Innlegg

Hjelper Kongsbergindustrien med nye produksjonsmetoder

Kongsberg Innovasjon leder ReThink – et nasjonalt testsenter som skal sikre industrien på Kongsberg kompetanse om additiv produksjon. Nå har testsenteret fått, Digitread, med på laget. Selskapet skal bidra med verktøy og til å utvikle ny metodikk.

Denne saken ble først publisert på: digitread.com

Tradisjonelle produksjonsmetoder består gjerne av prosesser der materialer støpes, valses eller stanses ut før de enkelte komponentene settes sammen og blir til nye produkter. Additiv produksjon derimot, betyr å legge materialer lag på lag, som for eksempel når noe 3D-printes. Additive produksjonsmetoder gjør det mulig å produsere produkter man ikke kunne skape tidligere, nettopp fordi konstruksjonen bygges opp lagvis. Til tross for at kunnskapen om additiv produksjon har blitt bedre og prisene på 3D-printere har gått ned, har man enda ikke klart å utnytte denne teknologien i særlig grad industrielt. Det er få produkter vi omgir oss med som er tilvirket på denne måten.

Lars Lyshaug, Kongsberg Klyngen

Vil ha kunnskap

– Vi ser at additiv produksjon og tilvirkningsteknologi er et tog vi gjerne vil hoppe på fordi vi vil henge med i utviklingen som kommer. Det er viktig at industrien vår kan ta ut nytteeffektene av det, sier Lars Lyshaug i Kongsberg Innovasjon. Han leder prosjektet hvor bedriftene i Kongsberg Klyngen har gått sammen om å etablere et testsenter hvor de skal bygge opp kompetanse om hvordan nye moderne designverktøy, tilpasset additiv produksjon, kan tilføre industrien verdier.

– Derfor er vi ute etter å lære mer om radikal ny design og om hvordan komponenter og produkter kan fremstilles på helt nye måter enn de tradisjonelle måtene vi benytter i dag, fortsetter han.

Nye utfordringer krever nye tankesett

En omlegging til additiv produksjon vil kreve endringer i hvordan man er organisert, hvordan komponenter designes og om hvordan man tenker og utnytter de ulike løsningene for å dra nytte av alle mulighetene. At endring er nødvendig forklarer administrerende direktør i Digitread, Magnus Normann, på følgende måte:

– Hvis vi for eksempel tar utgangspunkt i deler som 3D-printes, så må delene herdes. Imidlertid kan herdeprosessen føre til at materialene blir bøyd. Dermed kan det hende at vi må designe noe som er bøyd for at det ferdige sluttproduktet skal bli rett. Dette betyr med andre ord at designeren må inneha spesielle kunnskaper om materialer og ta helt andre hensyn når noe skal designes for additiv produksjon, enn når han designer noe for andre produksjonsmetoder.

– Tidligere måtte vi legge stor vekt på selve produksjonen man skulle benytte når et produkt ble designet. Det måtte tas hensyn til om det skulle støpes, eller kanskje freses. Det blir mindre viktig å ta slike hensyn med additiv produksjon. I dag snakker vi om topologioptimalisering, en metode hvor vi lar designverktøyene optimalisere formen i forhold til hvilken funksjon som produktet skal utføre, forklarer Normann.

Enkelt forklart er det systemene som genererer den aller beste formen og som tar hensyn til spesifikasjoner som vektbelastning, trykk og temperaturer som produktet må tåle. Den enorme datakraften som finnes i datasystemene, kan bidra til å skape organiske former som er perfekte til å løse produktets funksjon og sørger for at topologien i produktet blir optimalt. En slik utvikling krever ikke bare gode tekniske verktøy. Vi trenger også at designerne tilegner seg nye kunnskaper, og adapterer en ny metodikk.

– For når produksjonsmåtene endres, må også designmetodikken forandres, tilføyer han.

Et samarbeidsprosjekt

Avtalen mellom Kongsberg Klyngen og Digitread ble gjort mot slutten av fjoråret. Det er snakk om et løpende samarbeid som innebærer at Kongsberg Klyngen får tilgang til Siemens markedsledende designverktøy, og i tillegg bidrar Digitread med personell som skal hjelpe dem med å utvikle metodikk og arbeidsmetoder som setter industrien i stand til å lykkes.

– For oss har det vært viktig å plukke ut leverandører som er langt fremme rent teknologisk og som er opptatt av mer enn å bare selge programvare. Leverandører som ønsker å finne de beste løsningene og er samarbeidsorienterte. Valget falt også på Digitread, og Siemens’ programvare, fordi de leverer verktøy som industrien enten benytter delvis eller fullt ut i dag, sier Lars Lyshaug.

