Kommersielt gjennombrudd for Bioenvision

Bli med på «på innsiden» av en gründer-bedrift som skimter markedssuksess

Denne saken ble først publisert på siva.no

Den første kommersielle avtalen er sikret for Bioenvision, en industribedriften med base på Herøya i Porsgrunn. Om få år regner ledelsen med at det blir oppkjøp og milliardomsetning. Selskapet er et resultat av langvarig industriforskning i norske FoU-miljøer og Kongsberg Innovasjon er med på eiersiden. Men, hva skal til for at det blir industri-produksjon i Norge? Bli med «på innsiden» av en gründer-bedrift som skimter markedssuksess, innimellom utfordringene.

Bioenvision er resultatet av nitidig forskning i flere miljøer, risikokapital, samt dyktige folk med gode hjelpere. Etter at SINTEF i 13 år hadde forsket på hybride nanopartikler og polymerer, etablerte de i 2015 et kommersielt selskap som tok det videre. De slo seg sammen med et selskap fra Forskningsparken i Oslo som hadde utviklet bunnstoff og annen miljøteknologi som forhindrer uønsket biofilm innen havbruksnæringen og på ulike komponenter i marine miljøer. Nå heter selskapet Bioenvision og går til markedet med produktet D-PYRE®, en miljøvennlig flammehemmer som kan brukes i mange ting vi omgir oss med.  

Flere avtaler skal være på gang, og deler av virkemiddelapparatet har spilt en sentral rolle i den viktige startfasen.  

– Bioenvision har kommet langt på den krevende veien fra forskning til kommersialisering, men det må ikke stoppe der. Fra virkemiddelapparatets side må vi i enda større grad bidra til at det skaleres til industriproduksjon i Norge. Vi må også ha et blikk på leverandørkjeden, for å sikre ringvirkninger, verdiskaping og gode arbeidsplasser i lang tid fremover, sier direktør industri, Gaute Moldestad, i Siva.  

– Fra virkemiddelapparatets side må vi i enda større grad bidra til at det skaleres til industri-produksjon i Norge, Gaute Moldestad, i Siva.  

Supermolekyl kan skape ny industri

Bioenvision har flyttet inn på Herøya. I Herøya Industripark finnes en rekke interessante aktører, inkludert Yara Technology Center, Hydro Aluminium Teknologisenter, Equinors forskningsavdeling, SINTEF TelTek og konsulentselskapet Tietoevry. 

Totalt 80 virksomheter med i alt 2500 ansatte er etablert i industriparken. Disse representerer et mangfold både i størrelser og bransjer; fra store industri- og vedlikeholdsbedrifter til mindre gründer- og teknologibedrifter.  

– Bak de fleste suksess-historier finner vi godt samspill mellom bedrifter, og ofte også med en eller flere virkemiddelaktører. Innovasjonsselskaper, industriparker og den nasjonale Siva-strukturen er ofte en viktig del av bildet, sier Gaute Moldestad. 

Blant disse finner vi altså Bioenvision, et forskningsdrevet teknologiselskap som baserer virksomheten sin på et miljøvennlig molekyl. Forskerne har i prinsippet utviklet en byggekloss som gjør at de kan skreddersy nye molekyler fra kjente kjemikalier. Kundene kan få erstattet miljøskadelige stoffer, som er et stort problem ved for eksempel brann i bygg og biler.  

I tillegg kan produktet D-PYRE® gjøre at materialer kan få bedre egenskaper, fordi formuleringene endres og mindre tilsatsstoffer trengs. Produkter som i dag sorteres under spesialavfall, kan i fremtiden havne i en mer bærekraftig søppelhaug, volumet på materialbruk kan reduseres og levetiden på produktene forlenges. 

Bioenvision mener det å tilføre spesielle egenskaper i en rekke ulike produkter på denne måten, vil kunne skape en helt ny og miljøvennlig industriproduksjon som vil gripe inn i store sektorer som bygg, bil, elektronikk og ernæring. 

