var jeg relativt ung og sto foran topplederen og ba han stoppe produksjonen i minst 24 timer for å få ut fuktigheten av gassen. En avgjørelse som vi alle visste ville være ekstremt kostbar men helt nødvendig.

Hva er det som gir deg energi?

– Samhandling med kompetente og engasjerte folk og den følelsen av å oppnå gode resultater i samarbeid med et team, gir meg masse inspirasjon. Jeg har vært heldig og fått mye ansvar og muligheter opp igjennom, og kan faktisk ikke huske at jeg har våknet en dag og ikke gledet meg til å gå på jobb.

Hvorfor Kongsberg Innovasjon?

– Jeg har fulgt bedriften i mange år og har god kjennskap til Kongsberg Innovasjon gjennom blant annet omstillingsmotoren og hvordan inkubatoren fungerer. Etter 10 år i Kongsberg Terotech og med en passion for nyskaping, er jeg klar for nye utfordringer og mål, forteller Jarle. – I ryggsekken har jeg lang erfaring innenfor olje og gass, produksjon, og utvikling, som er erfaringer som vil komme godt med i den nye jobben og spennende arbeid med grønn industri, autonomi, hydrogen og batteri og fornybar energi.

Sammen med Jarle kan vi bidra enda sterkere til å skape vekst i små og store bedrifter, spesielt når vi nå er på full fart inn i fremtidens digitalisering. Vi er glade for at Jarle har startet opp hos oss i Kongsberg Innovasjon og er med på å styrke teamet med sin allsidige kompetanse, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

 

Hjelper Kongsbergindustrien med nye produksjonsmetoder

/i , , , /av

Kongsberg Innovasjon leder ReThink – et nasjonalt testsenter som skal sikre industrien på Kongsberg kompetanse om additiv produksjon. Nå har testsenteret fått, Digitread, med på laget. Selskapet skal bidra med verktøy og til å utvikle ny metodikk.

Denne saken ble først publisert på: digitread.com

Tradisjonelle produksjonsmetoder består gjerne av prosesser der materialer støpes, valses eller stanses ut før de enkelte komponentene settes sammen og blir til nye produkter. Additiv produksjon derimot, betyr å legge materialer lag på lag, som for eksempel når noe 3D-printes. Additive produksjonsmetoder gjør det mulig å produsere produkter man ikke kunne skape tidligere, nettopp fordi konstruksjonen bygges opp lagvis. Til tross for at kunnskapen om additiv produksjon har blitt bedre og prisene på 3D-printere har gått ned, har man enda ikke klart å utnytte denne teknologien i særlig grad industrielt. Det er få produkter vi omgir oss med som er tilvirket på denne måten.

Lars Lyshaug, Kongsberg Klyngen

Vil ha kunnskap

– Vi ser at additiv produksjon og tilvirkningsteknologi er et tog vi gjerne vil hoppe på fordi vi vil henge med i utviklingen som kommer. Det er viktig at industrien vår kan ta ut nytteeffektene av det, sier Lars Lyshaug i Kongsberg Innovasjon. Han leder prosjektet hvor bedriftene i Kongsberg Klyngen har gått sammen om å etablere et testsenter hvor de skal bygge opp kompetanse om hvordan nye moderne designverktøy, tilpasset additiv produksjon, kan tilføre industrien verdier.

– Derfor er vi ute etter å lære mer om radikal ny design og om hvordan komponenter og produkter kan fremstilles på helt nye måter enn de tradisjonelle måtene vi benytter i dag, fortsetter han.

Nye utfordringer krever nye tankesett

En omlegging til additiv produksjon vil kreve endringer i hvordan man er organisert, hvordan komponenter designes og om hvordan man tenker og utnytter de ulike løsningene for å dra nytte av alle mulighetene. At endring er nødvendig forklarer administrerende direktør i Digitread, Magnus Normann, på følgende måte:

– Hvis vi for eksempel tar utgangspunkt i deler som 3D-printes, så må delene herdes. Imidlertid kan herdeprosessen føre til at materialene blir bøyd. Dermed kan det hende at vi må designe noe som er bøyd for at det ferdige sluttproduktet skal bli rett. Dette betyr med andre ord at designeren må inneha spesielle kunnskaper om materialer og ta helt andre hensyn når noe skal designes for additiv produksjon, enn når han designer noe for andre produksjonsmetoder.