På testsenteret skal industrien kjøre prosjektene sine med bistand fra all kompetansen som senteret kan tilføre, blant annet gjennom samarbeidet med Digitread. Målet er at bedriftene deretter kan ta med seg erfaringene tilbake til egen virksomhet og videreutvikle teknologien og metodikken der.

– Vi er glade for dette samarbeidet og ser frem til å hjelpe industrien med verktøy som setter dem i stand til å designe på en måte som egner seg for additiv produksjon. Med den riktige metodikken tror jeg vi kan øke effektiviteten i norsk industri betraktelig. Det er viktig sett i forhold til den internasjonale konkurransen og er svært viktig for industrien på Kongsberg, understreker Normann.

Perspektivet er langsiktig

Kongsberg Klyngen har et langsiktig perspektiv på testsenteret og fra Senteret for Industrivekst (SIVA), har klyngen søkt om midler gjennom programmet Norsk Katapult:

– Hvis vi får disse midlene vil vi få en helt annen økonomisk ryggrad til å løfte prosjektet vårt. Vi samarbeider blant andre også med Manufacturing Technology Catapult Center på Raufoss, med Sintef og med Future Materials Catapult Center i Grimstad. Summen av alle disse faktorene kan løfte oss til et nivå der nedslagsfeltet vårt ikke bare blir lokalt, men nasjonalt, forklarer Lyshaug.

– Akkurat nå er vi inne i en oppstartsfase der vi arbeider med fire helt konkrete prosjekter som vi gransker for å finne ut om egner seg for topologioptimalisering og additiv design. Deretter går vi over i neste utviklingsfase, og den regner vi med å komme i gang med i løpet av våren, avslutter Lyshaug.

OM KONGSBERG KLYNGEN

  • NCE Systems Engineering, eller Kongsberg Klyngen, er et «Norwegian Centre of Expertise» med kjernekompetanse innen systems engineering
  • Klyngen består av en rekke høyteknologiske bedrifter med verdensledende markedsposisjoner i mange bransjer
  • Bedriftene i Kongsberg Klyngen er svært innovative og bruker cirka tre milliarder norske kroner hvert år til forskning, utvikling og innovasjon
  • Siden 2006 har NCE Systems Engineering hatt status som en global kompetanseklynge og virksomheten er en integrert del av Kongsberg Innovasjon

Kongsberg tar lead på ny AR-teknologi

Kongsberg industrien, er blant de aller første i verden til å ta i bruk ny AR (Augmented Reality) teknologi.

Kongsberg Innovasjon fikk være med når de største teknologibedriftene i Kongsberg fikk utlevert sine splitter nye AR briller – Hololens2 i K-Tech sine lokaler. Jarle Gjøsæther, General Manager hos Kongsberg Terotech AS sammen med Per Olve Tobiassen, kompetansemegler fra Spin-On AS, holdt en spennende introduksjon om hvordan brillen fungerer og viste hvilke muligheter som foreligger ved å utnytte teknologien ytterligere.

Brillen lar oss utføre oppgaver på en helt annen måte enn det vi har gjort noen gang tidligere, sier Gjøsæth. Ved å implementere korrekt digital kompetanse direkte på produksjonsutstyret, vil man nå kunne utføre jobben raskt og effektivt, sier han.

AR brillen – et opplæringsverktøy

Et typisk bruksområde for AR brillen, er fjernsupport i feilsøking på en maskin. Her kan en tekniker få direkte veiledning og støtte av for eksempel teknisk avdeling og maskinleverandøren, samtidig som han har hendene fri til å utføre arbeidet.

Samhandlingen mellom nyansatt og hvordan utføre en konkret jobb, vil også være et behov som AR teknologien kan effektivisere. Gjennom å bli guidet i brillen, samtidig som man ser den virkelige verden, blir arbeidsoppgaver utført med nøyaktig presisjon og med en trygghet om at alt gjøres helt riktig.

Se filmen om hvordan AR brillen fungerer her!

Kongsberg Industrien tester ut AR teknologien

Brillene har blitt testet av både K-Tech, GKN, TechnipFMC, Kongsberg gruppen, Semcon, K-Tech, Universitetet i Sørøst-Norge og Kongsberg Terotech, som alle er aktører i bedriftsnettverket. Kongsberg Terotech har utført flere AR tester på noen av sine ingeniører. I den første testen, ble ingeniørene satt til å løse oppgaver de aldri hadde gjort før, kun ved hjelp av brillen som manual.

De utførte senere en morsom test internt ved at de la inn en bruksanvisning på hvordan man trakter kaffe. Svein-Aage Opsal, Program Manager hos TechnipFMC, skulle deretter løse oppgaven ved hjelp av instrukser og veiledning fra AR brillen. Resultatet ble perfekt kaffe basert på korrekt data og mengde.

