Innlegg

Kongsberg imponerer regjeringen med industripiloten

/i , , /av

Besøk fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og finansminister Jan Tore Sanner. Her fra industri 4.0 labben hos Fagskolen på Krona.

 

I november bevilget regjeringen 10 millioner kroner til et kompetanseløft for Kongsbergindustrien. Både forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og finansminister Jan Tore Sanner besøkte Kongsberg og Krona sist uke for å høre hvordan det har gått med Industripilot Kongsberg.

 

Representanter fra USN, Fagskolen, NAV, TechnipFMC, Kongsberg Gruppen, GKN Aerospace, Kongsberg Innovasjon og Kongsberg Næringsforum var til stede på Krona for å ta imot de to ministerne som var på besøk i Kongsberg.

Willy Holdahl som er leder for industrilederforum i Kongsberg, fortalte om hvordan samarbeidet i Kongsbergindustrien fungerer og hvordan vi jobber sammen for å møte det grønne skiftet.

– Industripilot Kongsberg er en del av løsningen, sier han, og utdyper: – Bedriftenes integrering med Fagskolen og USN og hvordan akademia er koblet direkte på prosjekter, er med på å styrke og bygge spisset kompetanse etter behov. Dette er helt avgjørende for å styrke vår nasjonale og internasjonale konkurranse og lykkes med å utvikle ny grønn industri, sier han.

Industripilot Kongsberg er et samarbeid mellom en rekke aktører: fra industri og næringsliv til kommune, universitet og fagskole. Industripiloten handler om å sørge for konkurransekraft og langsiktig bærekraft for norsk industri. Gjennom ulike kompetansehevingstiltak og strategiske utviklingsprosjekter jobber Kongsberg med å sikre omstilling til blant annet industri 4.0.

Les mer om Industripilot Kongsberg her: https://www.kongsberg.no/jobbe/industripilot-kongsberg/

 

Står samlet om å styrke industrikompetansen

Det siste året har industrien i Kongsberg stått mer samlet enn aldri før. De har diskutert både utfordringer og nye muligheter som bør satses på for å beholde og styrke industrikompetansen både nasjonalt og internasjonalt. Hver måned har industrien og utdanningsmiljøer i Kongsberg satt seg ned for å diskutere ressurser og behov.

– Vi ser at vårt tette samarbeid gjør at spindelvevet danner nye tråder og samtidig gjør det mulig for oss å skape og se det store bildet, forteller Wivi-Ann Bamrud, daglig leder i Kongsberg Næringsforum.

– Etter- og videreutdanning må kobles opp mot digitaliseringsprosjekter i industrien for  sikre økt lønnsomhet. Dette er en forutsetning for å kunne omstille bedrifter for å levere løsninger inn mot  det grønne skiftet, sier Svein-Olav Torø som er daglig leder i Kongsberg Innovasjon. Små og mellomstore bedrifter er avhengig av at de store selskapene går foran, og virkemiddelapparatet må i større grad bidra med risikoavlastende finansiering i industrielle utviklingsprosjekter, forteller han.

 

Jarle Gjøsæther, leder Kongsberg Klyngen, Elisabeth Syverud, instituttleder USN, Svein-Olav Torø, daglig leder, Kongsberg Innovasjon.

 

Siden industripiloten ble til, har Kongsberg Innovasjon, som fasiliterer Kongsberg Klyngen, jobbet aktivt med Industripilot Kongsberg. Som kompetanseklynge, har Kongsberg Klyngen, hatt ansvar for å kartlegge hvilke utviklings- og omstillingsprosjekter industrien har behov for å jobbe videre med.

En del av dette arbeidet i klyngen har ført til at det nå satses på å utvikle et nasjonalt test- og kompetansesenter hvor flere aktører samles. Her kan både akademia og industrien fortsette deres samarbeid om å etablere kurs og bygge kompetanse som er tilpasset fremtidens nye arbeidsplasser.

Kompetansesenteret er i en etableringsfase og Kongsberg Klyngen arbeider med å lande lokasjon og bygg.

 

Imponert over hva Kongsberg har fått ut av Industripiloten

 

Willy Holdahl, leder industrilederforum, forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, Svein-Olav Torø, daglig leder, Kongsberg Innovasjon.

 

– Da det ble gitt 10 millioner kroner til Industripilot Kongsberg, var dette unikt for Kongsberg i forbindelse med etterutdanning under pandemien. Når jeg ser i dag hva de har fått ut av det, er det ganske oppsiktsvekkende, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Asheim sa at selv om Industripilot Kongsberg ikke fikk de 100 millionene de ønsket til å følge opp, bør det være muligheter likevel.

Industripiloten er et prosjekt med mål om å sikre utvikling og fremtidig vekst for alle med tilknytning til Kongsberg-miljøet. Det er som nevnt henvist til å søke støtte fra eksisterende ordninger.

– Når vi nå jobber med å danne et nasjonalt kompetansesenter for høyere yrkesfaglig utdanning, er dette et skritt i retning av den nasjonale satsingen for å møte behovene for fremtiden, sier han.

 

Les mer om ministerbesøket i Laagendalsposten: https://www.laagendalsposten.no/kongsberg-industrien-med-klart-budskap-vi-har-losningene/s/5-64-1022475

 

Kongsberg Klyngen går for GULL

/i , /av

Kongsberg Klyngen er nå i sluttspurten av å sertifisere seg på høyeste nivå i EU, og håper på å oppnå gullstatus fra ESCA (det europeiske sekretariatet for klyngeanalyser). 

Kongsberg Klyngen er lokalisert i Kongsberg i Viken Fylkeskommune. Klyngen ble tildelt NCE-status fra 2006 til 2016 og ble utpekt som en «nasjonal omstillingsmotor» innenfor klyngeprogrammet i 2017. Kongsberg Innovasjon har siden 2016 fasilitert Kongsberg Klyngen og industrilederforum har fungert som en styringsgruppe for klyngeaktiviteten. Kongsberg Klyngen har gjennom industrilederforum og i samarbeid med kommunen etablert industriplanen 2030 som førende strategidokument.

