Unikt system for skipsovervåkning

Kongsberg Innovasjon har gått inn på eiersiden og etablert selskapet Distributed Ship Surveillance AS

 

Kongsberg Innovasjon ser stort potensiale i virksomheten, og tar sikte på testing av en prototype på sensommeren 2016.

Siden høsten 2014 har Kongsberg Innovasjon (KI) arbeidet tett med gründer Bjørn Hope som har ideen til det sensorbaserte overvåkningssystemet. I slutten av mai 2015 ble selskapet Distributed Ship Surveillance (DSS) stiftet. Det er prosjektleder i KI, Harald Inge Aakre, som blir selskapets daglige leder.

Vi har brukt god tid på å undersøke konseptet. I vinter hadde vi en omfattende workshop som gjorde oss trygge på at DSS er et godt prosjekt. I denne workshopen deltok Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Forvarets Forskningsinstitutt, Kystverket og flere av KI sine eierbedrifter, forteller Harald Inge Aakre.

Passive sensorer

Prosjektleder i Kongsberg Innovasjon Harald Inge Aakre er også daglig leder i det nye selskapet.

DSS skal enkelt sagt drive en systematisk overvåkning av skipstrafikk basert på en rekke landplasserte passive sensorer som fanger opp og detekterer radarsignaler fra båter. Informasjonen samles og systematiseres av DSS, og tilbys kunder som har nytte av å monitorere skipstrafikk på ulike steder.

Systemet skal være enkelt og rimelig. Det skal dekke store havområder og trange farvann langs hele kysten, forteller Aakre.

Potensielle kunder vil være Kystverket, men også eiere av oljeinstallasjoner og vindmølleparker til havs. Dette er kunder som har stor interesse og nytte av å vite noe om passerende skipstrafikk. I første rekke retter DSS seg mot det norske markedet, men nye internasjonale krav til overvåkning gir trolig god drahjelp for fremtidig lansering i utlandet.

Teknologien som benyttes er vel kjent fra tidligere. Det unike ligger i systematikken for innsamling og tilgjengeliggjøring av dataene. Derfor er det tatt systempatent på produktet.

Sivil og militær

Økende skipstrafikk i nordområdene blir viet stadig mer fokus. Miljøkonsekvensene av en havarert tankbåt kan raskt bli svært omfattende. Av den grunn vil DSS være et viktig hjelpemiddel for å sikre både sjøfolk og miljøet dersom noe utforutsett skulle oppstå.

Det å monitorere skiptrafikken systematisk vil være viktig for å oppdage og forhindre potensielle miljøkatastrofer innenfor sivil sjøfart, sier daglig leder Harald Inge Aakre.

Han ser også for seg at samarbeidet som allerede er etablert med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) vil gjøre produktet relevant også i militær sammenheng.

Dette er en skisse som viser hvordan Distributed Ship Surveilance skal fungere.

Hektisk år

Svein-Olav Torø er daglig leder i Kongsberg Innovasjon. Han ser stort potensial i det nystartede selskapet DSS.

Dersom vi lykkes med kommersiell lansering, bør dette kunne utvikles til å bli en virksomhet med en årsomsetning på 100 millioner kroner, sier Torø.

Torø mener DSS er et strategisk riktig selskap å satse på når man ser på hvilke bedrifter som inngår i Kongsbergs teknologiklynge og bransjene de representerer. Svein-Olav Torø mener også at det vil kunne bli aktuelt å knytte ett eller flere av selskapene i teknologiparken inn på eiersiden i DSS etter hvert. Inntil videre finansieres prosjektet av forskningsmidler fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Nå venter et spennende år for det nyetablerte Distributed Ship Surveillance AS.

«Målet er å få på plass en forpliktende samarbeidsavtale med Forvarets Forskningsinstitutt før sommerferien i år, sier Harald Inge Aakre.  Så må vi rekruttere personell med riktig kompetanse. Dernest ønsker vi å starte produktutviklingen og testingen før vi kan markedsføre produktet og etablere kundekontakter. Vi planlegger for å kunne ha en prototype klar for testing på sensommeren 2016,» sier han.

