Europeisk gullstempel til Kongsberg Klyngen

Administrasjon Kongsberg Klyngen, fra venstre; Lars Lyshaug, prosjektleder, Jarle Gjøsæther, klyngeleder og Tina Edvardsen, kommunikasjonsleder. Foto: Thomas Hegna.

Kongsberg Klyngen og dens administrasjon er sertifisert på høyeste nivå i EU og mottar gullstatus fra europakommisjonen.

 

ESCA, det europeiske sekretariatet for klyngeanalyser, er et initiativ fra europakommisjonen som har som mål å skape verdensledende næringsklynger i Europa. Klyngene må bidra til innovasjon med store internasjonale muligheter. Nå er Kongsberg Klyngen og dens administrasjon sertifisert på høyeste nivå fra ESCA og har fått gullstatus, eller et såkalt Gold Label. Kvalitetsstempelet er tildelt 119 klynger fra 18 europeiske land. Kongsberg Klyngen er en av disse.

 

Foto: Jarle Gjøsæther, leder for Kongsberg Klyngen

Vi er utrolig stolte og denne statusen plasserer oss i toppsjiktet av næringsklynger i Europa. Dette er en viktig milepæl og et kvalitetsstempel som er med på å styrke klyngen og våre medlemsbedrifter både nasjonalt og internasjonalt, sier Jarle Gjøsæther, leder av Kongsberg Klyngen.

 

Moden klynge

Kongsberg Klyngen er en moden klynge som har hatt NCE-status i 10 år og ble utpekt som en «nasjonal omstillingsmotor» i Innovasjon Norges klyngeprogram i 2017. Styreleder for Kongsberg Klyngen og KNF`s Industrilederforum, Willy Holdahl, forteller at han er veldig glad for gull tildelingen som klyngen har fått.

 

Kongsbergindustrien har stått sammen og samarbeidet tett over mange år, sier Holdahl og fortsetter; – Den kompetansen, erfaringen og kunnskapen som er opparbeidet her er helt unik.

 

Tildelingen vil kunne bidra til å videreutvikle og knytte partnere i Kongsberg Klyngen sammen for både nasjonal og internasjonal skalering og vekst rettet mot ny grønn industri.

– Helt konkret vil kvalitetsstempelet bidra til å synliggjøre klyngen, deres profesjonalitet og strategi slik at vi står sterkere sammen når vi skal fortsette vår satsing på omstilling til Industri 4.0 inn mot det grønne skiftet. Tildelingen av Grønn Plattform-prosjektet er et godt eksempel på dette, forklarer Holdahl.

 

Konsortiet jobber sammen om å utvikle ny teknologi og har ulike prosjekter innenfor blant annet ny grønn industri, Kongsberg Industripilot, industri 4.0 og additiv tilvirkning.

Før sommeren fikk Kongsberg Klyngen besøk av tre nøytrale representanter fra ESCA som tilbrakte to hele dager sammen med klynges administrasjon. Her gikk de igjennom alt fra strategi, struktur, ledelse, finansiering, kommunikasjon, profilering, nettverk, anerkjennelse og tjenester.

GOLD Label-sertifisering gjør også Kongsberg Klyngen til en mer ettertraktet samarbeidspartner internasjonalt og sammenfaller dermed med klyngens økte satsning på europeiske prosjekter.

Internasjonal storindustri

Foto: Håkon Haugli, administrerende direktør, Innovasjon Norge

Gullstatusen henger høyt og er med på å posisjonere klyngen opp på et internasjonalt nivå, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Kompetanseklyngen jobber sammen om flere fantastiske prosjekter som kan bidra til å bygge ny internasjonal storindustri. Utmerkelsen fra EU vil løfte klyngen og sørge for at de lykkes med sine fremtidsrettede og bærekraftige prosjekter. – Dette er vel fortjent og jeg ser frem til å følge klyngens arbeid videre, sier Håkon Haugli.

 

Les saken publisert i Laagendalsposten her 

 

Om ESCA sertifisering

Den formelle tittelen på sertifiseringen er «Cluster Organisation Management Excellence Label (Quality Label) GOLD», men refereres gjerne til som «GOLD Label». Kort forklart innebærer det et kvalitetsstempel som oppsummerer hvordan klyngen drives med tanke på struktur, ledelse, finansiering, strategi, mål og tjenester. Det er det «europeiske sekretariatet for klyngeanalyse» (ESCA) som administrerer sertifiseringen med mandat fra EU-kommisjonen.

 

Om Kongsberg Klyngen

Kongsberg Klyngen er en industridrevet nasjonal kompetanseklynge som består av en rekke klyngepartnere fra flere industrier. Klyngen har medlemmer over hele Norge, men har sitt utspring fra Kongsbergs høyteknologiske miljø. Kongsberg Innovasjon fasiliterer klyngens aktiviteter.

Kongsberg Klyngen AS tildeles 52 millioner kroner

Lars Lyshaug er svært fornøyd med tildelingen Foto: Thomas Hegna

Kongsberg Klyngen AS vant frem i den knivskarpe konkurransen gjennom Grønn plattform.

Midlene skal benyttes til å utvikle ny nasjonal batteriverdikjede for internasjonale markeder.

Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva lyste tidligere i år ut 1,1 milliard kroner til Grønn plattform. Grønn plattform er regjeringens satsning som gir norske bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling.