Kongsberg Klyngen har sitt utspring fra den høyteknologiske industrien på Kongsberg som er en av Norges ledende teknologimiljøer og er en industridrevet kompetanseklynge som består av en rekke medlemmer og industrier som operer fra subsea til verdensrom. Kongsberg Klyngen skal koble sammen industri og akademia i en aktiv delingsarena som akselererer utvikling av nye verdikjeder og bærekraftige løsninger.

Som en moden klynge med 10 år i klyngeprogrammet, Norwegian Centres of Expertice (NCE), sikter vi nå mot EUs høyeste status for næringsklynger. Dette er et viktig skritt på veien videre i å løfte Kongsberg Klyngen. Vi krysser fingrene for at vi får en positiv tilbakemelding slik at vi kan bistå medlemmer med søknader, spennende prosjekter og global vekst, sier Gjøsæther.

Den siste tiden har klyngen vært i en prosess med å formalisere og vise frem hvilke medlemmer som tilhører klyngen. Dette er en viktig milepel i selve prosessen for å kunne delta i sertifisering om ESCA gullstatus. Formålet med denne evalueringen er å bidra til å videreutvikle og forsterke samhandlingen mellom aktørene i Kongsberg Klyngen for internasjonal skalering og vekst.

GOLD Label er en garanti for at klyngen driver profesjonelt og i henhold til en klar strategi, til det beste for våre medlemmer og samarbeidspartnere, forteller Gjøsæther.

Klynger som sertifiserer seg i henhold til den europeiske ordningen holder høyt internasjonalt nivå når det gjelder drift og utvikling av klyngen.

Planer og prosjekter fremover

Forskning, innovasjon og ny teknologi skal bidra til å omstille Norge i det grønne skiftet, et skifte hvor Kongsberg Klyngen skal ta en nasjonal rolle. Kongsberg Klyngen har fått støtte til å jobbe videre med Industri 4.o, Industripilot Kongsberg, grønn plattform og et Nasjonalt Test og kompetanse senter. Ny grønn industri vil gi store muligheter for norske bedrifter, for Kongsberg og for en grønnere global fremtid. For at vi skal lykkes i denne jobben, er det avgjørende at industri og selskapene samarbeider og deler kompetanse på tvers.

Vi er veldig glade for å kunne være med på denne satsningen og ser frem til å fortsette reisen sammen med våre medlemmer, sier Gjøsæther. – Det er mange muligheter og spennende prosjekter som vi kan jobbe med fremover, avslutter han.

 

 

KONGSBERG og ReThink samarbeider om innovativt mulighetsstudie for satellittmekanismer

/i , , , /av
Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) utvikler fremtidens mekanismer for å bevege antenner ombord på satellitter. Det stilles stadig strengere krav til lavere vekt, raskere bevegelse og mer presis pekenøyaktighet, samtidig som pris og ledetid skal reduseres.

Programområdet for Space Mechanisms har lang erfaring med design, sammenstilling og test av mekanismer for antennepeking og rotasjon av solcellepanel på satellitter. Den største kunden er European Space Agency (ESA) og produktene inngår i de viktigste programmene for jordobservasjon, meteorologi og vitenskap.

I dag benyttes det i stor grad tradisjonelle produksjonsmetoder med vel etablerte og kvalifiserte prosesser for fremstilling av strukturdeler. For å være markedsledende i fremtiden vil man på lik linje med i dag være avhengig av å utvikle produkter som yter bedre enn konkurrenten, men som samtidig har en konkurransedyktig pris og kortere ledetid. Dette krever nye tankesett.

– Det ble raskt tydelig at det nye antennekonseptet med større antenneflater var en kandidat for å vurdere alternativ produksjonsmetode. Fremtidige ytelseskrav for Antenna Pointing Mechanisms (APM) er ekstreme og jeg var bekymret for at det ville være svært utfordrende og kostdrivende å komme frem til en akseptabel løsning gitt vår nåværende designmetodikk og kapabilitet, forteller Johan Mürer, Produktsjef for Antenna Pointing Mechanisms.

Johan Mürer tok kontakt med Peder August Aune og Christer Kobbevik Oldeide, begge Technical Leads i ReThink for å se på potensiale for å optimalisere design og produksjonsmetode for det nye antennekonseptet med tanke på vektreduksjon.

ReThink bidrar til nytenking av produktutvikling

ReThink er et nasjonalt kompetansesenter i Kongsberg med fokus på produkt- og systemdesign innen Additive Manufacturing. Det er Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Kongsberg Automotive og GKN Aerospace som står bak etableringen av senteret. ReThink er et prosjekt i Kongsberg Klyngen og er lokalisert hos Kongsberg Innovasjon.

Additive Manufacturing er et samlebegrep for produksjonsteknologier, hvor produktet bygges lagvis opp av ulike materialer. En positiv effekt er også at det gir en bedre utnyttelse av materialet som bidrar til en bærekraftig produksjon. Additive produksjonsmetoder gjør det mulig å produsere produkter man ikke kunne skape tidligere, nettopp fordi konstruksjonen bygges opp lagvis.

– Det har vært veldig spennende og lærerikt å bruke design for Additive Manufacturing til å ta frem en mulighetsdemonstrator for romindustrien. Vi valgte å se på redesign av 4 komponenter fra et potensielt fremtidig APM-design – begge antennespeilene samt to andre strukturelle sub-komponenter. Deretter tok vi i bruk ReThink sin designmetodikk og digitale verktøy og brukte spesifikt topologioptimalisering for å skape et optimalt nytt design for hver av komponentene, forteller en entusiastisk Peder August Aune.

Etter i underkant av 6 uker, presenterte ReThink et imponerende resultat av demonstratoren som viste hele 40% vektreduksjon og mer enn 100% økning i stivhet til vekt (spesifikk stivhet).

Både vekt og stivhet er viktige egenskaper for komponenter til satellitter for å kunne tåle den enorme påkjenningen av vibrasjon ved oppskyting til jordbanen satellitten skal befinne seg i. Vekten er en stor kostdriver for oppskyting.

Resultatet ble presentert til stor kollektiv entusiasme fra både ReThink og KDA.