Les mer

Unngår stans i oljeproduksjonen

Med idéen til en spansk gründer og penger fra et oljeselskap, etableres nå en spennende bedrift på Kongsberg

Roboten Oktapous skal etter planen kunne utføre inspeksjon, vedlikehold og reparasjon av risere på oljeplattformer uten at produksjonen stanser. Det vil spare oljeselskapene for betydelige beløp, og være en sikker prosess i et HMS-perspektiv.

Mange av dagens oljeplattformer er gamle, og det stilles stadig høyere krav til vedlikehold av plattformens riser. Riser er produksjonsrøret som går fra havbunnen og opp til oljeplattformen.

I dag utføres dette arbeidet  ved hjelp av  store supply-skip og dykkere. Det krever at oljeproduksjonen i noen tilfelle må stanses mens jobben gjøres. Arbeidet kan også være risikofylt for operatørene.

En spanjol som har arbeidet med denne typen vedlikehold har patentert et robotprodukt som skal kunne gjøre jobben. Men den spanske gründeren trengte mer kompetanse på subsea, og havnet i Kongsberg.

«En ganske utrolig historie,» sier daglig leder Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon.

Torø forteller at spanjolen rett og slett googlet sin problemstilling, og fikk opp Kongsberg-miljøet til svar.

Våren 2014 ble kontakten opprettet. Vi satte på ressurser fra FMC Technologies og Kongsberg Oil and Gas Technologies i Kongsberg Gruppen, og inngikk en samarbeidsavtale med gründeren om teknologiutviklingen, sier han.

Svein-Olav Torø forteller at NCE Systems Engineering og Innovasjon Norge har støttet prosjektet i innledende fase og etableringen av selskapet i Kongsberg. Det er laget en prototype av Oktapous, og man skal nå bruke systems engineering på å utvikle denne teknologien videre.

Et større internasjonalt oljeselskap har fattet interesse. Det aktuelle oljeselskapet har mange risere som trenger vedlikehold, og vil bidra med betydelige beløp i teknologiutviklingen.

Med bakgrunn i dette er bedriften Kongsberg Ferrotech AS etablert. Vi har en ambisjon om å skape en betydelig business rundt produksjon av roboten. I den forbindelse er vi derfor nå på jakt etter dyktige ingeniører som kan bidra i utviklingen. Målet er å komme i markedet med denne teknologien om to år. I Kongsberg Innovasjon mener vi det ligger et stort potensiale i virksomheten. Det er omfattende markeder i hele verden som kan benytte Oktapous, sier daglig leder Svein-Olav Torø.

Les mer

Et gryende industrieventyr

Abalonyx AS har i 2014 etablert et pilotanlegg for produksjon av grafénoksid og vist at prosessen fungerer i stor skala

I løpet av 2015 er målsettingen å kunne skalere opp produksjonen til ett tonn per måned.

Svein-Olav Torø er daglig leder i Kongsberg Innovasjon. Han mener at produktet som fremstilles i en strengt bevoktet reaktor i Tofte kan være starten på et nytt norsk industrieventyr.

Gründer Rune Wendelbo står bak selskapet som har utviklet en produksjonsprosess for å fremstille grafénbaserte nanomaterialer. Stoffet er omtalt som ”fremtidens supermateriale”, og skal være et av de sterkeste og letteste man kjenner.

Så vidt Kongsberg Innovasjon vet, er Abalonyx det eneste selskapet i verden som snart kan produsere grafénoksid i stor skala.

Etter at Kongsberg Innovasjon kom inn på eiersiden, har man satt på ressurser fra FMC Technologies for å lykkes med industrialiseringen av prosjektet.