TechnipFMC og K-tech har testet ut brillene og har allerede investert i 20 par for videre bruk innen design, grafisk utvikling, opplæring og salgsstøtte. Felles for tilbakemeldingene, er at denne teknologien har uante muligheter og kan blant annet bidra til å effektivisere mange interne og eksterne prosesser.

Teknologi basert på virkelighetsdata

Teknologien kombinerer faktiske omgivelser i en fysisk verden med virtuelt digitalt tilleggsinnhold. Industrien ser store muligheter i denne teknologien, som kan ha en stor kommersiell global interesse. AR kan være nøkkelen til mer effektiv og bærekraftig næringsutvikling med høynet sikkerhet, bedre digital kommunikasjon, formidlingsevne og bedre kvalitet. Disse kvalitetene utløste en motivasjon hos Kongsberg Innovasjon når AR og bedriftsnettverket og ble etablert for en tid tilbake. Bedriftene så mange muligheter for samhandling og videre utvikling i form av deling av ny kunnskap om ny teknologi.

Ved å dele kompetanse og erfaring, vil bedriftene ha et bedre grunnlag til å ta avgjørelser som vil forbedre dagens måte å jobbe på, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder hos Kongsberg Innovasjon.

Mange bruksområder

I industrisammenheng kan AR brillen være til stor hjelp for å utføre spesielle oppgaver via brukerveiledning og visualisering. Den kan også være til stor nytte for skoleelever med skrive- og lesevansker. Elevene kan lære seg nye ting ved å høre en fortelling samtidig som den visualiseres. På denne måten vil elevene få med seg informasjon på lik linje som alle andre – tilpasset seg og sitt behov ved å lytte, se og lære. I spill verden benyttes virtuelle lag som en effekt hvor en ekte verden kombineres med for eksempel virtuelle figurer som i dataspillet Pokémon.

Gjøsæther tror at AR-teknologien vil bli den neste store utviklingen innenfor vår digitale hverdag. Den vil komme til å endre måten vi tenker og jobber på, og vil sette store spor i fremtiden. Har du lyst til å forstå og utvikle mulighetene, bør du kjøpe og teste ut brillen, smiler han energisk.

Selskapene som inngår i bedriftsnettverket

Aktører i bedriftsnettverket er TechnipFMC, Semcon, GKN, Kongsberg Terotech, Kongsberg Innovasjon, K-tech, og Kongsberg Gruppen med divisjonene Kongsberg Defence and Aerospace, Kongsberg Maritime og Kongsberg Aerostructurs. I tillegg er skolene i Kongsberg koblet inn mot prosjektet for erfaringsdeling. Disse er Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Fagskolen Tinius Olsen, Vitensenteret som representerer grunnskolen og Kongsberg Videregående skole. Nettverket vil også være åpent for andre selskaper som ønsker deltagelse.

Deltagerne som representerer samarbeidspartnerne, har nøkkelroller i egen bedrift og et ansvar for å holde seg oppdatert og videreutvikle kunnskapen om AR-teknologien. Dette gjør at det er kort vei fra idé til strategisk avgjørelser.

 

Tester tåleevnen til avanserte 3D-printede komponenter

ReThink – Norwegian Advanced Design and Innovation Center, arbeider nå med sitt første prosjekt. Prosjektet har som mål å kartlegge tåleevnen til vibrasjonsfiksturer fremstilt via additiv tilvirkning, også kjent som 3D-printing. Nylig ble en vibrasjonstest gjennomført hos Kongsberg Automotive, et av selskapene som står bak etableringen av ReThink.

– Som et nasjonalt kompetansesenter for design innen additiv tilvirkning er det meget spennende å komme i gang med vårt første prosjekt, sier Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Klyngen.  

– Vi har nå gjennomført en test av et 3D-printet vibrasjonsfikstur, framstilt med topologi optimalisering, for å se om det tåler de store påkjenningene som oppstår under vibrasjonstest av produkter til bilindustrien. Denne testen kommer til å verifisere hvor bra de virkelige testforholdene kan representeres i en datamodell, sier han. 

– Det sentrale er at vi bruker dataverktøy for å simulere alle delprosesser i et utviklingsløp for produkter og komponenter. På den måten vet vi at sluttproduktet møter de spesifikasjonene som produktet skal tilfredsstille, dermed effektiviserer vi utviklingsprosessen, understreker han.