– Som et fullstendig og endelig bevis på metodikkens gjennomførbarhet har vi printet ferdige prototyper i høystyrke aluminium hos en ledende samarbeidspartner på AM for space og aerospace, APWORKS i Tyskland. Resultatet gir et organisk og slankt, høyst delikate utseende med ekstremt tynne materialtykkelser. Men vi kan forsikre, gjennom avanserte analyseresultater, at delene uten problemer vil tåle en utskytning, sier Christer Kobbevik Oldeide, Technical Lead i ReThink.

– For dette prosjektet har vi faktisk valgt å legge oss på en konservativ linje og det er dermed mulig å forbedre ytelsen ytterligere, legger Aune til.

Åpner opp store muligheter for fremtiden

Mulighetsstudie har blitt forelagt ESA som var svært positive til det gode resultatet som er oppnådd med særdeles få timer. ESA har i dag støtteordninger for teknologimodninger og utvikling av produkter og oppfordrer KDA til videre arbeid innenfor AM.

Det gjenstår fortsatt en god del arbeid for å kvalifisere romfartsprodukter som består av komponenter utviklet ved hjelp av AM. Konkret vil det være behov for å sikre produksjonsmetoden for stabil kvalitet samt få ned stykkpris og etterbehandling av delene for å oppnå riktig overflatefinhet og toleranser. Dette er en investering som må tas før KDA kan tilby APM med 3D-printing.

– ReThink er svært stolte og glade for muligheten til å bidra med kompetanse til et prosjekt med så krevende tekniske utfordringer som satellitteknologien til Kongsberg Defence & Aerospace representerer, sier Lars Lyshaug som er daglig leder i ReThink. At vi i samarbeid med prosjektteamet på kort tid har oppnådd ekstreme resultater, viser med all tydelighet potensialet som ligger i denne teknologien, og vi gleder oss til videre samarbeid, sier Lyshaug.

ReThinks utnyttelse av optimaliseringsteknologi i dette tilfelle har skapt interesse også ut over våre egne landegrenser. En av samarbeidspartnerne, Altair, fremhever ReThink som en god samarbeidspartner.

– Det som ReThink har demonstrert i prosjektet for Konsberg Defence & Aerospace viser tydelig at de er i forkant når det gjelder å bruke optimaliseringsdrevet design, sier Joakim Lindholm, Sales Director, Altair. – Denne teknologien vil fortsette å endre spillereglene for mekanisk design, og spiller en stadig viktigere rolle for alle selskaper som ønsker å være ledende innen sitt respektive felt.

– ReThink er uten tvil, en organisasjon som er veldig godt rustet til å hjelpe bedrifter med å oppnå dette. Vi i Altair er stolte av å samarbeide med ReThink slik at de kan fortsette å flytte grensene for hva som er mulig. Vi gleder oss til fortsettelsen, forteller Lindholm begeistret.

Kongsberg Innovasjon styrker staben

/i , /av

Kongsberg Innovasjon er i positiv utvikling og har siden sommeren 2020 styrket sin stab med 7 personer, teamet består nå av totalt 18 personer. Digitalisering, skalering og omstilling er blant fagområdene som blir ytterligere forsterket gjennom flere nye ansatte. Kongsberg Innovasjon har blant annet fått med seg tidligere daglig leder i Kongsberg Terotech, Jarle Gjøsæther, med på laget.

 

Kongsberg innovasjon er en av Norges fremste innovasjonsselskaper innenfor teknologi og industri. Selskapet bidrar til raskere vekst og innovasjon i både nye og allerede etablerte selskaper og samarbeider med verdens ledende industribedrifter, forskningsinstitusjoner og innovasjonsmiljøer.

Jarle Gjøsæther har fått rollen som klynge leder for Kongsberg Klyngen, der han blant annet vil ha ansvaret for aktivitetene i industriklyngen og for omstillingsprogram rettet mot små og mellomstore selskaper. Vi tok en prat med Jarle for å bli litt mer kjent med han og hva han inspireres av.

Hvem er Jarle?

I et småbruk sentralt på Darbu, med kort avstand til både tog, butikk og skole, finner du Jarle Gjøsæther. Han er en rolig, men samtidig engasjert mann med mye på hjerte og full av energi.

Jarle kjenner Kongsberg industrien svært godt og har et stort nettverk i byen. Opprinnelig kommer han fra Stord.

Fra Stord til Kongsberg

Det hele startet med en lærlingekontrakt som ble til to mastere, en sivilingeniør og en MBA. – Etter gode karriereråd fra Statoil så anbefalte alle mine lærere å studere i Kongsberg, sier Jarle. For meg var Kongsberg en ganske ukjent plass, men som både hadde gode studiemuligheter og store konkurransedyktige teknologi selskaper. Jeg begynte studier på kongsberg i 1989 og fikk etter det jobb i Dresser-Rand, og har bodd her siden, forteller han.

Gjøsæther har lang erfaring i fra flere forskjellige teknologiselskaper i Kongsberg deriblant Det Norske Myntverket, Kongsberg Maritime og Kongsberg Terotech.

– Det var en utrolig aktiv og spennende tid i Dresser-Rand med mye reiser rundt om i hele verden som «serviceingeniør», sier Jarle. – Jeg opplevde mye og fikk med meg erfaringer som jeg tar med meg resten av livet. Etter noen år med reiseaktivitet og ingeniørtjenester for ettermarkedet i Dresser-Rand, ønsket jeg å jobbe med produksjon. – Veien gikk da videre til en ny og spennende jobb på Det Norske Myntverket i Kongsberg.

Hva er det mest spennende du har jobbet med tidligere?

– Det er flere historier som kan nevnes her, men tiden i Dresser Rand som service representant var veldig spennende og lærerik. Perioden på Kollnes sitt gassanlegg (Equinor) hvor vi var aktivt med og startet opp kompressorene som åpnet opp for gass eksport til Europa var en stor erfaring. Å åpne den siste ventilen som førte gass ut til Europa med et lite tastetrykk føltes stort. – Jeg kjente på et ekstremt press på at alt skulle gå bra. Det var mange mennesker som var involvert og prosjektet skapte stort engasjement, forteller Jarle. Det viste seg at kvaliteten på gassen ikke var optimal, og jeg gikk til sjefen og fortalte at den måtte forbedres.