Produktet som fremstilles har en rekke bruksområder. Blant annet kan det brukes til å rense radioaktivt vann. Det vil trolig være høyaktuelt i Russland, men også i tilknytning til det ulykkesrammede japanske kjernekraftverket i Fukushima i Japan. Store mengder forurenset vann blir nå lagret i påvente av en effektiv rensemetode. Kanskje kan Abalonyx sitte på løsningen.

Abalonyx har allerede i 2014 solgt materialer fra sin pilotprosess. Målet med produksjon i større skala er å senke prisen, for å skape respons i markedet for en rekke ulike anvendelser.

Jeg mener dette selskapet kan danne grunnlag for en potensiell virksomhet med flere hundre millioner i omsetning, sier Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon.

Gjennom miljøteknologiordningen har Innovasjon Norge gått inn med 2,5 millioner kroner i prosjektet. I Europa er også interessen for grafén stor. Det er blant annet etablert et EU-program innenfor forskning på grafén. Programmet er tilført 1,4 millioner Euro i forskningsmidler. Hurum Kommune har også bidratt med penger for å hjelpe til med å skape nye arbeidsplasser i regionen.

Dette er et helt nytt materiale, og markedet er i sin spede begynnelse. Derfor er foreløpig usikkerheten stor. Men det er en svært spennende prosess som vi har stor tro på sier daglig leder Svein-Olav Torø.

Les mer

Kongsberg Innovasjon inn i spennende satsing

Abalonyx AS har ambisjon om å industrialisere produksjonen av grafénbaserte nanomaterialer

Grafén omtales ofte som «fremtidens supermateriale» på grunn av sine ekstreme egenskaper. Materialet er et av de letteste og sterkeste man kjenner (200 ganger sterkere enn stål) samtidig som det er en enestående leder av strøm og varme. På grunn av dette har materialet mange spennende anvendelsesområder, spesielt innenfor kompositter, elektronikk og energilagring.

Dr. Rune Wendelbo har sin bakgrunn fra Sintef i Oslo, og har i Abalonyx utviklet en produksjonsprosess for å produsere grafénbaserte materialer. Abalonyx vil allerede høsten 2014 etablere pilot for storskalatest av produksjonsprosessen i samarbeid med teknologikompetanse fra Kongsbergmiljøet.

Les mer

Får 3 mill. kr til innovasjon

NCE Systems Engineering og Kongsberg Innovasjon er svært fornøyd med tildelingen av tre millioner kroner i innovasjonsramme for 2013

I januar i år utlyste Innovasjon Norge en nasjonal “Innovasjonsramme” på 10 MNOK som NCE-ene kunne søke på. Rammen var delt inn i “liten ramme” (mindre enn 1 MNOK) og “stor ramme” (3-5 MNOK) for 2013. Midlene skal benyttes til “konseptualisering” i FoU- og innovasjonsprosjekter i klyngen.

Sterk konkurranse

Alle de 12 NCE-ene søkte på den minste av rammene, og seks av NCE-ene søkte på den store rammen. Konkurransen var sterk om begge rammene, og med begrensede midler ble prioriteringen streng.

Det ble delt ut to rammer på 3 MNOK hver til NCE Systems Engineering og NCE Raufoss. I tillegg ble det delt ut fire rammer på 1 MNOK hver til NCE Aquaculture, NCE Maritime, NCE OCC og NCE Subsea.

Tildelingen vil bety svært mye for innovasjonsarbeidet i klyngen, understreker Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering, og sier hoveddelen av midlene vil bli benyttet i Kongsberg Innovasjons arbeid med å utvikle nye bedrifter.

Begrunnelsen for tildelingen

I begrunnelsen for tildelingen av innovasjonsrammen som NCE Systems Engineering har fått fra Innovasjon Norge, heter det:

Søknaden er gjennomgående sterk. Besvarelsen er god og gir et svært godt helhetsinntrykk. Den viser verdiskapingspotensial og samfunnsnytte”.

Tildelingen for 2013 er et pilotprosjekt. Innovasjon Norge håper ordningen vil bli gjort permanent allerede fra 2014.