– Tidligere måtte vi legge stor vekt på selve produksjonen man skulle benytte når et produkt ble designet. Det måtte tas hensyn til om det skulle støpes, eller kanskje freses. Det blir mindre viktig å ta slike hensyn med additiv produksjon. I dag snakker vi om topologioptimalisering, en metode hvor vi lar designverktøyene optimalisere formen i forhold til hvilken funksjon som produktet skal utføre, forklarer Normann.

Enkelt forklart er det systemene som genererer den aller beste formen og som tar hensyn til spesifikasjoner som vektbelastning, trykk og temperaturer som produktet må tåle. Den enorme datakraften som finnes i datasystemene, kan bidra til å skape organiske former som er perfekte til å løse produktets funksjon og sørger for at topologien i produktet blir optimalt. En slik utvikling krever ikke bare gode tekniske verktøy. Vi trenger også at designerne tilegner seg nye kunnskaper, og adapterer en ny metodikk.

– For når produksjonsmåtene endres, må også designmetodikken forandres, tilføyer han.

Et samarbeidsprosjekt

Avtalen mellom Kongsberg Klyngen og Digitread ble gjort mot slutten av fjoråret. Det er snakk om et løpende samarbeid som innebærer at Kongsberg Klyngen får tilgang til Siemens markedsledende designverktøy, og i tillegg bidrar Digitread med personell som skal hjelpe dem med å utvikle metodikk og arbeidsmetoder som setter industrien i stand til å lykkes.

– For oss har det vært viktig å plukke ut leverandører som er langt fremme rent teknologisk og som er opptatt av mer enn å bare selge programvare. Leverandører som ønsker å finne de beste løsningene og er samarbeidsorienterte. Valget falt også på Digitread, og Siemens’ programvare, fordi de leverer verktøy som industrien enten benytter delvis eller fullt ut i dag, sier Lars Lyshaug.

På testsenteret skal industrien kjøre prosjektene sine med bistand fra all kompetansen som senteret kan tilføre, blant annet gjennom samarbeidet med Digitread. Målet er at bedriftene deretter kan ta med seg erfaringene tilbake til egen virksomhet og videreutvikle teknologien og metodikken der.

– Vi er glade for dette samarbeidet og ser frem til å hjelpe industrien med verktøy som setter dem i stand til å designe på en måte som egner seg for additiv produksjon. Med den riktige metodikken tror jeg vi kan øke effektiviteten i norsk industri betraktelig. Det er viktig sett i forhold til den internasjonale konkurransen og er svært viktig for industrien på Kongsberg, understreker Normann.

Perspektivet er langsiktig

Kongsberg Klyngen har et langsiktig perspektiv på testsenteret og fra Senteret for Industrivekst (SIVA), har klyngen søkt om midler gjennom programmet Norsk Katapult:

– Hvis vi får disse midlene vil vi få en helt annen økonomisk ryggrad til å løfte prosjektet vårt. Vi samarbeider blant andre også med Manufacturing Technology Catapult Center på Raufoss, med Sintef og med Future Materials Catapult Center i Grimstad. Summen av alle disse faktorene kan løfte oss til et nivå der nedslagsfeltet vårt ikke bare blir lokalt, men nasjonalt, forklarer Lyshaug.

– Akkurat nå er vi inne i en oppstartsfase der vi arbeider med fire helt konkrete prosjekter som vi gransker for å finne ut om egner seg for topologioptimalisering og additiv design. Deretter går vi over i neste utviklingsfase, og den regner vi med å komme i gang med i løpet av våren, avslutter Lyshaug.