– Første avtale enormt viktig

Det er CCO Espen Solberg som smilende tar imot oss i resepsjonen i første etasje på Herøya. Vi skal treffe han sammen med CEO Morten Eikenes i Bioenvision. Eikenes har en doktorgrad i organisk kjemi, og de to kjenner hverandre fra før, som eks-kolleger i Jotun.

Den patenterte teknologien de i dag har så klokkertro på, er blant annet benyttet av Jotun i malingsproduktet Drygolin Extreme. Det resulterte i redusert bruk av løsemidler, i tillegg til at egenskapene til malingstypen ble forsterket. 

Vi går inn på et stort møterom og holder god avstand. Heller ikke Bioenvision har sluppet unna pandemien. Den dagen Siva er på besøk, er to av selskapets laboratorieansatte syke.

Likevel; Bioenvision er i full gang med salget av de miljøvennlige løsningene.   

– Det første salget er vanvittig viktig. Vi får selvtillit i hele organisasjonen, og det forsterker troen blant eierne. Det å se at produktet kan selges i et marked, blir en verifisering på at andre aktører mener det har en verdi markedsmessig, ikke bare at det funker teknisk. Jeg har stor tro på at det kommer flere avtaler det nærmeste kvartalet, sier Morten Eikenes. 

Espen Solberg forteller at den første avtalen ble landet etter at en limprodusent tok kontakt. De hadde fått med seg et foredrag fra en av Bioenvisions applikasjonsansvarlige på en fagkonferanse innenfor flammehemmere i Europa.  

–  Vi har sørget for skreddersøm, og kunden ser at vår løsning er bedre enn den de har hatt til nå, med gode limegenskaper. Det er nemlig mange materialområder som er avhengig av en brannhemmer, og vi er i øyeblikket inne på fem områder. Plast er et typisk område. For å gjøre plastikken mer miljøvennlig, må du erstatte de giftige flammehemmerne. Det er fortsatt ganske mange materialområder vi ikke har begynt å se på, sier Solberg. 

– Plastkomponenter øker voldsomt. Alt skal bli lettere innen transport. Batteripakken blir tyngre, da må resten bli lettere. Det er i tiden å fjerne skruer og muttere som skal erstattes med forskjellige typer lim. Alt går mot lettere biler, fordi fossile kjøretøy skal bruke mindre drivstoff. Derfor lønner det seg også å ha denne typen flammehemmere i alt fra biler og tog, til skip og fly. Det kan bidra til lavere vekt av plastkomponenter. Det grønne fotavtrykket kundene kan få gjennom bruk av D-PYRE®, er en stor gevinst, mener salgsdirektøren. 

Trenger finansiering av industrianlegg

Drømmen er å produsere i Norge. Når egen produksjonskapasitet og kommersiell suksess er i utakt, er imidlertid beste alternativ å etablere produksjon hos en leieprodusent i Europa. 

– Kommersielle volumer kommer før vi rekker å få på plass egen produksjon. Det ligger store muligheter ved å investere i egen produksjon med tanke på inntjening, fleksibilitet og kvalitet. Ikke minst følger det med en del arbeidsplasser, sier Morten Eikenes. 

– Vi har snakket med 150 kunder så langt. Men vi kan ikke gå ut til tusen kunder, fordi det krever enormt mye. Da trenger vi mye større mannskap, og en produksjon som er i gang. Av de 150 vi har snakket med, er det kun en håndfull som har sagt at dette ikke er noe for dem. Responsen er at ‘dette skal de teste!’ De reagerer spesielt positivt på budskapet om en grønn flammehemmer, fordi de kjenner historien. Enkelte kunder er klare i sin uttalelse; ‘dette kunne vi ikke fått til uten D-PYRE®!’. De vet at dersom det brenner, blir det svart og giftig røyk som siver ned i lungene til brannmannskapene, de som jobber på fabrikken eller bor i området, forklarer Solberg. 