– Her var jeg relativt ung og sto foran topplederen og ba han stoppe produksjonen i minst 24 timer for å få ut fuktigheten av gassen. En avgjørelse som vi alle visste ville være ekstremt kostbar men helt nødvendig.

Hva er det som gir deg energi?

– Samhandling med kompetente og engasjerte folk og den følelsen av å oppnå gode resultater i samarbeid med et team, gir meg masse inspirasjon. Jeg har vært heldig og fått mye ansvar og muligheter opp igjennom, og kan faktisk ikke huske at jeg har våknet en dag og ikke gledet meg til å gå på jobb.

Hvorfor Kongsberg Innovasjon?

– Jeg har fulgt bedriften i mange år og har god kjennskap til Kongsberg Innovasjon gjennom blant annet omstillingsmotoren og hvordan inkubatoren fungerer. Etter 10 år i Kongsberg Terotech og med en passion for nyskaping, er jeg klar for nye utfordringer og mål, forteller Jarle. – I ryggsekken har jeg lang erfaring innenfor olje og gass, produksjon, og utvikling, som er erfaringer som vil komme godt med i den nye jobben og spennende arbeid med grønn industri, autonomi, hydrogen og batteri og fornybar energi.

Sammen med Jarle kan vi bidra enda sterkere til å skape vekst i små og store bedrifter, spesielt når vi nå er på full fart inn i fremtidens digitalisering. Vi er glade for at Jarle har startet opp hos oss i Kongsberg Innovasjon og er med på å styrke teamet med sin allsidige kompetanse, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

 

Hjelper Kongsbergindustrien med nye produksjonsmetoder

/i , , , /av

Kongsberg Innovasjon leder ReThink – et nasjonalt testsenter som skal sikre industrien på Kongsberg kompetanse om additiv produksjon. Nå har testsenteret fått, Digitread, med på laget. Selskapet skal bidra med verktøy og til å utvikle ny metodikk.

Denne saken ble først publisert på: digitread.com

Tradisjonelle produksjonsmetoder består gjerne av prosesser der materialer støpes, valses eller stanses ut før de enkelte komponentene settes sammen og blir til nye produkter. Additiv produksjon derimot, betyr å legge materialer lag på lag, som for eksempel når noe 3D-printes. Additive produksjonsmetoder gjør det mulig å produsere produkter man ikke kunne skape tidligere, nettopp fordi konstruksjonen bygges opp lagvis. Til tross for at kunnskapen om additiv produksjon har blitt bedre og prisene på 3D-printere har gått ned, har man enda ikke klart å utnytte denne teknologien i særlig grad industrielt. Det er få produkter vi omgir oss med som er tilvirket på denne måten.

Lars Lyshaug, Kongsberg Klyngen

Vil ha kunnskap

– Vi ser at additiv produksjon og tilvirkningsteknologi er et tog vi gjerne vil hoppe på fordi vi vil henge med i utviklingen som kommer. Det er viktig at industrien vår kan ta ut nytteeffektene av det, sier Lars Lyshaug i Kongsberg Innovasjon. Han leder prosjektet hvor bedriftene i Kongsberg Klyngen har gått sammen om å etablere et testsenter hvor de skal bygge opp kompetanse om hvordan nye moderne designverktøy, tilpasset additiv produksjon, kan tilføre industrien verdier.

– Derfor er vi ute etter å lære mer om radikal ny design og om hvordan komponenter og produkter kan fremstilles på helt nye måter enn de tradisjonelle måtene vi benytter i dag, fortsetter han.

Nye utfordringer krever nye tankesett

En omlegging til additiv produksjon vil kreve endringer i hvordan man er organisert, hvordan komponenter designes og om hvordan man tenker og utnytter de ulike løsningene for å dra nytte av alle mulighetene. At endring er nødvendig forklarer administrerende direktør i Digitread, Magnus Normann, på følgende måte:

– Hvis vi for eksempel tar utgangspunkt i deler som 3D-printes, så må delene herdes. Imidlertid kan herdeprosessen føre til at materialene blir bøyd. Dermed kan det hende at vi må designe noe som er bøyd for at det ferdige sluttproduktet skal bli rett. Dette betyr med andre ord at designeren må inneha spesielle kunnskaper om materialer og ta helt andre hensyn når noe skal designes for additiv produksjon, enn når han designer noe for andre produksjonsmetoder.

– Tidligere måtte vi legge stor vekt på selve produksjonen man skulle benytte når et produkt ble designet. Det måtte tas hensyn til om det skulle støpes, eller kanskje freses. Det blir mindre viktig å ta slike hensyn med additiv produksjon. I dag snakker vi om topologioptimalisering, en metode hvor vi lar designverktøyene optimalisere formen i forhold til hvilken funksjon som produktet skal utføre, forklarer Normann.

Enkelt forklart er det systemene som genererer den aller beste formen og som tar hensyn til spesifikasjoner som vektbelastning, trykk og temperaturer som produktet må tåle. Den enorme datakraften som finnes i datasystemene, kan bidra til å skape organiske former som er perfekte til å løse produktets funksjon og sørger for at topologien i produktet blir optimalt. En slik utvikling krever ikke bare gode tekniske verktøy. Vi trenger også at designerne tilegner seg nye kunnskaper, og adapterer en ny metodikk.

– For når produksjonsmåtene endres, må også designmetodikken forandres, tilføyer han.

Et samarbeidsprosjekt

Avtalen mellom Kongsberg Klyngen og Digitread ble gjort mot slutten av fjoråret. Det er snakk om et løpende samarbeid som innebærer at Kongsberg Klyngen får tilgang til Siemens markedsledende designverktøy, og i tillegg bidrar Digitread med personell som skal hjelpe dem med å utvikle metodikk og arbeidsmetoder som setter industrien i stand til å lykkes.

– For oss har det vært viktig å plukke ut leverandører som er langt fremme rent teknologisk og som er opptatt av mer enn å bare selge programvare. Leverandører som ønsker å finne de beste løsningene og er samarbeidsorienterte. Valget falt også på Digitread, og Siemens’ programvare, fordi de leverer verktøy som industrien enten benytter delvis eller fullt ut i dag, sier Lars Lyshaug.