Suksessfull vibrasjonstest

Alle produkter i bilindustrien blir påvirket av vibrasjoner i større eller mindre grad, for eksempel ved transport eller bruk. Vibrasjonstesting benyttes for å kartlegge et produkts evne til å tåle disse vibrasjonene over tid. Det å teste, verifisere og sammenligne det 3D-printede fiksturet og tilhørende enheter med dagens løsninger er en del av ReThink’s mål med prosjektet.

– Vi ser at fiksturet og produkter som er fremstilt via additive tilvirkning er både sterkere og lettere enn de vi har i dag. Dagens verifiseringstest bekreftet dette, sier Christer Kobbervik i Kongsberg Automotive.

– Fiksturet og produktet som fiksturet ble tilpasset for ble stresstestet på den samme måten som vi gjør med dagens løsninger og våre data samstemmer med det vi forutså, legger han til.

Her blir fiksturet, som er fremstilt via 3D-printing testet sammen med de to komponentene som den ble tilpasset for:

Uante muligheter

Kongsbergindustrien har lang erfaring innenfor avansert produksjon og har opparbeidet erfaring med forskjellige materialer og måter å produsere på over tid. Satsingen på design for additive tilvirkning gir helt nye og spennende muligheter.

– Det å kunne produsere ting vi aldri før har kunnet lage, med helt nye egenskaper, raskere, mer effektivt og med nøyaktig presisjon vil ha stor innvirkning på videre utvikling for hvordan vi produserer, forteller Peder A. Aune, Industrial Design Engineer på KDS. – Ved å benytte additiv tilvirkning ligger det ny innovasjon og et uoppdaget marked med uante muligheter, som kun stoppes av fantasien, sier han.

Veien videre

Fremover skal selskapene som tar del i ReThink jobbe videre med å utforske tåleevnen til avanserte 3D-printede fiksturer og andre komponenter og produkter.

– Vi er veldig spent på veien videre og hvilke resultater og data vi får fra verifiserings-prosjektet, sier Lars Lyshaug i Kongsberg Klyngen.

ReThink er et kompetansesenter i Kongsberg som har fokus på produkt- og systemdesign. Det er TechnipFMC, Kongsberg Gruppen, Kongsberg Automotive og GKN Aerospace som står bak etableringen av senteret. ReThink har lokasjon hos Kongsberg Innovasjon som også administrerer senteret.

Satser på digitalt kompetansesenter med ny revolusjonerende teknologi

Bedriftene i Kongsbergklyngen bidrar med betydelige finansielle midler og ressurser til etablering av nasjonalt test og kompetansesenter. Kompetansesenteret skal ha fokus på nye teknologier og digitale verktøy for design av produkter.

Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, GKN Aerospace og Kongsberg Automotive har tegnet en samarbeidsavtale for et nytt digitalt kompetansesenter. Formålet er i første fase å bygge kompetanse innen nye teknologier og digitale verktøy for design av produkter, med additiv tilvirkning som produksjonsmetode. I Additiv tilvirkning lages avanserte tredimensjonale strukturer i metall, plast eller i noen andre materialer i 3D printere.

Senterets hovedfokus vil være å fjerne flaskehalsen mange bedrifter opplever i forbindelse med anvendelse av stadig nye muliggjørende teknologier, nemlig hvordan både store og små bedrifter i praksis skal forberede seg for å utnytte ny teknologi og nye markedsmuligheter.

Ved å involvere universitet, fagskole og lærlingutdanning, vil vi kunne sikre kompetansebygging og videreutdanningstilbud for både fagarbeidere og ingeniører, slik at de kan designe produkter med nye egenskaper ved hjelp av ny teknologi.

Torsdag 26. september var produkteiere og teknologiledere fra partnerne, akademia, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, samt ledende leverandører, samlet til åpning og kick-start av kompetansesenteret.

Med fullsatt sal, presenterte dyktige foredragsholdere en fremtid basert på ny teknologi.

Produksjonssiden – en viktig faktor ved innføring av ny teknologi

Additiv tilvirkning er fremtidens produksjonsmetode som gir nye muligheter for industrien. Teknologien benyttes allerede innenfor helsebransjen, aerospace og forbrukervarer. Eksempelvis kan flymotorer lages betydelig lettere ved å endre designet og benytte en 3D printer ved produksjon av komponentene. Andre eksempler er skreddersydde implantater, prototyper og tilpassede sykkelrammer.

– Det å kunne produsere ting vi aldri før har kunnet lage, med helt nye egenskaper, raskere, mer effektivt med nøyaktig presisjon vil ha stor innvirkning på videre utvikling for hvordan vi produserer, forteller Peder A. Aune, Industrial design engineer KDS DMA.

– Ved å benytte additiv tilvirkning ligger det ny innovasjon og uoppdaget marked med uante muligheter, som kun stoppes av fantasien, sier han.