– Så hvordan skal dere klare produksjonen når salget tar av? 

– Vi kan klare å ha innovasjonssenter her hjemme, med leieproduksjon i et annet land. Det er nok dette som blir løsningen på kort og mellomlang sikt, sier administrerende direktør, som mener det paradoksale er at det ikke er snakk om en kjempefabrikk.  

– I forhold til industriell skala er dette småtteri. Vi skal ha et produksjonsvolum på mellom tusen og tre tusen tonn. Det er synd det i realiteten ikke er et funksjonelt miljø på den type produksjon i Norge. Det finnes for få reaktorer, med for lav kapasitet. Vi trenger 2-3 reaktorer på en investering på mellom 50 og 100 millioner kroner, som kan produsere verdier for én milliard. Når vi er kommet dit, kan vi fort legge på én milliard kroner til i inntekter, spår han. 

Virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle

Da Siva følger Solberg og Eikenes inn på laboratoriet for å ta bilder, får vi innspill på hvor viktig det norske virkemiddelapparatet kan være. I 2020 inngikk Siva-partneren Kongsberg Innovasjon en investeringsavtale med det som nå heter Bioenvision. 

Kongsberg Innovasjon ble kjent med bedriften etter deltagelse i KongsbergHOW. Selskapet ble etter hvert koblet til nettverket hos PoliHub, som er Kongsberg Innovasjons internasjonale samarbeidspartner i Milano. Resultatet av denne kontakten førte til flere møter med potensielle kunder og partnerbedrifter hos den italienske inkubatoren. 

– Det å få Kongsberg Innovasjon med i starten av kommersialiseringen var helt avgjørende, forklarer Eikenes. 

– Jeg spilte mye ball med inkubatorleder Einar Eilertsen i den perioden, og de har tilbudt oss en kompetansepool vi har dratt nytte av. Nå har de en styreposisjon som gjør at de har blitt mer aktive, og vi fått inn Fredrik Aronsen som innleid CFO, forklarer Eikenes. 

Ifølge Aronsen er Bioenvision et svært spennende case å jobbe med. 

– Det er definitivt en lang vei til markedet, men selskapet vil bidra godt til det grønne skiftet i bransjene de går inn i. Det foreligger et veldig stort eksportpotensial her.  

Han forteller om første runde med såkorninvestering i februar 2020, og flere runder fra Innovasjon Norge. Kongsberg Innovasjon har investert i overkant av tre millioner i selskapet. Totalt har det til nå vært spyttet inn bortimot 17 millioner kroner fra hele virkemiddelapparatet. 

– Det er svært krevende å få tidligfase-kapital i Norge innenfor denne bransjen. Det gjør at selskaper som Bioenvision har behov for aktører som Kongsberg Innovasjon, sier Aronsen, som opplyser at selskapet nå er på jakt etter ytterligere kapital for å komme over i lønnsom drift. 

Morten Eikenes medgir at overgangen fra forskning til næring er trøblete, spesielt fordi det er vanskelig å finne private investorer i Norge som er interessert i denne type industri. 

– Fra å ha utviklet produkt, har det vært et utviklingsløp hvor vi har spisset teknologien. Så kommer vi til lanseringsfasen, som er blitt litt ekstra vanskelig for oss på grunn av Covid-19, og etter hvert krig i Europa. Vi trodde det kanskje skulle være en del norsk interesse og bruk, men det er lite. Hvor er kundene, og hvor er investorene? De er i Nederland, Tyskland, Polen, Italia og Frankrike. Det er de store landene i Europa som produserer den type materiale. Vi er i dødens dal akkurat nå og må hente inn ny kapital i 2023. Men hvis det ruller inn noen millioner i andre halvdel av neste år, blir det en skikkelig eskalering i 2024, spår Eikenes. 