OM KONGSBERG KLYNGEN

  • NCE Systems Engineering, eller Kongsberg Klyngen, er et «Norwegian Centre of Expertise» med kjernekompetanse innen systems engineering
  • Klyngen består av en rekke høyteknologiske bedrifter med verdensledende markedsposisjoner i mange bransjer
  • Bedriftene i Kongsberg Klyngen er svært innovative og bruker cirka tre milliarder norske kroner hvert år til forskning, utvikling og innovasjon
  • Siden 2006 har NCE Systems Engineering hatt status som en global kompetanseklynge og virksomheten er en integrert del av Kongsberg Innovasjon

Kongsberg tar lead på ny AR-teknologi

/i , , , /av

Kongsberg industrien, er blant de aller første i verden til å ta i bruk ny AR (Augmented Reality) teknologi.

Kongsberg Innovasjon fikk være med når de største teknologibedriftene i Kongsberg fikk utlevert sine splitter nye AR briller – Hololens2 i K-Tech sine lokaler. Jarle Gjøsæther, General Manager hos Kongsberg Terotech AS sammen med Per Olve Tobiassen, kompetansemegler fra Spin-On AS, holdt en spennende introduksjon om hvordan brillen fungerer og viste hvilke muligheter som foreligger ved å utnytte teknologien ytterligere.

Brillen lar oss utføre oppgaver på en helt annen måte enn det vi har gjort noen gang tidligere, sier Gjøsæther. Ved å implementere korrekt digital kompetanse direkte på produksjonsutstyret, vil man nå kunne utføre jobben raskt og effektivt, sier han.

AR brillen – et opplæringsverktøy

Et typisk bruksområde for AR brillen, er fjernsupport i feilsøking på en maskin. Her kan en tekniker få direkte veiledning og støtte av for eksempel teknisk avdeling og maskinleverandøren, samtidig som han har hendene fri til å utføre arbeidet.

Samhandlingen mellom nyansatt og hvordan utføre en konkret jobb, vil også være et behov som AR teknologien kan effektivisere. Gjennom å bli guidet i brillen, samtidig som man ser den virkelige verden, blir arbeidsoppgaver utført med nøyaktig presisjon og med en trygghet om at alt gjøres helt riktig.

Se filmen om hvordan AR brillen fungerer her!

Kongsberg Industrien tester ut AR teknologien

Brillene har blitt testet av både K-Tech, GKN, TechnipFMC, Kongsberg gruppen, Semcon, K-Tech, Universitetet i Sørøst-Norge og Kongsberg Terotech, som alle er aktører i bedriftsnettverket. Kongsberg Terotech har utført flere AR tester på noen av sine ingeniører. I den første testen, ble ingeniørene satt til å løse oppgaver de aldri hadde gjort før, kun ved hjelp av brillen som manual.

De utførte senere en morsom test internt ved at de la inn en bruksanvisning på hvordan man trakter kaffe. Svein-Aage Opsal, Program Manager hos TechnipFMC, skulle deretter løse oppgaven ved hjelp av instrukser og veiledning fra AR brillen. Resultatet ble perfekt kaffe basert på korrekt data og mengde.

TechnipFMC og K-tech har testet ut brillene og har allerede investert i 20 par for videre bruk innen design, grafisk utvikling, opplæring og salgsstøtte. Felles for tilbakemeldingene, er at denne teknologien har uante muligheter og kan blant annet bidra til å effektivisere mange interne og eksterne prosesser.

Teknologi basert på virkelighetsdata

Teknologien kombinerer faktiske omgivelser i en fysisk verden med virtuelt digitalt tilleggsinnhold. Industrien ser store muligheter i denne teknologien, som kan ha en stor kommersiell global interesse. AR kan være nøkkelen til mer effektiv og bærekraftig næringsutvikling med høynet sikkerhet, bedre digital kommunikasjon, formidlingsevne og bedre kvalitet. Disse kvalitetene utløste en motivasjon hos Kongsberg Innovasjon når AR og bedriftsnettverket og ble etablert for en tid tilbake. Bedriftene så mange muligheter for samhandling og videre utvikling i form av deling av ny kunnskap om ny teknologi.

Ved å dele kompetanse og erfaring, vil bedriftene ha et bedre grunnlag til å ta avgjørelser som vil forbedre dagens måte å jobbe på, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder hos Kongsberg Innovasjon.

