PK-Gruppen investerer i Kongsberg Ferrotech

Et nyetablert investeringsnettverk på Kongsberg (BANK), har bidratt til at PK-Gruppen går inn som medeier og samarbeidspart i gründervirksomheten Kongsberg Ferrotech

Kongsberg Ferrotech ble etablert i 2015 og utvikler robot-løsninger for inspeksjon, reparasjon og vedlikehold av subsea-utstyr. PK-Gruppen går denne uken inn med et betydelig beløp og sikrer seg dermed en eierposisjon i oppstartsselskapet.

– Vi har stor respekt for det Kongsberg Ferrotech har fått til siden oppstarten i 2015. Det er sjeldent at noen setter så store spor etter så kort tid i en krevende bransje. Vi er derfor meget fornøyd med å bli med inn på eiersiden i selskapet, forteller Kåre Rustand administrerende direktør i PK-Gruppen.

Kraftig vekst

Etter etableringen av Kongsberg Ferrotech har selskapet vokst kraftig. Fra 2015 til nå har selskapet gått fra å ha en gründeridé til å bli 8 ansatte og tar sikte på å ansette 2 til. Kongsberg Ferrotech har også inngått en avtale med en stor internasjonal partner, og allerede på nyåret skal selskapet teste en vedlikeholds-robot i sjøen i Malaysia.

– Det er veldig positivt å få PK-Gruppen inn på eiersiden. For oss er det viktig med solide eiere som både har interesse i selskapet og brenner for ny aktivitet på Kongsberg, sier Christopher Carlsen, daglig leder i Kongsberg Ferrotech.

– For oss har «samarbeidskulturen» på Kongsberg vært en forutsetning for hva vi har oppnådd. Med Kongsberg Innovasjon i spissen, PKs investering og teknisk kompetanse i verdensklasse har vi det grunnlaget vi trenger for å kunne satse for fullt, legger Carlsen til.

Stort potensial

Kongsberg Innovasjon har vært med siden oppstarten av Kongsberg Ferrotech og fikk eierposisjon i 2014. Kongsberg Innovasjon deltar også i denne emisjonen, og viser med det at de har tro på at dette virkelig kan bli en ny suksesshistorie for teknologimiljøet på Kongsberg.

– Kongsberg Ferrotech har potensiale til å bli et stor internasjonalt selskap med vesentlig virksomhet her på Kongsberg. Vi synes det er veldig positivt at en lokal aktør som PK-Gruppen vil bidra til å skape vekstbedrifter i Kongsberg, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– PKs investering viser at investeringsnettverket her på Kongsberg bærer frukter. Nå håper vi at flere blir med i nettverket slik at vi får flere nyetableringer og økt vekst, avslutter Torø.

 

Les mer

Først ute i pilotprosjekt

– Vi vil lære hvordan GKN Aerospace Norway (GAN) kan bruke AI og Big Data for å få en mer effektiv og lønnsom produksjon, sier direktør for forskning og teknologi i GAN, Ole Hoen. Selskapet er med i en satsing mellom Kongsberg Innovasjon og IBM.

GKN Aerospace Norway AS (GAN) ligger i Kongsberg Teknologipark. Selskapet produserer komplekse komponenter til flymotorer og gassturbiner for verdens største flymotorprodusenter. De deltar i flere av markedets største sivile og militære flyprogrammer.

Direktør for forskning og teknologi i GAN, Ole Hoen.

– GAN sitter med store datamengder og her kommer Excel til kort. Jeg er ikke i tvil om at vi trenger mer av Big Data-løsninger, AI, maskinlæring og det IBM kan tilby av kognitiv teknologi for å forbedre oss, sier Hoen.

– Vi trenger å automatisere prosesser på mange plan både i fabrikken og i styring av produksjonen, og vi er spent på hva vi kan sette i gang av praktiske forsøk rundt dette.

Tester ny teknologi

IBM og Kongsberg Innovasjon har signert en avtale med mål om å teste ny teknologi og utvikle kompetanse for bruk av sensorteknologi og kognitive løsninger i Kongsbergindustrien. Les mer om avtalen her.

Mange virksomheter i ulike bransjer over hele verden utnytter allerede kognitiv teknologi til å realisere forretningsverdi.

GKN Aerospace skal diskutere deres forslag til pilotprosjekt med IBM i løpet av mai, som handler om hvordan industribedriften kan gjøre produksjonen mer effektiv. Hoen antar at 5–6 personer fra selskapet vil være involvert.

Bygger et sterkere industrimiljø

Kongsberg Innovasjon fasiliterer satsingen med IBM og inviterer bedrifter med relevante prosjekter til å henge seg på for å teste ut mulighetene innen denne typen digitale løsninger.