Av totalt 44 søknader fra bedrifter og forskningsinstitutter fra hele landet, vant Kongsberg Klyngens søknad «Norwegian Battery Packing Network», utviklet sammen med ZEM, Nordic Batteries og sentrale konsortiepartnere, den knivskarpe konkurransen. Prosjektet skal utvikle ny nasjonal batteriverdikjede for internasjonale markeder. Partnerne i prosjektet bidrar med egeninnsats omtrent på samme nivå som bevilgningen, slik at vi skal gjennomføre et prosjekt i størrelsesorden 100 millioner kroner.

Hovedprosjektets mål er å sikre at Norge tar en posisjon i den globale batteriverdikjeden, og sikre en høyere omstillingstakt i det grønne skiftet for Norge.

Lars Lyshaug som er prosjektleder, er svært fornøyd med tildelingen.

At vi leverte en prosjektsøknad som kom gjennom nåløyet i denne harde konkurransen, er vi svært stolte av, forteller han.

– Både industripartnere og akademia har vært påkoblet og bidratt til at vi har fått denne tildelingen. Vi har allerede etablert et godt og tett samarbeid. En stabil og god grunnmur som vi kan utvikle videre og sammen bidra til økt innovasjonstakt, skape ny teknologi og raskere omstilling i det grønne skiftet, sier Lyshaug.

 

Industrivekst og flere arbeidsplasser

Det er avgjørende å bygge kompetanse nå, vi står midt i et digitalt skifte samtidig som verden er avhengig av grønn omstilling og grønn vekst. Aldri før har viktigheten av å bygge ny kompetanse vært større. Konsortiet er nasjonalt dekkende, med partnere fra Trøndelag via Vestlandet til Raufoss, Høvik, Kjeller og Kongsberg, og jobber tett sammen om strategiske muligheter, behov og ressurser.

– Dette samarbeidet hjelper oss å løfte blikket og se det store bildet både nasjonalt og globalt, sier, Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon. Han forteller at vi må utvikle kompetanse i dag i takt med den digitale omstillingen slik at vi kan fortsette å utvikle og skape fremtidens arbeidsplasser i Norge.

Næringsministeren er svært begeistret, og har høye forventninger til prosjektet.

Næringsminister Iselin Nybø

Jeg håper Kongsberg Klyngen drar nytte av disse millionene. Regjeringen har gjennom Grønn Plattform sørget for enorme summer som skal bidra til innovasjon, omstilling og nye grønne arbeidsplasser. Det er næringslivet som leder oss gjennom det grønne skiftet, derfor gleder jeg meg til å følge med på hvordan dette prosjektet utvikler seg videre, sier næringsminister Iselin Nybø (V)

 

Batterisatsning

Hovedprosjektet skal posisjonere norsk teknologiindustri i den globale verdikjeden for batterier med hovedfokus på batteripakker for flere ulike sektorer. Gjennom samarbeid med ZEM og Nordic Batteries kan vi i første omgang satse på kravene til oppdrettsnæringen og markedet for hurtiggående katamaraner, og samarbeid med Freyr og Beyonder sørger for at hele batteriverdikjeden blir trukket inn i prosjektet

Samarbeidet med Manufacturing Technology Norwegian Catapult, Siemens Digital og Intek Engineering gjør at Kongsberg blir en del av et nasjonalt test- og kompetansesenter hvor norske aktører får muligheten til å teste og utvikle batteriteknologi basert på fulldigitalisert produktutvikling og produksjon.

Vi vil ta i bruk alle mulighetene som ligger tilgjengelig innenfor industriell digitalisering (industri 4.0 teknologi) for å gjøre det mulig for norske bedrifter å være konkurransedyktige internasjonalt, – forklarer Jarle Gjøsæther, leder for Kongsberg Klyngen.

Prosjektet skal utvikle bærekraftige og rene batteriløsninger i Norge som er skreddersydd til komplekse systemer. Denne løsningen vil bidra til at Norge får økt tilgang til nye markeder, økt eksport og nye forretningsområder.

Lykkes vi med denne satsningen, vil det skape store verdier for Norge, avslutter Lyshaug.

 

Om prosjektet:

Prosjekteier: Kongsberg Klyngen AS

Initiativtakerne til prosjektet: Kongsberg Klyngen, ZEM og Nordic Batteries som vil lede hvert sitt delprosjekt.

Øvrige prosjektpartnere: Intek Engineering, Tronrud Engineering, Siemens Digital, Kongsberg Terotech, Brødrene Aa, Moen Marin, Freyr, Beyonder, Manufacturing Technology Norwegian Catapult, Semcon, Kongsberg Gruppen og TechnipFMC.

SINTEF, Institutt for Energiteknikk og Universitetet i Sørøst Norge er kompetanseleverandører i prosjektet

Om Grønn Plattform
I Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2020 foreslo regjeringen 1 milliard kroner fordelt i perioden 2020-2022 til grønn fornyelse av næringslivet gjennom en grønn plattform for forskning og innovasjon. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva skal administrere ordningen og bevilge midlene til grønne prosjekter gjennom en ny, grønn plattform. Hensikten er å skape flere arbeidsplasser og en mer bærekraftig fremtid. Det er bevilget 333 mill. kroner til Grønn plattform i 2021. I RNB 2021 ble det i tillegg bevilget 125 mill. kroner til Grønn plattform i 2021, hvorav 25 mill. kroner til prosjekter innen sirkulær økonomi.

Om Kongsberg Klyngen
Kongsberg Klyngen er en industridrevet kompetanseklynge som består av en rekke klyngepartnere fra flere industrier. Klyngen har medlemmer over hele Norge, men har sitt utspring fra Kongsbergs høyteknologiske miljø. Kongsberg Innovasjon fasiliterer klyngens aktiviteter.