På testsenteret skal industrien kjøre prosjektene sine med bistand fra all kompetansen som senteret kan tilføre, blant annet gjennom samarbeidet med Digitread. Målet er at bedriftene deretter kan ta med seg erfaringene tilbake til egen virksomhet og videreutvikle teknologien og metodikken der.

– Vi er glade for dette samarbeidet og ser frem til å hjelpe industrien med verktøy som setter dem i stand til å designe på en måte som egner seg for additiv produksjon. Med den riktige metodikken tror jeg vi kan øke effektiviteten i norsk industri betraktelig. Det er viktig sett i forhold til den internasjonale konkurransen og er svært viktig for industrien på Kongsberg, understreker Normann.

Perspektivet er langsiktig

Kongsberg Klyngen har et langsiktig perspektiv på testsenteret og fra Senteret for Industrivekst (SIVA), har klyngen søkt om midler gjennom programmet Norsk Katapult:

– Hvis vi får disse midlene vil vi få en helt annen økonomisk ryggrad til å løfte prosjektet vårt. Vi samarbeider blant andre også med Manufacturing Technology Catapult Center på Raufoss, med Sintef og med Future Materials Catapult Center i Grimstad. Summen av alle disse faktorene kan løfte oss til et nivå der nedslagsfeltet vårt ikke bare blir lokalt, men nasjonalt, forklarer Lyshaug.

– Akkurat nå er vi inne i en oppstartsfase der vi arbeider med fire helt konkrete prosjekter som vi gransker for å finne ut om egner seg for topologioptimalisering og additiv design. Deretter går vi over i neste utviklingsfase, og den regner vi med å komme i gang med i løpet av våren, avslutter Lyshaug.

OM KONGSBERG KLYNGEN

  • NCE Systems Engineering, eller Kongsberg Klyngen, er et «Norwegian Centre of Expertise» med kjernekompetanse innen systems engineering
  • Klyngen består av en rekke høyteknologiske bedrifter med verdensledende markedsposisjoner i mange bransjer
  • Bedriftene i Kongsberg Klyngen er svært innovative og bruker cirka tre milliarder norske kroner hvert år til forskning, utvikling og innovasjon
  • Siden 2006 har NCE Systems Engineering hatt status som en global kompetanseklynge og virksomheten er en integrert del av Kongsberg Innovasjon

Kongsberg tar lead på ny AR-teknologi

/i , , , /av

Kongsberg industrien, er blant de aller første i verden til å ta i bruk ny AR (Augmented Reality) teknologi.

Kongsberg Innovasjon fikk være med når de største teknologibedriftene i Kongsberg fikk utlevert sine splitter nye AR briller – Hololens2 i K-Tech sine lokaler. Jarle Gjøsæther, General Manager hos Kongsberg Terotech AS sammen med Per Olve Tobiassen, kompetansemegler fra Spin-On AS, holdt en spennende introduksjon om hvordan brillen fungerer og viste hvilke muligheter som foreligger ved å utnytte teknologien ytterligere.

Brillen lar oss utføre oppgaver på en helt annen måte enn det vi har gjort noen gang tidligere, sier Gjøsæther. Ved å implementere korrekt digital kompetanse direkte på produksjonsutstyret, vil man nå kunne utføre jobben raskt og effektivt, sier han.

AR brillen – et opplæringsverktøy

Et typisk bruksområde for AR brillen, er fjernsupport i feilsøking på en maskin. Her kan en tekniker få direkte veiledning og støtte av for eksempel teknisk avdeling og maskinleverandøren, samtidig som han har hendene fri til å utføre arbeidet.

Samhandlingen mellom nyansatt og hvordan utføre en konkret jobb, vil også være et behov som AR teknologien kan effektivisere. Gjennom å bli guidet i brillen, samtidig som man ser den virkelige verden, blir arbeidsoppgaver utført med nøyaktig presisjon og med en trygghet om at alt gjøres helt riktig.

Se filmen om hvordan AR brillen fungerer her!

Kongsberg Industrien tester ut AR teknologien

Brillene har blitt testet av både K-Tech, GKN, TechnipFMC, Kongsberg gruppen, Semcon, K-Tech, Universitetet i Sørøst-Norge og Kongsberg Terotech, som alle er aktører i bedriftsnettverket. Kongsberg Terotech har utført flere AR tester på noen av sine ingeniører. I den første testen, ble ingeniørene satt til å løse oppgaver de aldri hadde gjort før, kun ved hjelp av brillen som manual.

De utførte senere en morsom test internt ved at de la inn en bruksanvisning på hvordan man trakter kaffe. Svein-Aage Opsal, Program Manager hos TechnipFMC, skulle deretter løse oppgaven ved hjelp av instrukser og veiledning fra AR brillen. Resultatet ble perfekt kaffe basert på korrekt data og mengde.

TechnipFMC og K-tech har testet ut brillene og har allerede investert i 20 par for videre bruk innen design, grafisk utvikling, opplæring og salgsstøtte. Felles for tilbakemeldingene, er at denne teknologien har uante muligheter og kan blant annet bidra til å effektivisere mange interne og eksterne prosesser.

Teknologi basert på virkelighetsdata

Teknologien kombinerer faktiske omgivelser i en fysisk verden med virtuelt digitalt tilleggsinnhold. Industrien ser store muligheter i denne teknologien, som kan ha en stor kommersiell global interesse. AR kan være nøkkelen til mer effektiv og bærekraftig næringsutvikling med høynet sikkerhet, bedre digital kommunikasjon, formidlingsevne og bedre kvalitet. Disse kvalitetene utløste en motivasjon hos Kongsberg Innovasjon når AR og bedriftsnettverket og ble etablert for en tid tilbake. Bedriftene så mange muligheter for samhandling og videre utvikling i form av deling av ny kunnskap om ny teknologi.

Ved å dele kompetanse og erfaring, vil bedriftene ha et bedre grunnlag til å ta avgjørelser som vil forbedre dagens måte å jobbe på, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder hos Kongsberg Innovasjon.