Kompetansesenter i Kongsberg Teknologipark

Senteret skal hjelpe små og store bedrifter til å ta i bruk, teste, simulere og visualisere nye løsninger i et industrielt miljø. Her vil det være enkel tilgang til ekspertise, utstyr og lokaler som skal bidra til raskere utvikling og økt konkurransekraft både nasjonalt og internasjonalt. Senteret vil bli lokalisert i Kongsberg Teknologipark hos Kongsberg Innovasjon.

Kompetansesenteret – ReThink, er en nasjonal arena, åpent for alle små og mellomstore bedrifter. Senteret vil være klart til bruk i begynnelsen av desember.

– Et digitalt kompetansesenter som dette, med ambisjoner om å ta en nasjonal posisjon innen området, vil legge til rette for ny kompetanse som vil gi store muligheter for Norsk industri. Med Kongsberg-industrien i ryggen og sammen med sterke samarbeidspartnere kan vi nå legge til rette for at prosjekter og initiativer innen dette området kan bli realisert. Derfor er dette et veldig viktig satsningsområde for Kongsberg-industrien, avslutter Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter i Kongsbergklyngen.

For ytterligere informasjon, kontakt:
Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter Kongsbergklyngen.
E-post: lars.lyshaug@k-i.no Mobil: +47 901 40 286

Full gass i omstillingsmotoren

Allerede er cirka 50 bedrifter inne i den nasjonale omstillingsmotoren som Kongsberg Klyngen er en del av. Det betyr at en tredjedel av årets målsetting om å inngå avtale med 140 små og mellomstore bedrifter i løpet av 2018 er nådd.

Landingssiden omstillingsmotor.no er lansert, og det er på denne websiden interesserte bedrifter kan melde seg.

I begynnelsen av november 2017 ble det klart at Kongsberg Klyngen er en del av det nasjonale omstillingsprogrammet til Innovasjon Norge. Omstillingsmotoren skal bidra til å få fart på digitaliseringen og øke innovasjonsevnen til små og mellomstore bedrifter. I tillegg til Kongsberg Klyngen, er DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret, NCE iKuben og NCE Smart Energy Markets de fire partnerne i omstillingsmotoren.

I tillegg til denne digitale omstillingsmotoren, er det også en motor knyttet til avansert produksjon (manufacturing). Denne delen av omstillingsprogrammet kjøres av SINTEF Raufoss Manufacturing, på vegne av NCE Raufoss – og har målsetting om å knytte til seg 80 bedrifter i 2018.

Tydelige tiltak

Deltakerne i omstillingsmotoren skal jobbe med tre tydelige tiltak for å øke konkurransekraften i bedriftene:

  • Innsikt i digitale trender og nye teknologier.
  • Tilgang på kompetanse fra de fremste fagmiljøene i Norge.
  • Skreddersydd kompetanseløp tilpasset bedriftens behov gjennom praktiske eksempler.

Når man er ”tatt opp” i programmet får bedriftene også støtte til 1/3 av kostnadene i prosjektet.

 

Dette er en unik mulighet for å øke bedriftenes digitale kompetanse og utrede hvilke forretningsmuligheter som ligger der for den enkelte bedrift, sier Torkil Bjørnson i Kongsberg Klyngen.

 

Vil ha flere om bord

I øyeblikket er som nevnt cirka 50 bedrifter inne i programmet, deriblant en hel bransje innenfor reiseliv i Norge.

– Vi kjører på med markedsføringstiltak overfor små og mellomstore bedrifter for tiden. Dette gjøres ved hjelp av blant annet såkalte roadshow, men også gjennom lokale informasjonsmøter – gjerne i samarbeid med næringsforeninger rundt om, sier Torkil Bjørnson.

Han oppfordrer bedrifter til å melde sin interesse gjennom nettstedet omstillingsmotor.no

– Vi har et team bestående av folk fra Kongsberg, Halden, Molde og Oslo som møtes digitalt hver fredag. Teamet går gjennom alle som har søkt plass gjennom dette nettstedet for å avklare status på søkerne. Aktuelle søker-bedrifter blir deretter kontaktet raskt og effektivt, sier Bjørnson om rekrutteringsprosessen.

Det er også produsert en film som en del av markedsføringsarbeidet med den nasjonale omstillingsmotoren. Filmen kan du se øverst i denne saken!