 

KONGSBERG og ReThink samarbeider om innovativt mulighetsstudie for satellittmekanismer

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) utvikler fremtidens mekanismer for å bevege antenner ombord på satellitter. Det stilles stadig strengere krav til lavere vekt, raskere bevegelse og mer presis pekenøyaktighet, samtidig som pris og ledetid skal reduseres.

Programområdet for Space Mechanisms har lang erfaring med design, sammenstilling og test av mekanismer for antennepeking og rotasjon av solcellepanel på satellitter. Den største kunden er European Space Agency (ESA) og produktene inngår i de viktigste programmene for jordobservasjon, meteorologi og vitenskap.

I dag benyttes det i stor grad tradisjonelle produksjonsmetoder med vel etablerte og kvalifiserte prosesser for fremstilling av strukturdeler. For å være markedsledende i fremtiden vil man på lik linje med i dag være avhengig av å utvikle produkter som yter bedre enn konkurrenten, men som samtidig har en konkurransedyktig pris og kortere ledetid. Dette krever nye tankesett.

Det ble raskt tydelig at det nye antennekonseptet med større antenneflater var en kandidat for å vurdere alternativ produksjonsmetode. Fremtidige ytelseskrav for Antenna Pointing Mechanisms (APM) er ekstreme og jeg var bekymret for at det ville være svært utfordrende og kostdrivende å komme frem til en akseptabel løsning gitt vår nåværende designmetodikk og kapabilitet, forteller Johan Mürer, Produktsjef for Antenna Pointing Mechanisms.

Johan Mürer tok kontakt med Peder August Aune og Christer Kobbevik Oldeide, begge Technical Leads i ReThink for å se på potensiale for å optimalisere design og produksjonsmetode for det nye antennekonseptet med tanke på vektreduksjon.

ReThink bidrar til nytenking av produktutvikling

ReThink er et nasjonalt kompetansesenter i Kongsberg med fokus på produkt- og systemdesign innen Additive Manufacturing. Det er Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Kongsberg Automotive og GKN Aerospace som står bak etableringen av senteret. ReThink er et prosjekt i Kongsberg Klyngen og er lokalisert hos Kongsberg Innovasjon.

Additive Manufacturing er et samlebegrep for produksjonsteknologier, hvor produktet bygges lagvis opp av ulike materialer. En positiv effekt er også at det gir en bedre utnyttelse av materialet som bidrar til en bærekraftig produksjon. Additive produksjonsmetoder gjør det mulig å produsere produkter man ikke kunne skape tidligere, nettopp fordi konstruksjonen bygges opp lagvis.

– Det har vært veldig spennende og lærerikt å bruke design for Additive Manufacturing til å ta frem en mulighetsdemonstrator for romindustrien. Vi valgte å se på redesign av 4 komponenter fra et potensielt fremtidig APM-design – begge antennespeilene samt to andre strukturelle sub-komponenter. Deretter tok vi i bruk ReThink sin designmetodikk og digitale verktøy og brukte spesifikt topologioptimalisering for å skape et optimalt nytt design for hver av komponentene, forteller en entusiastisk Peder August Aune.

Etter i underkant av 6 uker, presenterte ReThink et imponerende resultat av demonstratoren som viste hele 40% vektreduksjon og mer enn 100% økning i stivhet til vekt (spesifikk stivhet).

Både vekt og stivhet er viktige egenskaper for komponenter til satellitter for å kunne tåle den enorme påkjenningen av vibrasjon ved oppskyting til jordbanen satellitten skal befinne seg i. Vekten er en stor kostdriver for oppskyting.

Resultatet ble presentert til stor kollektiv entusiasme fra både ReThink og KDA.

– Som et fullstendig og endelig bevis på metodikkens gjennomførbarhet har vi printet ferdige prototyper i høystyrke aluminium hos en ledende samarbeidspartner på AM for space og aerospace, APWORKS i Tyskland. Resultatet gir et organisk og slankt, høyst delikate utseende med ekstremt tynne materialtykkelser. Men vi kan forsikre, gjennom avanserte analyseresultater, at delene uten problemer vil tåle en utskytning, sier Christer Kobbevik Oldeide, Technical Lead i ReThink.

– For dette prosjektet har vi faktisk valgt å legge oss på en konservativ linje og det er dermed mulig å forbedre ytelsen ytterligere, legger Aune til.

Åpner opp store muligheter for fremtiden

Mulighetsstudie har blitt forelagt ESA som var svært positive til det gode resultatet som er oppnådd med særdeles få timer. ESA har i dag støtteordninger for teknologimodninger og utvikling av produkter og oppfordrer KDA til videre arbeid innenfor AM.

Det gjenstår fortsatt en god del arbeid for å kvalifisere romfartsprodukter som består av komponenter utviklet ved hjelp av AM. Konkret vil det være behov for å sikre produksjonsmetoden for stabil kvalitet samt få ned stykkpris og etterbehandling av delene for å oppnå riktig overflatefinhet og toleranser. Dette er en investering som må tas før KDA kan tilby APM med 3D-printing.

ReThink er svært stolte og glade for muligheten til å bidra med kompetanse til et prosjekt med så krevende tekniske utfordringer som satellitteknologien til Kongsberg Defence & Aerospace representerer, sier Lars Lyshaug som er daglig leder i ReThink. At vi i samarbeid med prosjektteamet på kort tid har oppnådd ekstreme resultater, viser med all tydelighet potensialet som ligger i denne teknologien, og vi gleder oss til videre samarbeid, sier Lyshaug.