Mange bruksområder

I industrisammenheng kan AR brillen være til stor hjelp for å utføre spesielle oppgaver via brukerveiledning og visualisering. Den kan også være til stor nytte for skoleelever med skrive- og lesevansker. Elevene kan lære seg nye ting ved å høre en fortelling samtidig som den visualiseres. På denne måten vil elevene få med seg informasjon på lik linje som alle andre – tilpasset seg og sitt behov ved å lytte, se og lære. I spill verden benyttes virtuelle lag som en effekt hvor en ekte verden kombineres med for eksempel virtuelle figurer som i dataspillet Pokémon.

Gjøsæther tror at AR-teknologien vil bli den neste store utviklingen innenfor vår digitale hverdag. Den vil komme til å endre måten vi tenker og jobber på, og vil sette store spor i fremtiden. Har du lyst til å forstå og utvikle mulighetene, bør du kjøpe og teste ut brillen, smiler han energisk.

Selskapene som inngår i bedriftsnettverket

Aktører i bedriftsnettverket er TechnipFMC, Semcon, GKN, Kongsberg Terotech, Kongsberg Innovasjon, K-tech, og Kongsberg Gruppen med divisjonene Kongsberg Defence and Aerospace, Kongsberg Maritime og Kongsberg Aerostructurs. I tillegg er skolene i Kongsberg koblet inn mot prosjektet for erfaringsdeling. Disse er Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Fagskolen Tinius Olsen, Vitensenteret som representerer grunnskolen og Kongsberg Videregående skole. Nettverket vil også være åpent for andre selskaper som ønsker deltagelse.

Deltagerne som representerer samarbeidspartnerne, har nøkkelroller i egen bedrift og et ansvar for å holde seg oppdatert og videreutvikle kunnskapen om AR-teknologien. Dette gjør at det er kort vei fra idé til strategisk avgjørelser.

 

Tester tåleevnen til avanserte 3D-printede komponenter

/i , , , /av

ReThink – Norwegian Advanced Design and Innovation Center, arbeider nå med sitt første prosjekt. Prosjektet har som mål å kartlegge tåleevnen til vibrasjonsfiksturer fremstilt via additiv tilvirkning, også kjent som 3D-printing. Nylig ble en vibrasjonstest gjennomført hos Kongsberg Automotive, et av selskapene som står bak etableringen av ReThink.

– Som et nasjonalt kompetansesenter for design innen additiv tilvirkning er det meget spennende å komme i gang med vårt første prosjekt, sier Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Klyngen.  

– Vi har nå gjennomført en test av et 3D-printet vibrasjonsfikstur, framstilt med topologi optimalisering, for å se om det tåler de store påkjenningene som oppstår under vibrasjonstest av produkter til bilindustrien. Denne testen kommer til å verifisere hvor bra de virkelige testforholdene kan representeres i en datamodell, sier han. 

– Det sentrale er at vi bruker dataverktøy for å simulere alle delprosesser i et utviklingsløp for produkter og komponenter. På den måten vet vi at sluttproduktet møter de spesifikasjonene som produktet skal tilfredsstille, dermed effektiviserer vi utviklingsprosessen, understreker han.

Suksessfull vibrasjonstest

Alle produkter i bilindustrien blir påvirket av vibrasjoner i større eller mindre grad, for eksempel ved transport eller bruk. Vibrasjonstesting benyttes for å kartlegge et produkts evne til å tåle disse vibrasjonene over tid. Det å teste, verifisere og sammenligne det 3D-printede fiksturet og tilhørende enheter med dagens løsninger er en del av ReThink’s mål med prosjektet.

– Vi ser at fiksturet og produkter som er fremstilt via additive tilvirkning er både sterkere og lettere enn de vi har i dag. Dagens verifiseringstest bekreftet dette, sier Christer Kobbervik i Kongsberg Automotive.

– Fiksturet og produktet som fiksturet ble tilpasset for ble stresstestet på den samme måten som vi gjør med dagens løsninger og våre data samstemmer med det vi forutså, legger han til.

Her blir fiksturet, som er fremstilt via 3D-printing testet sammen med de to komponentene som den ble tilpasset for:

Uante muligheter

Kongsbergindustrien har lang erfaring innenfor avansert produksjon og har opparbeidet erfaring med forskjellige materialer og måter å produsere på over tid. Satsingen på design for additive tilvirkning gir helt nye og spennende muligheter.

– Det å kunne produsere ting vi aldri før har kunnet lage, med helt nye egenskaper, raskere, mer effektivt og med nøyaktig presisjon vil ha stor innvirkning på videre utvikling for hvordan vi produserer, forteller Peder A. Aune, Industrial Design Engineer på KDS. – Ved å benytte additiv tilvirkning ligger det ny innovasjon og et uoppdaget marked med uante muligheter, som kun stoppes av fantasien, sier han.

Veien videre

Fremover skal selskapene som tar del i ReThink jobbe videre med å utforske tåleevnen til avanserte 3D-printede fiksturer og andre komponenter og produkter.

– Vi er veldig spent på veien videre og hvilke resultater og data vi får fra verifiserings-prosjektet, sier Lars Lyshaug i Kongsberg Klyngen.

ReThink er et kompetansesenter i Kongsberg som har fokus på produkt- og systemdesign. Det er TechnipFMC, Kongsberg Gruppen, Kongsberg Automotive og GKN Aerospace som står bak etableringen av senteret. ReThink har lokasjon hos Kongsberg Innovasjon som også administrerer senteret.

Satser på digitalt kompetansesenter med ny revolusjonerende teknologi

/i , , , , /av

Bedriftene i Kongsbergklyngen bidrar med betydelige finansielle midler og ressurser til etablering av nasjonalt test og kompetansesenter. Kompetansesenteret skal ha fokus på nye teknologier og digitale verktøy for design av produkter.

Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, GKN Aerospace og Kongsberg Automotive har tegnet en samarbeidsavtale for et nytt digitalt kompetansesenter. Formålet er i første fase å bygge kompetanse innen nye teknologier og digitale verktøy for design av produkter, med additiv tilvirkning som produksjonsmetode. I Additiv tilvirkning lages avanserte tredimensjonale strukturer i metall, plast eller i noen andre materialer i 3D printere.