Les mer

Kongsberg Innovasjon får 10 millioner til næringsutvikling

Kongsberg Innovasjon er tatt opp i ny nasjonal inkubasjonssatsing fra 2013, og får 10 millioner kroner til næringsutvikling i satsingsperioden.

Denne grunnfinansieringen gir oss mulighet til å gjøre en ytterligere innsats for gründermiljøet og bidra til å løfte de små bedriftene, sier Svein Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon (KI).

«For Kongsberg Innovasjon og våre eiere er dagen i dag en viktig milepæl. For oss er dette en annerkjennelse av det arbeidet vi har lagt ned. Det er også en bekreftelse på at det å drive næringsutvikling i samarbeid med klyngen av kompetansebedrifter på Kongsberg gir gründerbedriftene et annet utviklingsløp. Den kompetansen, den teknologien og det samarbeidet vi har med de store bedriftene gjør gründermiljøet på Kongsberg unikt. Det gir bedriftene større fart ut i markedet og de blir mer internasjonale,» sier Torø.

Kongsbergmiljøet unikt

SIVAs nye nasjonale inkubasjonssatsing sikrer en årlig bevilgning på 1 million kroner hvert år i 10 år fremover.

Kongsberg Innovasjon er Norges fremste innovasjonsselskap for utvikling og industrialisering av grønn teknologi. Selskapet bidrar blant annet til å skape ny virksomhet innen energi og energieffektive systemer ved å koble gründerprosjekter med teknologi og kompetanse fra industriklyngen i Kongsberg. Dette har vært en viktig forutsetning for tildelingen,» sier Jon Johansen, direktør for region og selskapsutvikling i SIVA. Han synes det er svært gledelig at man har fått til et inkubasjonsprogram som er så langsiktig som 10 år.

Med dette programmet håper vi at inkubasjonsaktivitetene i Kongsberg ytterligere vil skyte fart, sier Johansen og skryter av innsatsen til Kongsberg Innovasjon.

Skal skape flere nye vekstbedrifter

Hovedmålet med SIVAS satsing er økt verdiskaping ved at flere gode ideer utvikles til nye vekstbedrifter, samt å gi ny vekst i etablerte virksomheter. SIVA har hatt dialog med Buskerud fylkeskommune i prosessen.

Vi i fylkeskommunen har ansvar for å ha et oppegående innovasjonsmiljø i Buskerud. Vi har akkurat vært gjennom en evaluering av vår satsing, og den viser at Kongsberg Innovasjon og kompetanseklyngen av teknologibedrifter i Kongsberg er viktig for nyskapningen i fylket, understreker  Sigurd Fjøse, assisterende utviklingssjef i fylkeskommunen.

Det er Nærings- og Handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet som finansierer inkubatorprogrammet. Kriteriene for tildeling av midler er knyttet til kvalitet og miljøenes evne til å nå målene knyttet til nyskaping og vekst. Programmidlene fra Kommunal- og Regionaldepartementet prioriteres innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

«Gjennom satsingen ønsker SIVA å videreutvikle og profesjonalisere inkubatornettverket i Norge.  For inkubatorene innebærer dette en langsiktig og noe forsterket finansiering som gir bedre mulighet til å lykkes med økt nyskaping og vekst,» sier Johansen som lover å jobbe for å få forhøyet beløpet på støtten.

 

Les mer

Teknologioptimist Gunhild Stordalen stolt over elbil-satsning

Dette er en milepel for fremtidens bilbruk. Om 20 år vil det være dobbelt så mange biler i verden, og et næringsliv som utnytter, utvikler og tilrettelegger for utslippsfrie biler er fantastisk, sa miljøentusiast og elbil-bruker Gunhild Stordalen, da hun deltok på dobbel åpning på Kongsberg i dag.

50 representanter fra næringslivet, det offentlige og tilhengere av klimavennlig transport var samlet i Teknologibyen Kongsberg for å markere at byen fikk sin første hurtiglader for elbiler. Samtidig ble oppstarten av Arenaprosjektet Electric Mobility Norway markert.