ReThinks utnyttelse av optimaliseringsteknologi i dette tilfelle har skapt interesse også ut over våre egne landegrenser. En av samarbeidspartnerne, Altair, fremhever ReThink som en god samarbeidspartner.

– Det som ReThink har demonstrert i prosjektet for Konsberg Defence & Aerospace viser tydelig at de er i forkant når det gjelder å bruke optimaliseringsdrevet design, sier Joakim Lindholm, Sales Director, Altair. – Denne teknologien vil fortsette å endre spillereglene for mekanisk design, og spiller en stadig viktigere rolle for alle selskaper som ønsker å være ledende innen sitt respektive felt.

– ReThink er uten tvil, en organisasjon som er veldig godt rustet til å hjelpe bedrifter med å oppnå dette. Vi i Altair er stolte av å samarbeide med ReThink slik at de kan fortsette å flytte grensene for hva som er mulig. Vi gleder oss til fortsettelsen, forteller Lindholm begeistret.

Kongsberg vil ta en ledende rolle i norsk batteriindustri

Grønn: Slik ønsker Kongsberg at batterifabrikken skal se ut på den utvalgte tomten. Illustrasjon: NSW Arkitektur/RIFT

Teknologibyen Kongsberg melder seg på i kampen om å huse Equinor, Hydro og Panasonics gigafabrikk for batteriproduksjon

Som lokasjon for en batterifabrikk som kan skape opptil 2000 arbeidsplasser, ønsker Kongsberg å bidra til å skape et nytt norsk industrieventyr innen grønn industri.

Kari Anne Sand, ordfører i Kongsberg kommune.

– Kongsberg, med vårt teknologi- og kunnskapsmiljø, er kanskje ett av de beste stedene for å bygge ny grønn teknologiindustri. Vi ser på dette som en stor mulighet til å realisere de planene vi allerede har for industrien vår og samtidig bidra til å løfte Norge i satsningen på grønn industri og en grønnere fremtid, sier Kari Anne Sand, ordfører i Kongsberg kommune.

Equinor, Hydro og Panasonic leter etter en tomt for sin batterifabrikk i Norge. Før jul sendte industripartnerne ut en invitasjon til norske kommuner, hvor kommunene oppfordres til å melde sin interesse. Kongsberg har funnet en tomt, meldt seg på i konkurransen om å bli lokasjon for batterifabrikken og har sendt over et prospekt til batteripartnerne.

Kan skape over 2.000 arbeidsplasser

En bærekraftig batterivirksomhet på Kongsberg kan skape omkring 2.000 arbeidsplasser for faglærte operatører og personell med høyre utdanning. Som følge av koronasituasjonen, har Kongsberg jobbet aktivt for å opprettholde arbeidsplasser og skape nye. En ny bærekraftig batterifabrikk med behov for teknologikompetanse er en unik mulighet til å sørge for ny vekst.

Kongsberg Gruppen er Kongsberg største bedrift og en viktig premissleverandør for utviklingen av industrien i Kongsberg og Norge for øvrig.

Geir Håøy, konsernsjef i Kongsberg Gruppen

-Vi ønsker partnerskapet mellom Equinor, Hydro og Panasonic velkommen. Lokalisering av storskala batterifabrikk på Kongsberg vil gi tilgang til et verdensledende teknologi- og kompetansemiljø, tilgang på arbeidskraft samt god beliggenhet. Bærekraft og grønn omstilling står sentralt for oss og vi leverer i dag både hybride- og nullutslipps fremdriftsløsninger for skipsfarten. Etablering av batterifabrikk på Kongsberg vil styrke klyngens grønne fotavtrykk og vår samlede kraft til å utgjøre en forskjell, sier Geir Håøy, konsernsjef Kongsberg Gruppen.

 

Kongsberg kan tilby en totalpakke

Kongsberg har spilt en sentral rolle i norsk teknologiindustri i over 400 år og bygget seg opp en solid kompetanse innen mange næringer. Kunnskapen og teknologimiljøet på Kongsberg kan komme godt med i etableringen av norsk batteriindustri.

– Kongsberg har et helhetlig potensial til å ta del i denne storsatsningen. I tillegg til tomten og de andre elementene på kravspesifikasjonen, huser vi noen av verdens fremste industribedrifter. Vår unike teknologikompetanse, tradisjon for ny kunnskap og utvikling av avansert teknologi kan komme godt med i satsningen på batteriproduksjon, sier ordfører Kari Anne Sand.

Fokus på samspillet på tvers av kommunegrensene er viktig for Kongsberg.

Willy Holdahl, leder av industrilederforum

– Kongsberg huser noen av verdens fremste industribedrifter og danner sammen en fantastisk kompetansekraft. Dette gir gode forutsetninger for en aktør som vil etablere norsk batteriindustri på Kongsberg, sier Willy Holdahl, leder av Industrilederforum på Kongsberg.

Kongsberg er i prosess med å etablere en testlab for alle de ulike batteriprodusentene som ønsker å etablere seg i Norge. Tanken er å etablere et nasjonalt innovasjon- og industrialiseringssenter for verdikjeder innenfor batterier. Sammen kan man utvikle og teste norsk teknologi.

– Vår ambisjon er å etablere en felles nasjonal satsing som setter norske aktører i front globalt med norskutviklet batteriteknologi, sier Holdahl.