Senterets hovedfokus vil være å fjerne flaskehalsen mange bedrifter opplever i forbindelse med anvendelse av stadig nye muliggjørende teknologier, nemlig hvordan både store og små bedrifter i praksis skal forberede seg for å utnytte ny teknologi og nye markedsmuligheter.

Ved å involvere universitet, fagskole og lærlingutdanning, vil vi kunne sikre kompetansebygging og videreutdanningstilbud for både fagarbeidere og ingeniører, slik at de kan designe produkter med nye egenskaper ved hjelp av ny teknologi.

Torsdag 26. september var produkteiere og teknologiledere fra partnerne, akademia, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, samt ledende leverandører, samlet til åpning og kick-start av kompetansesenteret.

Med fullsatt sal, presenterte dyktige foredragsholdere en fremtid basert på ny teknologi.

Produksjonssiden – en viktig faktor ved innføring av ny teknologi

Additiv tilvirkning er fremtidens produksjonsmetode som gir nye muligheter for industrien. Teknologien benyttes allerede innenfor helsebransjen, aerospace og forbrukervarer. Eksempelvis kan flymotorer lages betydelig lettere ved å endre designet og benytte en 3D printer ved produksjon av komponentene. Andre eksempler er skreddersydde implantater, prototyper og tilpassede sykkelrammer.

– Det å kunne produsere ting vi aldri før har kunnet lage, med helt nye egenskaper, raskere, mer effektivt med nøyaktig presisjon vil ha stor innvirkning på videre utvikling for hvordan vi produserer, forteller Peder A. Aune, Industrial design engineer KDS DMA.

– Ved å benytte additiv tilvirkning ligger det ny innovasjon og uoppdaget marked med uante muligheter, som kun stoppes av fantasien, sier han.

Kompetansesenter i Kongsberg Teknologipark

Senteret skal hjelpe små og store bedrifter til å ta i bruk, teste, simulere og visualisere nye løsninger i et industrielt miljø. Her vil det være enkel tilgang til ekspertise, utstyr og lokaler som skal bidra til raskere utvikling og økt konkurransekraft både nasjonalt og internasjonalt. Senteret vil bli lokalisert i Kongsberg Teknologipark hos Kongsberg Innovasjon.

Kompetansesenteret – ReThink, er en nasjonal arena, åpent for alle små og mellomstore bedrifter. Senteret vil være klart til bruk i begynnelsen av desember.

– Et digitalt kompetansesenter som dette, med ambisjoner om å ta en nasjonal posisjon innen området, vil legge til rette for ny kompetanse som vil gi store muligheter for Norsk industri. Med Kongsberg-industrien i ryggen og sammen med sterke samarbeidspartnere kan vi nå legge til rette for at prosjekter og initiativer innen dette området kan bli realisert. Derfor er dette et veldig viktig satsningsområde for Kongsberg-industrien, avslutter Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter i Kongsbergklyngen.

For ytterligere informasjon, kontakt:
Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter Kongsbergklyngen.
E-post: lars.lyshaug@k-i.no Mobil: +47 901 40 286

Full gass i omstillingsmotoren

/i , , , /av

Allerede er cirka 50 bedrifter inne i den nasjonale omstillingsmotoren som Kongsberg Klyngen er en del av. Det betyr at en tredjedel av årets målsetting om å inngå avtale med 140 små og mellomstore bedrifter i løpet av 2018 er nådd.

Landingssiden omstillingsmotor.no er lansert, og det er på denne websiden interesserte bedrifter kan melde seg.

I begynnelsen av november 2017 ble det klart at Kongsberg Klyngen er en del av det nasjonale omstillingsprogrammet til Innovasjon Norge. Omstillingsmotoren skal bidra til å få fart på digitaliseringen og øke innovasjonsevnen til små og mellomstore bedrifter. I tillegg til Kongsberg Klyngen, er DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret, NCE iKuben og NCE Smart Energy Markets de fire partnerne i omstillingsmotoren.

I tillegg til denne digitale omstillingsmotoren, er det også en motor knyttet til avansert produksjon (manufacturing). Denne delen av omstillingsprogrammet kjøres av SINTEF Raufoss Manufacturing, på vegne av NCE Raufoss – og har målsetting om å knytte til seg 80 bedrifter i 2018.

Tydelige tiltak

Deltakerne i omstillingsmotoren skal jobbe med tre tydelige tiltak for å øke konkurransekraften i bedriftene:

  • Innsikt i digitale trender og nye teknologier.
  • Tilgang på kompetanse fra de fremste fagmiljøene i Norge.
  • Skreddersydd kompetanseløp tilpasset bedriftens behov gjennom praktiske eksempler.

Når man er ”tatt opp” i programmet får bedriftene også støtte til 1/3 av kostnadene i prosjektet.

 

Dette er en unik mulighet for å øke bedriftenes digitale kompetanse og utrede hvilke forretningsmuligheter som ligger der for den enkelte bedrift, sier Torkil Bjørnson i Kongsberg Klyngen.

 

Vil ha flere om bord

I øyeblikket er som nevnt cirka 50 bedrifter inne i programmet, deriblant en hel bransje innenfor reiseliv i Norge.

– Vi kjører på med markedsføringstiltak overfor små og mellomstore bedrifter for tiden. Dette gjøres ved hjelp av blant annet såkalte roadshow, men også gjennom lokale informasjonsmøter – gjerne i samarbeid med næringsforeninger rundt om, sier Torkil Bjørnson.

Han oppfordrer bedrifter til å melde sin interesse gjennom nettstedet omstillingsmotor.no

– Vi har et team bestående av folk fra Kongsberg, Halden, Molde og Oslo som møtes digitalt hver fredag. Teamet går gjennom alle som har søkt plass gjennom dette nettstedet for å avklare status på søkerne. Aktuelle søker-bedrifter blir deretter kontaktet raskt og effektivt, sier Bjørnson om rekrutteringsprosessen.

Det er også produsert en film som en del av markedsføringsarbeidet med den nasjonale omstillingsmotoren. Filmen kan du se øverst i denne saken!