 

FAKTA:

Dette er Innovasjon Norges omstillingsmotor

  • Omstillingsmotoren er en ny satsing i klyngeprogrammet som i løpet av 13 måneder skal gi bedrifter over hele landet tilgang til oppdatert kompetanse, metoder og verktøy på områder som innovasjonsevne, bærekraft og muliggjørende teknologier som blir viktig for norsk næringsliv de neste årene.
  • Satsingen ble lansert i november 2017.
  • Dette skal bidra til raskere fornyelse og omstilling av produkter, løsninger, tjenester, produksjons metoder og forretningsmodeller.
  • Omstillingsmotoren skal gi landets beste klynger mulighet til å videreutvikle spisskompetanse, teknologi og nettverk til internasjonalt ledende miljøer (utviklingsarena), mot at de deler kompetanse, teknologi og nettverk med små –  og mellomstore bedrifter som har vilje og evne til omstilling (kompetanseløft) utenfor egen klynge.
  • Innovasjon Norge har satt av 22 millioner kroner til satsingen.

 

Les mer

Kongsberg-selskaper satser på AR-briller

Jobber sammen for å utforske forretningsmulighetene som AR-teknologien gir

På en lukket workshop hos Semcon Devotek er flere Kongsberg-selskaper samlet, de er alle klyngemedlemmer i Kongsberg Klyngen, og deltar i et fellesprosjekt med fokus på AR, augmented reality, og forretningsmulighetene det gir. Fellesprosjektet ledes av Kongsberg Innovasjon og kompetansemegleren i Buskerud Fylkeskommune (BFK).

– Vi må starte nå for å skape et fundament og en forståelse av bruksområder slik at vi er klare når teknologien blir mer moden og klar for industrien. Om vi bygger kunnskap nå, henger vi ikke etter når dette kan tas i bruk i ytterligere grad, forteller Svein-Aage Opsal, som deltar fra TechnipFMC.

Spennende teknologi med mange bruksområder

Augmented reality, eller utvidet virkelighet som det kalles på norsk, er en teknologi som kombinerer data fra den fysiske verden med virtuell data, for eksempel ved bruk av grafikk og lyd. Du får altså et ekstra lag med datasimulert tilleggsinformasjon.

– I fellesprosjektet her på Kongsberg jobber vi med å kartlegge forretningsmulighetene som teknologien gir. Målet er å komme opp med ulike bruksområder som kan presenteres for ledelsen i de ulike selskapene som deltar i prosjektet, forteller Per Olve Tobiassen, kompetansemegler i BFK, som leder prosjektet i samarbeid med Kongsberg Innovasjon.

– Erfaringen som kommer fra prosjektet vil også deles videre til andre bedrifter både små og mellomstore, sier Tobiassen.

Videre forteller han at AR-teknologien kan benyttes innen blant annet salg og markedsføring, produksjon og fremstilling av produkter samt service og opplæring.

– Mulighetene er mange og teknologien er i stadig utvikling. Næringslivet her på Kongsberg har stor interesse og ser viktigheten av å starte tidlig, legger Tobiassen til.

 Disse klyngemedlemmene deltar i fellesprosjektet:

En digital tvilling som gir deg ekspertise

Et av bruksområdene som er spesielt interessant akkurat nå er det å benytte teknologien i produksjonsarbeid og opplæring. Bildet under viser hvordan man ved hjelp av AR-teknologi kan bytte delene på en bil ved hjelp av instruksjoner i form av grafikk, tekst og lyd som brillene gir.

Foto: John Mulholland fra Høgskolen i Sørøst-Norge tester ut hvordan han kan bytte delene på en bil ved hjelp av instruksjoner fra AR-brillene. Brillene gir han datasimulert tilleggsinformasjon som gjør dette mulig.

Kunnskap pakkes inn i brillene

Fordelene er mange med AR-teknologien fordi man kan utnytte tilgjengelig data og pakke disse inn i brillene. I en opplæringssammenheng kan man både spare penger og arbeide mer effektivt. Bedrifter som opererer i mange land kan kjøre opplæring hvor som helst og kan gi de ansatte den opplæringen de trenger der de er.

– Kunnskap pakkes inn i brillene, det effektiviserer hele måten vi jobber på. Vi venter derfor ikke på teknologien, men legger til rette for å ta den imot, sier Tobiassen.

Kongsberg Klyngen ser for seg å søke midler til forskning og utvikling på AR-feltet. Forutsetningene er i stor grad på plass i og med at dette nå er forankret hos bedriftene og i klyngen som sådan. Tiden vil dermed vise hva som kommer ut av prosjektet på sikt.

Det er mye penger å hente i EU

På oppdrag fra Innovasjon Norge skal Kongsberg Klyngen bistå klyngens medlemsbedrifter og andre med strategisk og operativ rådgivning innen EU-prosjekter. Nå kan din bedrift få hjelp til kartlegging, utforming samt oppfølging av ditt EU-prosjekt.