Ny grønn industri

Som teknologiby har Kongsberg utviklet en solid tillitsbasert samarbeidskultur mellom industribedriftene, utdanningsmiljøene og kommunen. Dette materialiserer seg blant annet gjennom en felles industriplan forankret i industrien og kommunen. Ny grønn industri er et av de viktigste satsningsområdene i Kongsbergs industriplan og batteriindustri er en del av dette.

Svein- Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon

Kongsberg med industrien i spissen har potensial for hele eller deler av verdikjeden for batteriproduksjon i Norge.

– Batterier er en viktig del av løsningen for et globalt grønt skifte med produksjon, lagring, distribusjon og anvendelse av grønn energi. Norge skal lykkes som batterinasjon, og på Kongsberg mener vi det trengs et landslag som kan være drivkraften i industriell teknologiutvikling i verdikjeden for batterier, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Får vi til dette kan det bety mye for Kongsberg, men også for hele den norske industrien og omstillingen til det grønne skiftet, sier Torø.

I Kongsbergs industriplan er grønn industri et viktig satsningsområde. Les mer om Kongsbergs satsning på ny grønn industri her. 

 

 

Kongsberg Innovasjon styrker staben

Kongsberg Innovasjon er i positiv utvikling og har siden sommeren 2020 styrket sin stab med 7 personer, teamet består nå av totalt 18 personer. Digitalisering, skalering og omstilling er blant fagområdene som blir ytterligere forsterket gjennom flere nye ansatte. Kongsberg Innovasjon har blant annet fått med seg tidligere daglig leder i Kongsberg Terotech, Jarle Gjøsæther, med på laget.

 

Kongsberg innovasjon er en av Norges fremste innovasjonsselskaper innenfor teknologi og industri. Selskapet bidrar til raskere vekst og innovasjon i både nye og allerede etablerte selskaper og samarbeider med verdens ledende industribedrifter, forskningsinstitusjoner og innovasjonsmiljøer.

Jarle Gjøsæther har fått rollen som klynge leder for Kongsberg Klyngen, der han blant annet vil ha ansvaret for aktivitetene i industriklyngen og for omstillingsprogram rettet mot små og mellomstore selskaper. Vi tok en prat med Jarle for å bli litt mer kjent med han og hva han inspireres av.

Hvem er Jarle?

I et småbruk sentralt på Darbu, med kort avstand til både tog, butikk og skole, finner du Jarle Gjøsæther. Han er en rolig, men samtidig engasjert mann med mye på hjerte og full av energi.

Jarle kjenner Kongsberg industrien svært godt og har et stort nettverk i byen. Opprinnelig kommer han fra Stord.

Fra Stord til Kongsberg

Det hele startet med en lærlingekontrakt som ble til to mastere, en sivilingeniør og en MBA. – Etter gode karriereråd fra Statoil så anbefalte alle mine lærere å studere i Kongsberg, sier Jarle. For meg var Kongsberg en ganske ukjent plass, men som både hadde gode studiemuligheter og store konkurransedyktige teknologi selskaper. Jeg begynte studier på kongsberg i 1989 og fikk etter det jobb i Dresser-Rand, og har bodd her siden, forteller han.

Gjøsæther har lang erfaring i fra flere forskjellige teknologiselskaper i Kongsberg deriblant Det Norske Myntverket, Kongsberg Maritime og Kongsberg Terotech.

– Det var en utrolig aktiv og spennende tid i Dresser-Rand med mye reiser rundt om i hele verden som «serviceingeniør», sier Jarle. – Jeg opplevde mye og fikk med meg erfaringer som jeg tar med meg resten av livet. Etter noen år med reiseaktivitet og ingeniørtjenester for ettermarkedet i Dresser-Rand, ønsket jeg å jobbe med produksjon. – Veien gikk da videre til en ny og spennende jobb på Det Norske Myntverket i Kongsberg.

Hva er det mest spennende du har jobbet med tidligere?

– Det er flere historier som kan nevnes her, men tiden i Dresser Rand som service representant var veldig spennende og lærerik. Perioden på Kollnes sitt gassanlegg (Equinor) hvor vi var aktivt med og startet opp kompressorene som åpnet opp for gass eksport til Europa var en stor erfaring. Å åpne den siste ventilen som førte gass ut til Europa med et lite tastetrykk føltes stort. – Jeg kjente på et ekstremt press på at alt skulle gå bra. Det var mange mennesker som var involvert og prosjektet skapte stort engasjement, forteller Jarle. Det viste seg at kvaliteten på gassen ikke var optimal, og jeg gikk til sjefen og fortalte at den måtte forbedres.

– Her var jeg relativt ung og sto foran topplederen og ba han stoppe produksjonen i minst 24 timer for å få ut fuktigheten av gassen. En avgjørelse som vi alle visste ville være ekstremt kostbar men helt nødvendig.

Hva er det som gir deg energi?

– Samhandling med kompetente og engasjerte folk og den følelsen av å oppnå gode resultater i samarbeid med et team, gir meg masse inspirasjon. Jeg har vært heldig og fått mye ansvar og muligheter opp igjennom, og kan faktisk ikke huske at jeg har våknet en dag og ikke gledet meg til å gå på jobb.

Hvorfor Kongsberg Innovasjon?

– Jeg har fulgt bedriften i mange år og har god kjennskap til Kongsberg Innovasjon gjennom blant annet omstillingsmotoren og hvordan inkubatoren fungerer. Etter 10 år i Kongsberg Terotech og med en passion for nyskaping, er jeg klar for nye utfordringer og mål, forteller Jarle. – I ryggsekken har jeg lang erfaring innenfor olje og gass, produksjon, og utvikling, som er erfaringer som vil komme godt med i den nye jobben og spennende arbeid med grønn industri, autonomi, hydrogen og batteri og fornybar energi.

