Innlegg

Kongsberg imponerer regjeringen med industripiloten

Besøk fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og finansminister Jan Tore Sanner. Her fra industri 4.0 labben hos Fagskolen på Krona.

 

I november bevilget regjeringen 10 millioner kroner til et kompetanseløft for Kongsbergindustrien. Både forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og finansminister Jan Tore Sanner besøkte Kongsberg og Krona sist uke for å høre hvordan det har gått med Industripilot Kongsberg.

 

Representanter fra USN, Fagskolen, NAV, TechnipFMC, Kongsberg Gruppen, GKN Aerospace, Kongsberg Innovasjon og Kongsberg Næringsforum var til stede på Krona for å ta imot de to ministerne som var på besøk i Kongsberg.

Willy Holdahl som er leder for industrilederforum i Kongsberg, fortalte om hvordan samarbeidet i Kongsbergindustrien fungerer og hvordan vi jobber sammen for å møte det grønne skiftet.

– Industripilot Kongsberg er en del av løsningen, sier han, og utdyper: – Bedriftenes integrering med Fagskolen og USN og hvordan akademia er koblet direkte på prosjekter, er med på å styrke og bygge spisset kompetanse etter behov. Dette er helt avgjørende for å styrke vår nasjonale og internasjonale konkurranse og lykkes med å utvikle ny grønn industri, sier han.

Industripilot Kongsberg er et samarbeid mellom en rekke aktører: fra industri og næringsliv til kommune, universitet og fagskole. Industripiloten handler om å sørge for konkurransekraft og langsiktig bærekraft for norsk industri. Gjennom ulike kompetansehevingstiltak og strategiske utviklingsprosjekter jobber Kongsberg med å sikre omstilling til blant annet industri 4.0.

Les mer om Industripilot Kongsberg her: https://www.kongsberg.no/jobbe/industripilot-kongsberg/

 

Står samlet om å styrke industrikompetansen

Det siste året har industrien i Kongsberg stått mer samlet enn aldri før. De har diskutert både utfordringer og nye muligheter som bør satses på for å beholde og styrke industrikompetansen både nasjonalt og internasjonalt. Hver måned har industrien og utdanningsmiljøer i Kongsberg satt seg ned for å diskutere ressurser og behov.

– Vi ser at vårt tette samarbeid gjør at spindelvevet danner nye tråder og samtidig gjør det mulig for oss å skape og se det store bildet, forteller Wivi-Ann Bamrud, daglig leder i Kongsberg Næringsforum.

– Etter- og videreutdanning må kobles opp mot digitaliseringsprosjekter i industrien for  sikre økt lønnsomhet. Dette er en forutsetning for å kunne omstille bedrifter for å levere løsninger inn mot  det grønne skiftet, sier Svein-Olav Torø som er daglig leder i Kongsberg Innovasjon. Små og mellomstore bedrifter er avhengig av at de store selskapene går foran, og virkemiddelapparatet må i større grad bidra med risikoavlastende finansiering i industrielle utviklingsprosjekter, forteller han.

 

Jarle Gjøsæther, leder Kongsberg Klyngen, Elisabeth Syverud, instituttleder USN, Svein-Olav Torø, daglig leder, Kongsberg Innovasjon.

 

Siden industripiloten ble til, har Kongsberg Innovasjon, som fasiliterer Kongsberg Klyngen, jobbet aktivt med Industripilot Kongsberg. Som kompetanseklynge, har Kongsberg Klyngen, hatt ansvar for å kartlegge hvilke utviklings- og omstillingsprosjekter industrien har behov for å jobbe videre med.

En del av dette arbeidet i klyngen har ført til at det nå satses på å utvikle et nasjonalt test- og kompetansesenter hvor flere aktører samles. Her kan både akademia og industrien fortsette deres samarbeid om å etablere kurs og bygge kompetanse som er tilpasset fremtidens nye arbeidsplasser.

Kompetansesenteret er i en etableringsfase og Kongsberg Klyngen arbeider med å lande lokasjon og bygg.

 

Imponert over hva Kongsberg har fått ut av Industripiloten

 

Willy Holdahl, leder industrilederforum, forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, Svein-Olav Torø, daglig leder, Kongsberg Innovasjon.