«Jeg er en elbil-entusiast og elsker elbilen min, men elbilen trenger et løft. At norsk teknologikompetanse brukes til å gjøre elbiler til et enda mer attraktivt alternativ, og etableringen av en infrastruktur som løfter elbilen ut av Stor-Oslo, er betydelige skritt i riktig retning,» sa Stordalen.

Tverrfaglig samarbeid

Kongsberg Automotive er én av medlemsbedriftene i Electric Mobility Norway og konsernsjef Hans Peter Havdal har vært én av ildsjelene bak etableringen av prosjektet.

Vi så tidlig behovet for å etablere en tverrfaglig klynge som kan dele kompetanse og erfaringer og samarbeide om utvikling av nye produkter og løsninger til elbil-markedet. Norge har verdens høyeste elbil-tetthet og har et ideelt testmiljø med tanke på klima og geografi. Dette kan gi oss et internasjonalt konkurransefortrinn, sa Havdal da han markerte Arenaprosjektet for startet.

Bidrar til bærekraftige transportløsninger

Det er Grønn Kontakt som har satt opp hurtigladeren og Buskerud fylkeskommune har bidratt med finansiering. Fylkesordfører i Buskerud, Morten Eriksrød, åpnet hurtigladeren formelt.

«Denne åpningen markerer ikke bare at Kongsberg får en hurtiglader, men den markerer også at regionen Oslo-Drammen-Kongsberg er det mest potente stedet i verden for bruk av elbil. Arenaprosjektet er et viktig bidrag til utvikling av bærekraftige transportløsninger for fremtiden,» og det er noe fylkeskommunen ønsker å bidra aktivt i, sa Eriksrød.

Les mer

Norges første doble hurtiglader er åpnet

EMN-prosjektet som Kongsberg Innovasjon leder, har vært en pådriver for dette

Torsdag 20. september ble den første tvillinghurtigladeren for elbil i Norge åpnet på Kjellstad i Lier.

«Dette gir et veldig godt tilbud til brukerne fordi vi får en stasjon med høy kapasitet,» sa fylkesordfører Morten Eriksrød som foretok den offisielle åpningen.

Hurtigladeren ligger rett ved E-18 sørgående og vil øke rekkevidden for elbiler som er på vei fra Oslo og skal i retning Kongsberg eller Vestfold. Ca 30 minutter tar det å fullade en elbil med en slik hurtiglader.

For Electric Mobility Norway (EMN) er hurtigladeren viktig fordi den er sentral i korridoren mellom Oslo-Drammen-Kongsberg, en region med verdens høyeste elbiltetthet.

Bedriftene i EMN skal bruke denne korridoren til å teste nye produkter og løsninger til elbilmarkedet. Hurtigladeren på Kjellstad er med på å bygge opp ladeinfrastrukturen som etter hvert kommer på plass i denne regionen, og som skal brukes for å hente ut verdifulle brukererfaringer, sier Leif Næss, prosjektleder for Electric Mobility Norway.

Han legger til at disse erfaringene vil sette bedriftene i stand til å lykkes internasjonalt og gjøre denne arenaen attraktiv på verdensbasis. Flere hurtigladere er underveis i regionen.

Helhetlig infrastruktur

Grønn Kontakt har stått for prosjektering og koordinering av ladestasjonen.

Dagens gode elbilsalg gjør det stadig mer interessant å bygge ut ladenettverk. Vi tror utviklingen vil starte med at lokale energiselskaper og andre aktører vil bygge ladestasjoner i sin region. Etter hvert som bilene får lengre rekkevidde, tror vi de lokale nettverkene gradvis vil vokse sammen til en helhetlig nasjonal infrastruktur, sier Leif Arne Dalane, daglig leder i Grønn Kontakt.

Han spår at elbilistene kan glede seg til bedre infrastruktur i årene som kommer.