Sammen med Jarle kan vi bidra enda sterkere til å skape vekst i små og store bedrifter, spesielt når vi nå er på full fart inn i fremtidens digitalisering. Vi er glade for at Jarle har startet opp hos oss i Kongsberg Innovasjon og er med på å styrke teamet med sin allsidige kompetanse, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

 

webinar: Hydrogenteknologi – muliggjør innovasjon og et internasjonalt samarbeid

Kongsbergklyngen i samarbeid med H2-klyngen, Oslo Business Region og Invest in Toulouse/D’Occitanie inviterer med dette til en webinarserie som konsentrerer seg rundt innovasjonsmuligheter og samarbeid om Hydrogenteknologi med franske selskaper i Toulouse-regionen.

 

Velkommen til webinar fredag 12. februar fra 1000 – 1200!

Klikk her for påmelding!

 

 

 

Kort om Frankrikes satsning på hydrogen

03. september 2020 ble hydrogen en del av gjenopprettingsplanen som ble presentert av den franske statsministeren, som sørget for en budsjett på 20 mrd kr for investeringer de neste to årene, ca 70 mrd kr innen 2030. I tillegg til denne forsyningspolitikken støttes etterspørselen ved garanterte tilbakekjøpspriser som ligner elektroner fra vind- og solenergi, en mekanisme som har vist seg å være kostbar, men effektiv både for å utvikle en vindturbin- og solcellepanelproduksjonspark og for å redusere kostnadene for disse energikildene.

 

Kort om Toulouse/D’Occitanie

Ca 6 mill innbyggere. Toulouse er regionshovedstaden.

Regionen har besluttet en hydrogenplan som omfatter ca 1,5 MrdK kr i perioden 2019-2030, som igjen skal generere 10 mrd kr i investeringer.

Innen 2024 skal planen støtte:

  • Innkjøp av 3 hydrogen tog (330 MNOK).
  • 20 grønne h2 produksjons/fyllestasjoner
  • Hydrogen hub- sentralisert produksjon + 2 industrirelaterte elektrolyseanlegg
  • Innkjøp av 600 hydrogen kjøretøy

Toulouse er spesielt kjent for industri knyttet til luftfart (eks Airbus hovedkvart i Toulouse med 27.000 ansatte her), romfart og droner. Det er også stor aktivitet innenfor transport på land og knyttet til det maritime miljøet – eks havner.

 

ReThink presentert på Industri Futurum

Industri Futurum; En møteplass for fremtidens industri – en fremtid produsert i Norge. Viktige aktører i norsk industri gikk sammen om å samle flere bedrifter for å lage et arrangement med felles mål om å samle det som skjer på teknologifronten i Norge og dele kunnskap på tvers av bransjer og fagområder. Teknologier som belyses på konferansen er blant annet digitalisering, automatisering, sensorteknologi, anvendelse av Big Data og introduksjon av nye, avanserte materialer.

Les mer her

Torsdag 23. januar ble kompetansesenteret ReThink presentert av Ole Hoen, Global Vice President Advanced Manufacturing Engineering hos GKN Aerospace på Industri Futurum. ReThink er et nytt digitalt senter i Kongsberg som har fokus på produkt- og systemdesign. Lokomotivbedriftene TechnipFMC, Kongsberggruppen, Kongsberg Automotive og GKN Aerospace har gått sammen om å etablere kompetansesenteret. ReThink har lokasjon hos Kongsberg Innovasjon som også administrerer senteret.  

Additiv Manufacturing – en ny måte å tenke på

Kongsbergindustrien har lang erfaring innenfor avansert produksjon – og har opparbeidet erfaring med forskjellige materialer og måter å produsere på over tid. – Additiv Manufacturing er en ny måte å tenke fremstilling av produkter på, her må man tenke funksjonalitet før form. – Til tross for ny produksjonsform og tanker, vil derfor additiv manufacturing være moden nok for å kunne testes og videreutvikles i en industri som på Kongsberg. De er klare for å designe og produsere produkter for fremtiden som er både sterkere og lettere enn de vi har i dag.

Sammen om en nasjonal satsning på additiv produksjon i industri

Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Innovasjon, Emma Østerby, daglig leder av katapultsenteret på Raufoss, Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre og Morten Kollerud Bak, teknisk sjef, Katapultsenteret Future Materials / Mechantronics Innovation Lab (MIL) stilte i paneldebatt og fortalte om en felles nasjonal satsning og samarbeid om Additiv produksjon mellom Kongsberg, Raufoss og Grimstad.

Det er en lang vei å gå og det er mange skeptikere på veien. Vi snakker om en ung teknologi som samtidig er moden for å tas i bruk industrielt. Det vil være mange kompetansekrevende prosesser som må kobles på hele verdikjeden. Vi tror på at vi står mye sterkere om vi samarbeider, sier Emma. Ved å bygge kaken større istedenfor å spise av hverandres kakestykker, vil vi raskere kunne bygge erfaring og tillit, sier hun.

Det er et stort potensial ved å benytte denne teknologien, sier Lars Lyshaug. Design av nye produkter, redesign av eksisterende produkter, reparasjoner, forsterking og masseproduksjon er nå mulig med ny funksjonalitet, lavere vekt og -kostnader.