Ingerid Bakkemoen, som har spesialistkompetanse på EU-prosjekter, har fått rollen med å bistå bedrifter som har ambisjoner om å etablere et EU-prosjekt og søke om EU-midler til sine forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Foto: Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver i Kongsberg Innovasjon, skal hjelpe bedrifter med å lykkes med sine EU-prosjekter.

– Målet er å hjelpe så mange bedrifter som mulig til å få støtte til sine prosjekter gjennom strategisk kartlegging av finansieringsmuligheter og grundig oppfølging og veiledning under etableringen av EU-prosjektet, forteller Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver i Kongsberg Innovasjon.

Hva kan din bedrift få bistand til?

  • Kartlegging av aktuelle finansieringsutlysninger som passer din bedrift
  • Veiledning på hvilke finansieringsmuligheter som finnes for ditt innovasjonsprosjekt
  • Koble bedriften opp med europeiske partnere som kan være aktuelle for EU-prosjektet
  • Utvikling og oppfølging av ditt EU-prosjekt
  • Bistand til utforming av EU-søknader

– EU har flere forskjellige finansieringsprogrammer som det kan søkes om, avhengig av type bedrift og prosjekt. Veldig mange ønsker å posisjonere seg for Horizion2020, for eksempel, min jobb er å kartlegge muligheten og finne en konkret plan for hvordan bedriftene kan lykkes, utdyper Bakkemoen.

EUs Horizion2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 80 millioner euro for perioden 2014-2020.

EU-finansiering gir risikoavlastning

Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, forteller at det er mye penger å hente i EU, men at det kreves god erfaring og kompetanse for å lykkes med EU-prosjekter.

Foto: Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, forteller at det kreves spesialistkompetanse for å lykkes med EU-prosjekter.

– Det er behov for spesialkompetanse om man skal lykkes med EU-prosjekter. Bakkemoen har mange års erfaring fra prosjektetablering, søknadsskriving og gjennomføring av EU-prosjekter. Derfor er dette et unikt tilbud til både medlemmer i Kongsberg Klyngen og andre bedrifter med ambisjoner om å sikre seg EU-finansiering, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Vi ser at mange bedrifter ser seg om etter flere bein å stå på for å finansiere sine forsknings- og innovasjonsprosjekter. EU-midler gir bedriftene risikoavlastning, derfor er det en gylden mulighet for mange, avslutter Torø.

Har din bedrift ambisjoner om å etablere et EU-prosjekt?

Kontakt Ingerid Bakkemoen for å høre om mulighet for bistand før og under ditt prosjekt!

Kontaktinfo:

Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver

E-post: ingerid.bakkemoen@k-i.no

 

Ambisjon om raske omstillingsmotor-resultater

Kongsberg Klyngen har tydelige ambisjoner om å skape resultater knyttet til sin rolle i den nasjonale omstillingsmotoren. Men først skal små og mellomstore bedrifter rekrutteres inn i programmet.

Det var i begynnelsen av november det ble klart at Kongsberg Klyngen blir en del av det nasjonale omstillingsprogrammet til Innovasjon Norge. Omstillingsmotoren skal bidra til å få fart på digitaliseringen og øke innovasjonsevnen til små og mellomstore bedrifter. I tillegg til Kongsberg Klyngen, er DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret, NCE iKuben og NCE Smart Energy Markets de fire partnerne i omstillingsmotoren.

140 bedrifter

Daglig leder Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon (Kongsberg Klyngen) forteller at arbeidet med omstillingsmotoren vil skyte fart tidlig i 2018.

– Forventningen er at vi er «på» så raskt som mulig. Første del av arbeidet handler om å rekruttere bedrifter som ønsker å være med i programmet. Totalt skal 140 små og mellomstore bedrifter, såkalte SMBer,  forpliktes inn i omstillingsmotoren i løpet av 2018, sier Torø.

Deltakerbedriftene skal nå rekrutteres gjennom mange kanaler; det skal skrives artikler til ulike medier og sendes ut nyhetsbrev. I tillegg skal virkemiddelapparatet bruke sine nettverk for å «selge» deltakelsen.

– Vi skal raskt i gang med den praktiske jobbingen. Ambisjonen er at vi innen 15. mai skal kunne vise resultater, forklarer Torø.

Utvelgelse

Det er et mål om at flere enn 140 SMBer melder sin interesse. Deretter skal omstillingsmotoren ha et avklaringsteam i sving som skal se på kandidatbedriftenes digitale modenhet. Det ligger blant annet til grunn for å velge ut bedriftene som skal være med i programmet.