Buskerud fylkeskommune har har bidratt med finansiering av EMN.

«Det er viktig for fylkeskommunen å delta i prosesser som introduserer andre drivstoff enn bare de tradisjonelle. Bensin og diesel hører fortiden til – dette er fremtiden,» sa fylkesordføreren under åpningen.

 

Les mer

EMN tas opp i Arenaprogrammet

Dette utløser en 20 millioners satsning til utvikling av næringsklynge for elbil-baserte løsninger

Electric Mobility Norway-prosjektet er nå tatt opp i Arenaprogrammet.

«Dette utløser en satsning med totalt 10 millioner kroner i offentlig finansiering over 3 år i tillegg til tilsvarende bidrag fra bedriftene. Det gir oss en mulighet til å utvikle næringsklyngen og gjøre vår arena til ett av verdens mest attraktive steder å utvikle og kommersialisere
elbil-baserte løsninger,» sier prosjektleder Leif Næss.

Konkurransen om å komme med i Arenaprogrammet var hard. Totalt kom det inn 18 søknader, og prosjektleder Leif Næss og Sverre Gotaas, styreleder i Electric Mobility Norway, presenterte søknaden for ledelsen av Arenaprogrammet.

Det at vi nå tas opp som et Arenaprogram, gjør at vi raskere kan etablere og skape gode møteplasser for medlemsbedriftene og kunnskapsmiljøene som er med i prosjektet. Vi kan raskere få etablert en testarena for el-bilbaserte-løsninger og tilrettelegge for innovasjonsprosjekter, sier Næss og forteller om stor glede og entusiasme i prosjektet da nyheten ble kjent.

Buskerud fylkeskommune bidrar aktivt

I tillegg til støtten fra Arenaprogrammet, har prosjektet fått støtte fra hovedutvalget for regionalutvikling til næringsklyngesatsingen. Fylkeskommunen har næringsutvikling innen miljø og energi som et strategisk satsingsområde.

Prosjektet søkte Buskerud fylkeskommune om delfinansiering i forbindelse med søknaden til Arenaprogrammet. Sammen med Transnova delfinansierer også Fylkeskommunen den fasen vi er inne i nå, og har en svært viktig rolle i både etableringen og realiseringen av den elbil-baserte samferdselssatsingen, sier Næss.

Skal stimulere til økt innovasjon

Kongsberg Innovasjon er initiativtaker og prosjektansvarlig for Electric Mobility Norway.

«Prosjektet er en viktig del av selskapets mål om å stimulere til nyskaping og utvikle nye  virksomheter,» sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.
Systematisk arbeid av KI og de andre klyngedeltakerne siden 2009, har vært meget viktig for Arenatildelingen.

Les mer

Spennende rapport fra EMN!

Forstudierapporten «Grensesnitt individuell- og kollektiv transport» er klar!

Kongsberg Innovasjon og Zero har i tilknytning til Electric Mobility Norway-prosjektet jobbet med forstudien, og Transnova og Buskerud fylkeskommune har delfinansiert dette arbeidet.

I forstudien analyserer og drøfter vi en mulighet som kan ha stor betydning for en mer effektiv og behagelig transport av mennesker inn til de store byene. Vi er konkrete på hvordan dette kan gjøres, og vi utfordrer de etablerte samferdselsorganisasjonene til å bli med på nytenking rundt dette, og bidra at til samferdselssystemet som helhet fungerer bedre.

Vi synes selv resultatet er spennende, og samtidig at dette bør ha en bred samfunnsmessig interesse.

Vi håper du har anledning til å lese rapporten, og vi inviterer herved relevante aktører til samarbeid i det videre arbeidet!

Hovedrapporten «Grensesnitt individuell- og kollektiv transport» finner du her.

Vedlegg 1 «Samferdselsanalyse fra Rambøll» finner du her.

Vedlegg 2 «Samfunnsøkonomiske beregninger fra NAF» finner du her.

 

Les mer