Vi søker nå Norsk katapult status og ønsker å stå sammen om å lage et nytt nasjonalt dekkende testsenter, slik at vi kan få til en kraftfull satsning på dette også i Norge – slik som våre naboland allerede har gjort. Teknologien er anvendelig i nesten alle deler av produksjonsindustrien, og det er svært viktig for norsk industri å ta dette i bruk for å henge med i den internasjonale konkurransen. Et nasjonalt katapultsenter som dekker hele verdikjeden for AM vil være helt sentralt for at norsk industri skal kunne teste ut sine idéer fra design til sluttprodukt med basis i denne teknologien.


Satser på digitalt kompetansesenter med ny revolusjonerende teknologi

Bedriftene i Kongsbergklyngen bidrar med betydelige finansielle midler og ressurser til etablering av nasjonalt test og kompetansesenter. Kompetansesenteret skal ha fokus på nye teknologier og digitale verktøy for design av produkter.

Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, GKN Aerospace og Kongsberg Automotive har tegnet en samarbeidsavtale for et nytt digitalt kompetansesenter. Formålet er i første fase å bygge kompetanse innen nye teknologier og digitale verktøy for design av produkter, med additiv tilvirkning som produksjonsmetode. I Additiv tilvirkning lages avanserte tredimensjonale strukturer i metall, plast eller i noen andre materialer i 3D printere.

Senterets hovedfokus vil være å fjerne flaskehalsen mange bedrifter opplever i forbindelse med anvendelse av stadig nye muliggjørende teknologier, nemlig hvordan både store og små bedrifter i praksis skal forberede seg for å utnytte ny teknologi og nye markedsmuligheter.

Ved å involvere universitet, fagskole og lærlingutdanning, vil vi kunne sikre kompetansebygging og videreutdanningstilbud for både fagarbeidere og ingeniører, slik at de kan designe produkter med nye egenskaper ved hjelp av ny teknologi.

Torsdag 26. september var produkteiere og teknologiledere fra partnerne, akademia, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, samt ledende leverandører, samlet til åpning og kick-start av kompetansesenteret.

Med fullsatt sal, presenterte dyktige foredragsholdere en fremtid basert på ny teknologi.

Produksjonssiden – en viktig faktor ved innføring av ny teknologi

Additiv tilvirkning er fremtidens produksjonsmetode som gir nye muligheter for industrien. Teknologien benyttes allerede innenfor helsebransjen, aerospace og forbrukervarer. Eksempelvis kan flymotorer lages betydelig lettere ved å endre designet og benytte en 3D printer ved produksjon av komponentene. Andre eksempler er skreddersydde implantater, prototyper og tilpassede sykkelrammer.

– Det å kunne produsere ting vi aldri før har kunnet lage, med helt nye egenskaper, raskere, mer effektivt med nøyaktig presisjon vil ha stor innvirkning på videre utvikling for hvordan vi produserer, forteller Peder A. Aune, Industrial design engineer KDS DMA.

– Ved å benytte additiv tilvirkning ligger det ny innovasjon og uoppdaget marked med uante muligheter, som kun stoppes av fantasien, sier han.

Kompetansesenter i Kongsberg Teknologipark

Senteret skal hjelpe små og store bedrifter til å ta i bruk, teste, simulere og visualisere nye løsninger i et industrielt miljø. Her vil det være enkel tilgang til ekspertise, utstyr og lokaler som skal bidra til raskere utvikling og økt konkurransekraft både nasjonalt og internasjonalt. Senteret vil bli lokalisert i Kongsberg Teknologipark hos Kongsberg Innovasjon.

Kompetansesenteret – ReThink, er en nasjonal arena, åpent for alle små og mellomstore bedrifter. Senteret vil være klart til bruk i begynnelsen av desember.

– Et digitalt kompetansesenter som dette, med ambisjoner om å ta en nasjonal posisjon innen området, vil legge til rette for ny kompetanse som vil gi store muligheter for Norsk industri. Med Kongsberg-industrien i ryggen og sammen med sterke samarbeidspartnere kan vi nå legge til rette for at prosjekter og initiativer innen dette området kan bli realisert. Derfor er dette et veldig viktig satsningsområde for Kongsberg-industrien, avslutter Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter i Kongsbergklyngen.

For ytterligere informasjon, kontakt:
Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter Kongsbergklyngen.
E-post: lars.lyshaug@k-i.no Mobil: +47 901 40 286

Skal tenne den digitale gløden hos 140 bedrifter

I løpet av 2018 har Kongsberg Innovasjon i samarbeid med sine partnere gitt 108 bedrifter et digitalt kompetanseløft gjennom Omstillingsmotoren. I år er målet å tenne en digital glød hos ytterligere 140 små og mellomstore bedrifter.

Kongsberg Innovasjon er ett av flere miljøer i Norge som via Omstillingsmotoren tilbyr sin kompetanse, teknologi og nettverk. Målet er at deltagende bedrifter skal få økt forståelse av hva som skal til for å lykkes med digitalisering, innsikt i hvordan dette påvirker egen virksomhet og hjelp til å se mulighetene det gir.

Fornøyd med deltagelsen

Omstillingsmotoren tilbyr skreddersydde workshops, rådgivning og andre former for kompetanseheving for små og mellomstore bedrifter i hele landet. Morten Hvidsten har deltatt i programmet på vegne av en av bedriftene han er styreleder i. Han mener at flere burde få øynene opp for programmet.

– Jeg skulle ønske at mange bedrifter fikk oppleve denne måten å jobbe på for å møte fremtidens utfordringer, sier Morten Hvidsten, SMB-deltager i programmet.

Flere ønsker digital omstilling

Siden programstart og frem til i dag har etterspørselen etter deltagelse økt.