– Nå jobber vi for å få virkemiddelapparatet til å bidra til å løfte og bære oss gjennom denne krevende mellomfasen, så vi blir klar for å investere i større anlegg med betydelig produksjon. Det vil si løfte oss over i kommersiell fase. Det er helt essensielt, sier han. 

– Vi har sterke industrimiljøer i Norge, men de er få og små. For å få til mer grønn industrivekst må vi dra nytte av den ekspertisen som finnes i industriparker og -miljøer, og vi må gjøre det lett tilgjengelig for bedriftene som er på full fart i sitt industrielle utviklingsløp. Gjennom ordningen Norsk katapult har vi fått gjort tilgjengelig testfasiliteter og industriekspertise for bedrifter i hele Norge. Innovasjonsselskapene er en god samspillsarena og har en viktig kobler-rolle på veien mot industri-produksjon. Det er en god start. Flere av virkemiddelaktørene har også gode verktøy for risiko- og kapitalavlasting, sier Gaute Moldestad. 

Myndigheter på samme lag

CFO Fredrik Aronsen mener at myndigheter også internasjonalt vil gi miljøselskap som Bioenvision et ekstra push gjennom lovgiving. 

– Det er allerede offentlige reguleringer på plass som forbyr en del stoffer. Vi har i prinsippet myndighetene på lag her, ikke minst på gjenvinningssiden. Farlig avfall, som i dag må sorteres spesielt, kan bli resirkulerbart og gjenvinnes hvis vi får endret molekylstrukturen, med hjelp av D-PYRE® i formuleringene. Det er jo ikke bare en fordel for helse og miljø, men kan også være gunstig for bunnlinjen for de kundene som oppfatter kraften i dette. 

Aronsen mener det er viktig at Norge nå kommer på banen innen kjemisk industri. 

– Skal man lykkes, må det være tilgang på kapital tidlig. Det er ikke så enkelt for norske virksomheter å skaffe norske kunder på disse områdene, derfor må det tilføres kapital fra ulike instanser. Siva er største eier i Kongsberg Innovasjon, og forvalter Inkubasjonsprogrammet der Kongsberg Innovasjon er en av flere programoperatører. Selskapet mottar fire millioner kroner i årlig tilskudd, som går direkte til arbeid med gründerbedrifter, sier han. 

Bedriftsbesøket i Porsgrunn nærmer seg slutten. Vi har sittet i nærmere to timer og hatt en dialog om norsk industri, offentlige ordninger, internasjonalisering, det grønne skiftet og muligheter for eksport. 

Både Eikenes og Solberg håper at virkemiddelapparatet forsterker rollen som risikoreduserende aktør for norske oppstartsbedrifter.  

– De skal jo tjene det norske samfunnet ved å ta risikoen som tradisjonelle investorer kanskje ikke vil ta. Det blir stilt store krav til små virksomheter med få ressurser, ikke minst når det gjelder planlegging, som selvsagt er viktig. Kanskje bør det bli litt mindre administrasjon og litt mer penger i systemet, spesielt i kritiske faser, sier Morten Eikenes, som befinner seg i en industrisektor som virkelig er kapitalkrevende, men hvor gevinsten for norsk næringsliv også er svært stor. Den største trusselen er at denne type industri med verdifull kompetanse blir solgt ut av landet! 

CCO Espen Solberg har et ønske mens han følger oss ned til resepsjonen på Herøya: 

– Det skrikes etter kommersielle ressurser i hele Industri-Norge. Dette har vi på plass, men vi som mange andre, og spesielt mindre og mellomstore bedrifter, trenger flere folk som har kompetanse innenfor prosess, produksjon og oppskalering. Noen som kan ta det fra laboratoriet med tre kilos produksjon, opp til tusen kilo, og deretter til hundre tonn. Vi må ha noen som har vært med på det før og skjønner hva det går ut på. Her kan virkemiddelapparatet spille en svært viktig rolle i fremtidens Industri-Norge.