 

– Da det ble gitt 10 millioner kroner til Industripilot Kongsberg, var dette unikt for Kongsberg i forbindelse med etterutdanning under pandemien. Når jeg ser i dag hva de har fått ut av det, er det ganske oppsiktsvekkende, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Asheim sa at selv om Industripilot Kongsberg ikke fikk de 100 millionene de ønsket til å følge opp, bør det være muligheter likevel.

Industripiloten er et prosjekt med mål om å sikre utvikling og fremtidig vekst for alle med tilknytning til Kongsberg-miljøet. Det er som nevnt henvist til å søke støtte fra eksisterende ordninger.

– Når vi nå jobber med å danne et nasjonalt kompetansesenter for høyere yrkesfaglig utdanning, er dette et skritt i retning av den nasjonale satsingen for å møte behovene for fremtiden, sier han.

 

Les mer om ministerbesøket i Laagendalsposten: https://www.laagendalsposten.no/kongsberg-industrien-med-klart-budskap-vi-har-losningene/s/5-64-1022475

 

Kongsberg Klyngen går for GULL

Kongsberg Klyngen er nå i sluttspurten av å sertifisere seg på høyeste nivå i EU, og håper på å oppnå gullstatus fra ESCA (det europeiske sekretariatet for klyngeanalyser). 

Kongsberg Klyngen er lokalisert i Kongsberg i Viken Fylkeskommune. Klyngen ble tildelt NCE-status fra 2006 til 2016 og ble utpekt som en «nasjonal omstillingsmotor» innenfor klyngeprogrammet i 2017. Kongsberg Innovasjon har siden 2016 fasilitert Kongsberg Klyngen og industrilederforum har fungert som en styringsgruppe for klyngeaktiviteten. Kongsberg Klyngen har gjennom industrilederforum og i samarbeid med kommunen etablert industriplanen 2030 som førende strategidokument.

Kongsberg Klyngen har sitt utspring fra den høyteknologiske industrien på Kongsberg som er en av Norges ledende teknologimiljøer og er en industridrevet kompetanseklynge som består av en rekke medlemmer og industrier som operer fra subsea til verdensrom. Kongsberg Klyngen skal koble sammen industri og akademia i en aktiv delingsarena som akselererer utvikling av nye verdikjeder og bærekraftige løsninger.

Som en moden klynge med 10 år i klyngeprogrammet, Norwegian Centres of Expertice (NCE), sikter vi nå mot EUs høyeste status for næringsklynger. Dette er et viktig skritt på veien videre i å løfte Kongsberg Klyngen. Vi krysser fingrene for at vi får en positiv tilbakemelding slik at vi kan bistå medlemmer med søknader, spennende prosjekter og global vekst, sier Gjøsæther.

Den siste tiden har klyngen vært i en prosess med å formalisere og vise frem hvilke medlemmer som tilhører klyngen. Dette er en viktig milepel i selve prosessen for å kunne delta i sertifisering om ESCA gullstatus. Formålet med denne evalueringen er å bidra til å videreutvikle og forsterke samhandlingen mellom aktørene i Kongsberg Klyngen for internasjonal skalering og vekst.

GOLD Label er en garanti for at klyngen driver profesjonelt og i henhold til en klar strategi, til det beste for våre medlemmer og samarbeidspartnere, forteller Gjøsæther.

Klynger som sertifiserer seg i henhold til den europeiske ordningen holder høyt internasjonalt nivå når det gjelder drift og utvikling av klyngen.

Planer og prosjekter fremover

Forskning, innovasjon og ny teknologi skal bidra til å omstille Norge i det grønne skiftet, et skifte hvor Kongsberg Klyngen skal ta en nasjonal rolle. Kongsberg Klyngen har fått støtte til å jobbe videre med Industri 4.o, Industripilot Kongsberg, grønn plattform og et Nasjonalt Test og kompetanse senter. Ny grønn industri vil gi store muligheter for norske bedrifter, for Kongsberg og for en grønnere global fremtid. For at vi skal lykkes i denne jobben, er det avgjørende at industri og selskapene samarbeider og deler kompetanse på tvers.

Vi er veldig glade for å kunne være med på denne satsningen og ser frem til å fortsette reisen sammen med våre medlemmer, sier Gjøsæther. – Det er mange muligheter og spennende prosjekter som vi kan jobbe med fremover, avslutter han.

 

 

Omstilling: Får støtte til grønne industriprosjekter

Av 400 forprosjekt-søknader på støtteordningen Grønn Plattform, er Kongsberg Innovasjon blant bedriftene som har fått innvilget støtte til større industriretta forprosjekter. Regjeringen står bak støtteordningen og formålet er å bidra til å omstille Norge i det grønne skiftet og etablere nye grønne arbeidsplasser.