– Digitaliseringsspøkelset kommer fra alle kanter og vi ser at flere og flere bedrifter har større bevissthet rundt fenomenet i dag. Det har vært en modning. Vi merker det helt klart på etterspørselen etter å delta i programmet. Per nå har konsortiet cirka 60 bedrifter som er i en avklaringsprosess, forteller Mari Line Myren i Kongsberg Innovasjon.

Interessert i å delta i Omstillingsmotoren? Meld din interesse her!

God støtteordning gir svært lave priser

Innovasjon Norge står bak Omstillingsmotoren og gir tilskudd til deltagende bedrifter. Nytt av året er en 50 % tilskuddsgrad, som vil si at deltagende bedrifter betaler en mindre egenandel.

– Dette er en veldig gunstig finansieringsordning for bedriftene som deltar. For bedrifter som ønsker å melde sin interesse, lover vi en rask og ubyråkratisk avklaring før oppstart, sier Torkil Bjørnsson i Kongsberg Innovasjon.

Oppfordrer alle SMB-er til å søke om digitalt kompetanseløft

– Bedrifter som ser mulighetene tidlig, får en unik konkurransefordel

Gjennom Omstillingsmotoren tilbyr de fremste næringsmiljøene i Norge sin kompetanse, teknologi og nettverk til små- og mellomstore bedrifter (SMB-er) over hele landet.

– Digitaliseringen gir en del utfordringer, men det gir også mange muligheter. For å utnytte disse mulighetene, krever det et kompetanseløft. Omstillingsmotor handler om å hente kunnskapen hos de fremste virksomhetene i Norge og spre den til små og mellomstore bedrifter som trenger et kompetanseløft, forklarer DigitalNorway-leder Tor Olav Mørseth.

Profesjonell hjelp

I løpet av 2018 skal Omstillingsmotoren gi minst 220 norske bedrifter tilgang til klyngenes kompetanse og verktøy innenfor innovasjonsevne, økt konkurransekraft og nye teknologier. Totalt i satsingen, som kjøres i regi av Innovasjon Norge, ligger over 20 millioner kroner.

Kongsberg Innovasjon (NCE)DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret, Smart Innovation Norway og NCE iKuben og er tildelt status som Omstillingsmotor for digitalisering. I tillegg har NCE Raufoss fått tilsvarende ansvar innen manufacturing/avansert produksjon.

– Det er ikke alltid enkelt å se de relevante mulighetene for SMB-ene selv. Gjennom Omstillingsmotoren senkes denne terskelen og man får profesjonell hjelp til å identifisere hvordan bedrifters konkurransekraft kan økes ved at man får hjelp fra de mest kompetente aktørene i landet, forteller Torkil Bjørnson i Kongsberg Innovasjon.

Skreddersydd program

Omstillingsmotoren tilbyr et skreddersydd opplegg til bedriftene, der bedriftene selv velger omfang og varighet.

– Eksempel på et slikt tilpasset opplegg er et firedagers kompetanseprogram vi har kjørt med en del ledere. Der har de lært om ny teknologi, hva teknologien kan gjøre, samt hvordan den påvirker bedriften deres. I tillegg har de jobbet med hvordan de kan bruke denne kunnskapen til å utvikle sin egen virksomhet, sier Mørseth. Han legger til:

– Dette er ikke teoretisk opplæring, men praktisk trening, og jeg er glad for å se at bedrifter har med seg konkrete prosjekter og produkter ut av et slikt program.

Fortsatt ledige plasser

Siden oppstarten i januar 2018, er nå 61 bedrifter godt i gang med et kompetanseløp gjennom Omstillingsmotoren, mens 135 bedrifter er under avklaring. Det er fortsatt mange ledige plasser, og alle små- og mellomstore bedrifter som trenger hjelp med den digitale omstillingen oppfordres til å søke.

– Terskelen for å bli del av Omstillingsmotoren er lav; det er bare å melde sin interesse på nettsiden og forklare hvorfor man ønsker å delta og hva man ønsker hjelp til. Deretter vil en kompetent person fra «avklaringsteamet» ta kontakt for å diskutere utfordringene og hvordan man kommer videre, opplyser Bjørnson.

Han fortsetter:

– Når man er enige om å starte et skreddersydd kompetanseløft, sendes en enkel søknad til Innovasjon Norge, som behandler søknaden raskt.

– Et fantastisk tilbud

Leder for NCE Smart Energy Markets hos Smart Innovation Norway, Jon-Vidar Knold, roser tiltaket opp i skyene, men etterlyser samtidig større interesse fra norske bedrifter:

– Omstillingsmotoren er et fantastisk tilbud, og det er delfinansiert. Du får ikke bare tilgang til de beste nettverkene, men også betalt for å jobbe med egen forretningsutvikling innenfor teknologi. Det er synd at ikke flere bedrifter har oppdaget muligheten og søkt om tilbudet.

NCE iKubens Hilde Aspås er også en del av samarbeidsteamet som daglig jobber for å omstille norsk næringsliv. Hun oppsummerer og lister opp følgende grunner til å bli en del av Omstillingsmotoren:

  • Bedriften får rask og praktisk hjelp til omstilling – med delfinansiering fra Innovasjon Norge
  • Bedriften løfter sin kompetanse innen digitalisering
  • Bedriften ser muligheter til å ta i bruk digital teknologi for å skape nye tjenester, produkter og forretningsmodeller

Les mer om hvordan Omstillingsmotoren kan hjelpe din bedrift