– Vi er ute etter alle typer bedrifter fra forskjellige bransjer. Men bedriftene må være tydelig motiverte for å ønske å ta i bruk nye digitale arbeidsmåter – og være motiverte for å omstille seg til en ny digital hverdag, sier Svein-Olav Torø.

Netthandel

Idéen bak omstillingsmotoren er å bruke utviklet kompetanse i de store klyngene og overføre denne til bedriftene som deltar i programmet. I Kongsberg har de store bedriftene betydelig digital kompetanse. Programmet vil vise hva de store gjør, og overføre kunnskapen og metodene til bedriftene som deltar.

Svein-Olav Torø nevner bilforretninger som et eksempel på virksomheter han ser for seg at kan være med.

– Bilbransjen utfordres kraftig av netthandelsløsninger. Bilkjøpere kan jo nå sitte hjemme og ”bygge” sin egen bil på nett, og bestille den. Kundene trenger i mange tilfelle ikke å komme innom bilbutikkene for å handle. Fremtidens førerløse biler kan føre til at vi ikke kjøper, men leier bil når vi har behov. Dette vil utfordre bilbransjen fremover både innenfor innovasjonsevne og digital omstilling, sier Torø.

FAKTA:

Dette er Innovasjon Norges omstillingsmotor

  • Omstillingsmotoren er en ny satsing i klyngeprogrammet som i løpet av 13 måneder skal gi bedrifter over hele landet tilgang til oppdatert kompetanse, metoder og verktøy på områder som innovasjonsevne, bærekraft og muliggjørende teknologier som blir viktig for norsk næringsliv de neste årene.
  • Dette skal bidra til raskere fornyelse og omstilling av produkter, løsninger, tjenester, produksjons metoder og forretningsmodeller.
  • Omstillingsmotoren skal gi landets beste klynger mulighet til å videreutvikle spisskompetanse, teknologi og nettverk til internasjonalt ledende miljøer (utviklingsarena), mot at de deler kompetanse, teknologi og nettverk med små og mellomstore bedrifter som har vilje og evne til omstilling (kompetanseløft) utenfor egen klynge.
  • Innovasjon Norge har satt av 22 millioner kroner til satsingen.

– Industriakademiet er viktig for industrien

En viktig dag for Kongsberg og for norsk industri, sa CEO i Kongsberg Gruppen Geir Håøy under åpningen av HSN Industriakademi 7. september. Tekst, foto og video: Jan-Henrik Kulberg (HSN) HSN Industriakademi tar industrien inn i skolen, og skolen inn i industrien, og tilbyr en treårig master hvor studentene studerer 50 prosent, samtidig som de er […]

Kongsberg Klyngen: 700.000 kroner til komposittsatsingen i Kongsberg

Det unike samarbeidet mellom industrien og utdanningsinstitusjonene i plast- og komposittfaget blir lagt merke til

Utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune bidrar med 700.000 kroner til å videreutvikle og markedsføre mulighetene komposittutdanningen gir for industrien og studentene, sier Torkil Bjørnson, leder i Kongsberg Klyngen (NCE Systems Engineering).

Sjekk mulighetene og se informasjonsfilmer på www.komposittutdanning.no

Kongsberg Klyngen (NCE SE), Kongsberg Gruppen, Fagskolen Tinius Olsen, HSN, K-tech og Kongsberg videregående skole samarbeider om utdanningstilbudet innen plast- og komposittfaget, og har etablert Norges mest moderne komposittlab, beliggende på HSN på Krona.

– Dette samarbeidet gir store muligheter for utvikling av framtidas arbeidsplasser, men vi må jobbe for å rekruttere nye lærebedrifter og elever, og ikke minst må vi vise større deler av industrien hvilke muligheter som ligger i dette fagområdet, sier Bjørnson.

– Det er viktig å få med at dette er en satsing rettet mot studenter i hele fylket, Kongsberg-regionen og egentlig hele landet. Linja på Kongsberg videregående skole er landsdekkende, og vi søker samarbeid med alle bedrifter som jobber med plast og kompositt eller som ser behov for å styrke konkurransekraften med bruk av ny materialteknologi.

Torkil Bjørnson, leder i Kongsberg Klyngen (NCE SE)

Utdanningen innen komposittfaget er tredelt, og elevene kan gå hele veien fra videregående skole, til fagskole og høyskole. Nært samarbeid mellom skole og industri betyr mye for utviklingen av framtidas arbeidsplasser.

Elevene får større muligheter for lærlingeplasser og jobb, mens industrien får arbeidssøkere med svært høy kompetanse innen faget. I tillegg har vi Norges mest moderne komposittlab, der både studenter og industrien kan teste og forske seg fram til nye løsninger.

 

 

Les mer