Iselin Nybø, næringsminister (V)

– Forskning, innovasjon og ny teknologi skal bidra til å omstille Norge i det grønne skiftet. Derfor er regjeringen opptatt av at bærekraftige prosjekter skal få mulighet til å lykkes. Disse prosjektene har mange spennende løsninger fra ulike næringer som alle viser stor vilje til å bidra i omstillingen, sier næringsminister Iselin Nybø.

Totalt deles det nå ut over 27,8 millioner kroner fordelt på 93 bedrifter og forskningsinstitutter. Aktørene får midler til å jobbe med sine forprosjekt frem mot utlysningen til hovedprosjekt som kommer i september. I denne utlysningen vil det være mulig å få støtte på mellom 50 og 150 millioner kroner.

Batteriproduksjon og hydrogenfartøy

Kongsberg Innovasjon får forprosjekt-støtte til to grønne industrisatsninger: Norsk innovasjons- og industrialiseringssenter for batteriproduksjon og et internasjonalt samarbeid om utvikling av løsninger for skip med hydrogendrift – utvikling av plattform og hydrogenverdikjede.

Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon

– Dette er en milepæl for industriklyngen på Kongsberg i satsningen på ny grønn industri. Vi ønsker å være med på å legge til rette for grønn vekst og et bærekraftig næringsliv både lokalt og globalt. I disse prosjektene er det viktig å etablere gode samarbeidskonstellasjoner på tvers av aktører og miljøer for å nå felles mål, vi må bygge et landslag for å skalere norsk teknologi internasjonalt, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Kongsberg Innovasjon har fått 600.000 til sammen for de to prosjektene gjennom Grønn Plattform ordningen. Midlene gir prosjektene muligheten til å få en god start på veien videre og det jobbes allerede med søknader til hovedprosjekt.

Norsk innovasjons- og industrialiseringssenter for batteriproduksjon

Kongsbergindustrien ønsker å ta en sentral rolle i norsk batteriindustri. Industrialiseringssenteret som er skissert har fått midler gjennom Grønn Plattform ordningen, planen er å gi norske aktører muligheten til å teste og utvikle batteriteknologi. Senteret er en del av en helhetstankegang rundt Kongsbergsmiljøets plass i norsk batterisatsning.

Lars Lyshaug, leder klynge-prosjekter i Kongsberg Klyngen

– Vi ønsker å etablere et nasjonalt innovasjons- og industrialiserings-senter for batteriproduksjon med fokus på verdikjeder innenfor batterier. Formålet er å etablere en felles satsning som setter norske aktører i front globalt med norskutviklet batteriteknologi, sier Lars Lyshaug. Lyshaug er leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Klyngen, klyngen er fasilitert av Kongsberg Innovasjon.

I rapporten Norske muligheter i grønne elektriske verdikjeder pekes det på et verdiskapingspotensial i Norge innen verdikjede for batterier på 100 milliarder kroner i 2030.  Det tilsvarer norsk fiskeeksport i 2019. Det er også mer enn potensialet for hydrogen og havvind til sammen.

– Kongsberg kan være en viktig bidragsyter i det å sikre en grønn batteriproduksjon. Norge skal lykkes som batterinasjon, og Kongsberg vil være med å bygge dette landslaget som kan være drivkraften i industriell teknologiutvikling i verdikjeden for batterier. Med tilgang på de reneste råvarer, de mest krevende internasjonale kundene, den beste kompetansen, og med norsk teknologi har vi et svært godt utgangspunkt for å lykkes med dette, understreker Lyshaug.

Dette er Grønn Plattform

  • I regjeringens tiltakspakke for grønn omstilling ble det foreslått 1 milliard kroner fordelt over tre år til en ny grønn plattform.
  • Målet med Grønn Plattform er å legge til rette for grønn vekst og et bærekraftig næringsliv.
  • Alle grønne prosjekter innen forskning- og innovasjon, fra helt grunnleggende forskning og frem til løsninger som skal presenteres for markedet, kan søke om støtte.
  • Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA og Enova samarbeider om ordningen og har valgt ut de beste prosjektene fra næringslivet og forskningsinstitusjonene som får støtte.
  • En hovedutlysning vil finne sted i september 2021. Det er ikke nødvendig å ha fått støtte til forprosjekt for å søke.