Mange bruksområder

I industrisammenheng kan AR brillen være til stor hjelp for å utføre spesielle oppgaver via brukerveiledning og visualisering. Den kan også være til stor nytte for skoleelever med skrive- og lesevansker. Elevene kan lære seg nye ting ved å høre en fortelling samtidig som den visualiseres. På denne måten vil elevene få med seg informasjon på lik linje som alle andre – tilpasset seg og sitt behov ved å lytte, se og lære. I spill verden benyttes virtuelle lag som en effekt hvor en ekte verden kombineres med for eksempel virtuelle figurer som i dataspillet Pokémon.

Gjøsæther tror at AR-teknologien vil bli den neste store utviklingen innenfor vår digitale hverdag. Den vil komme til å endre måten vi tenker og jobber på, og vil sette store spor i fremtiden. Har du lyst til å forstå og utvikle mulighetene, bør du kjøpe og teste ut brillen, smiler han energisk.

Selskapene som inngår i bedriftsnettverket

Aktører i bedriftsnettverket er TechnipFMC, Semcon, GKN, Kongsberg Terotech, Kongsberg Innovasjon, K-tech, og Kongsberg Gruppen med divisjonene Kongsberg Defence and Aerospace, Kongsberg Maritime og Kongsberg Aerostructurs. I tillegg er skolene i Kongsberg koblet inn mot prosjektet for erfaringsdeling. Disse er Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Fagskolen Tinius Olsen, Vitensenteret som representerer grunnskolen og Kongsberg Videregående skole. Nettverket vil også være åpent for andre selskaper som ønsker deltagelse.

Deltagerne som representerer samarbeidspartnerne, har nøkkelroller i egen bedrift og et ansvar for å holde seg oppdatert og videreutvikle kunnskapen om AR-teknologien. Dette gjør at det er kort vei fra idé til strategisk avgjørelser.

 

Arrangementer

Nordic EV Summit 2021

/i /av

Her kan du blant annet lære mer om bærekraftig batteriproduksjon.

Kongsberg Klyngen skal delta på Nordic EV Summit  sammen med flere spennende bedrifter. Besøk oss på paviljongen til Innovasjon Norge for en prat. Vi er på plass på onsdag fra 11-13 og torsdag fra 0900-1100.

Håper vi ses.

Les mer og meld deg på her

 

 

webinar: En bærekraftig verdikjede for batteriproduksjon

/i /av

Hvordan kan Norge bidra til bærekraft i hele verdikjeden for batteriproduksjon?

Kongsberg Klyngen ønsker i samarbeid med Kongsberg Kommune, Kongsberg Næringsforum og Kongsberg Innovasjon velkommen til webinar!

Kongsberg Klyngen er en kompetanseklynge bestående av en rekke industriselskaper som opererer fra «subsea to outer space», og har sitt utspring i den høyteknologiske industrien på Kongsberg med kjernekompetanse innen systems engineering.

I webinaret setter vi fokus på Norges bidrag til en bærekraftig verdikjede for batteriproduksjon, og hvilke ringvirkninger og økosystemer produksjonen kan gi. Det er mange spennende initiativ innen Norsk batteriproduksjon om dagen, og i løpet av webinaret blir du kjent med flere av disse.

Batterier vil være en viktig del av den fremtidige energiverdikjeden sammen med blant annet hydrogen og havvind. Hvordan sikrer vi bærekraft i hele verdikjeden, fra råvarer til resirkulering? Hva gjør at Norge kan utmerke seg med tanke på å utvikle en bærekraftig produksjon?

Meld deg på webinaret å få med spennende samtaler med blant annet Lars Petter Maltby fra Eyde Innovation Centre, Bård Karlsen fra Morrow Batteries, Jan-Olaf Willums fra ZEM, Guro Knapstad fra Glitre Energi, Fredrik Andresen fra Hydrovolt og Per Holdø  Prosess21.

Dato: Fredag 16. april fra 0900-1100

Klikk her for påmelding!