 

FAKTA:

Dette er Innovasjon Norges omstillingsmotor

  • Omstillingsmotoren er en ny satsing i klyngeprogrammet som i løpet av 13 måneder skal gi bedrifter over hele landet tilgang til oppdatert kompetanse, metoder og verktøy på områder som innovasjonsevne, bærekraft og muliggjørende teknologier som blir viktig for norsk næringsliv de neste årene.
  • Satsingen ble lansert i november 2017.
  • Dette skal bidra til raskere fornyelse og omstilling av produkter, løsninger, tjenester, produksjons metoder og forretningsmodeller.
  • Omstillingsmotoren skal gi landets beste klynger mulighet til å videreutvikle spisskompetanse, teknologi og nettverk til internasjonalt ledende miljøer (utviklingsarena), mot at de deler kompetanse, teknologi og nettverk med små –  og mellomstore bedrifter som har vilje og evne til omstilling (kompetanseløft) utenfor egen klynge.
  • Innovasjon Norge har satt av 22 millioner kroner til satsingen.

 

Les mer

Kongsberg-selskaper satser på AR-briller

/i , /av

Jobber sammen for å utforske forretningsmulighetene som AR-teknologien gir

På en lukket workshop hos Semcon Devotek er flere Kongsberg-selskaper samlet, de er alle klyngemedlemmer i Kongsberg Klyngen, og deltar i et fellesprosjekt med fokus på AR, augmented reality, og forretningsmulighetene det gir. Fellesprosjektet ledes av Kongsberg Innovasjon og kompetansemegleren i Buskerud Fylkeskommune (BFK).

– Vi må starte nå for å skape et fundament og en forståelse av bruksområder slik at vi er klare når teknologien blir mer moden og klar for industrien. Om vi bygger kunnskap nå, henger vi ikke etter når dette kan tas i bruk i ytterligere grad, forteller Svein-Aage Opsal, som deltar fra TechnipFMC.

Spennende teknologi med mange bruksområder

Augmented reality, eller utvidet virkelighet som det kalles på norsk, er en teknologi som kombinerer data fra den fysiske verden med virtuell data, for eksempel ved bruk av grafikk og lyd. Du får altså et ekstra lag med datasimulert tilleggsinformasjon.

– I fellesprosjektet her på Kongsberg jobber vi med å kartlegge forretningsmulighetene som teknologien gir. Målet er å komme opp med ulike bruksområder som kan presenteres for ledelsen i de ulike selskapene som deltar i prosjektet, forteller Per Olve Tobiassen, kompetansemegler i BFK, som leder prosjektet i samarbeid med Kongsberg Innovasjon.

– Erfaringen som kommer fra prosjektet vil også deles videre til andre bedrifter både små og mellomstore, sier Tobiassen.

Videre forteller han at AR-teknologien kan benyttes innen blant annet salg og markedsføring, produksjon og fremstilling av produkter samt service og opplæring.

– Mulighetene er mange og teknologien er i stadig utvikling. Næringslivet her på Kongsberg har stor interesse og ser viktigheten av å starte tidlig, legger Tobiassen til.

 Disse klyngemedlemmene deltar i fellesprosjektet:

En digital tvilling som gir deg ekspertise

Et av bruksområdene som er spesielt interessant akkurat nå er det å benytte teknologien i produksjonsarbeid og opplæring. Bildet under viser hvordan man ved hjelp av AR-teknologi kan bytte delene på en bil ved hjelp av instruksjoner i form av grafikk, tekst og lyd som brillene gir.

Foto: John Mulholland fra Høgskolen i Sørøst-Norge tester ut hvordan han kan bytte delene på en bil ved hjelp av instruksjoner fra AR-brillene. Brillene gir han datasimulert tilleggsinformasjon som gjør dette mulig.

Kunnskap pakkes inn i brillene

Fordelene er mange med AR-teknologien fordi man kan utnytte tilgjengelig data og pakke disse inn i brillene. I en opplæringssammenheng kan man både spare penger og arbeide mer effektivt. Bedrifter som opererer i mange land kan kjøre opplæring hvor som helst og kan gi de ansatte den opplæringen de trenger der de er.

– Kunnskap pakkes inn i brillene, det effektiviserer hele måten vi jobber på. Vi venter derfor ikke på teknologien, men legger til rette for å ta den imot, sier Tobiassen.

Kongsberg Klyngen ser for seg å søke midler til forskning og utvikling på AR-feltet. Forutsetningene er i stor grad på plass i og med at dette nå er forankret hos bedriftene og i klyngen som sådan. Tiden vil dermed vise hva som kommer ut av prosjektet på sikt.

Arrangementer

webinar: En bærekraftig verdikjede for batteriproduksjon

/i /av

Hvordan kan Norge bidra til bærekraft i hele verdikjeden for batteriproduksjon?

Kongsberg Klyngen ønsker i samarbeid med Kongsberg Kommune, Kongsberg Næringsforum og Kongsberg Innovasjon velkommen til webinar!

Kongsberg Klyngen er en kompetanseklynge bestående av en rekke industriselskaper som opererer fra «subsea to outer space», og har sitt utspring i den høyteknologiske industrien på Kongsberg med kjernekompetanse innen systems engineering.

I webinaret setter vi fokus på Norges bidrag til en bærekraftig verdikjede for batteriproduksjon, og hvilke ringvirkninger og økosystemer produksjonen kan gi. Det er mange spennende initiativ innen Norsk batteriproduksjon om dagen, og i løpet av webinaret blir du kjent med flere av disse.

Batterier vil være en viktig del av den fremtidige energiverdikjeden sammen med blant annet hydrogen og havvind. Hvordan sikrer vi bærekraft i hele verdikjeden, fra råvarer til resirkulering? Hva gjør at Norge kan utmerke seg med tanke på å utvikle en bærekraftig produksjon?

Meld deg på webinaret å få med spennende samtaler med blant annet Lars Petter Maltby fra Eyde Innovation Centre, Bård Karlsen fra Morrow Batteries, Jan-Olaf Willums fra ZEM, Guro Knapstad fra Glitre Energi, Fredrik Andresen fra Hydrovolt og Per Holdø  Prosess21.

Dato: Fredag 16. april fra 0900-1100

Klikk her for påmelding!