Kongsbergindustrien har allerede prosjekter innen både industriproduksjon, autonomi, e-helse samt fly- og bilproduksjon hvor IBMs teknologi kan være aktuell å teste ut. Innen industriproduksjon kan det være mange aktuelle områder hvor denne typen teknologi kan brukes.

– Det er positivt at Kongsberg Innovasjon legger til rette for at bedriftene på Kongsberg kan lære seg denne teknologien via samarbeidet med IBM. Ved å gjøre dette i fellesskap kan vi lære av hverandre og dermed bygge et sterkere industrimiljø. Jeg håper også at de andre bedriftene kan lære av det vi gjør i vårt pilotprosjekt, sier Hoen.

Avhengig av godt samarbeid

– Det er alltid en utfordring å kommunisere til eksterne om hva som er våre problemstillinger, utfordringer og mål. Det vi gjør er avansert og det er strenge krav. For å få til et godt samarbeid med IBM må vi bruke god tid i starten slik at de blir godt kjent med oss og vi blir godt kjent med hva vi trenger å bygge kompetanse på, sier Hoen.

Har din bedrift prosjekter med store datamengder og er du interessert å bli med i prosjektet? Kontakt Vidar Solli på telefon +47 97 12 46 99 eller e-post vidar.solli@k-i.no

 

Full gass i omstillingsmotoren

Allerede er cirka 50 bedrifter inne i den nasjonale omstillingsmotoren som Kongsberg Klyngen er en del av. Det betyr at en tredjedel av årets målsetting om å inngå avtale med 140 små og mellomstore bedrifter i løpet av 2018 er nådd.

Landingssiden omstillingsmotor.no er lansert, og det er på denne websiden interesserte bedrifter kan melde seg.

I begynnelsen av november 2017 ble det klart at Kongsberg Klyngen er en del av det nasjonale omstillingsprogrammet til Innovasjon Norge. Omstillingsmotoren skal bidra til å få fart på digitaliseringen og øke innovasjonsevnen til små og mellomstore bedrifter. I tillegg til Kongsberg Klyngen, er DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret, NCE iKuben og NCE Smart Energy Markets de fire partnerne i omstillingsmotoren.

I tillegg til denne digitale omstillingsmotoren, er det også en motor knyttet til avansert produksjon (manufacturing). Denne delen av omstillingsprogrammet kjøres av SINTEF Raufoss Manufacturing, på vegne av NCE Raufoss – og har målsetting om å knytte til seg 80 bedrifter i 2018.

Tydelige tiltak

Deltakerne i omstillingsmotoren skal jobbe med tre tydelige tiltak for å øke konkurransekraften i bedriftene:

  • Innsikt i digitale trender og nye teknologier.
  • Tilgang på kompetanse fra de fremste fagmiljøene i Norge.
  • Skreddersydd kompetanseløp tilpasset bedriftens behov gjennom praktiske eksempler.

Når man er ”tatt opp” i programmet får bedriftene også støtte til 1/3 av kostnadene i prosjektet.

 

Dette er en unik mulighet for å øke bedriftenes digitale kompetanse og utrede hvilke forretningsmuligheter som ligger der for den enkelte bedrift, sier Torkil Bjørnson i Kongsberg Klyngen.

 

Vil ha flere om bord

I øyeblikket er som nevnt cirka 50 bedrifter inne i programmet, deriblant en hel bransje innenfor reiseliv i Norge.

– Vi kjører på med markedsføringstiltak overfor små og mellomstore bedrifter for tiden. Dette gjøres ved hjelp av blant annet såkalte roadshow, men også gjennom lokale informasjonsmøter – gjerne i samarbeid med næringsforeninger rundt om, sier Torkil Bjørnson.

Han oppfordrer bedrifter til å melde sin interesse gjennom nettstedet omstillingsmotor.no

– Vi har et team bestående av folk fra Kongsberg, Halden, Molde og Oslo som møtes digitalt hver fredag. Teamet går gjennom alle som har søkt plass gjennom dette nettstedet for å avklare status på søkerne. Aktuelle søker-bedrifter blir deretter kontaktet raskt og effektivt, sier Bjørnson om rekrutteringsprosessen.

Det er også produsert en film som en del av markedsføringsarbeidet med den nasjonale omstillingsmotoren. Filmen kan du se øverst i denne saken!

 

FAKTA:

Dette er Innovasjon Norges omstillingsmotor

  • Omstillingsmotoren er en ny satsing i klyngeprogrammet som i løpet av 13 måneder skal gi bedrifter over hele landet tilgang til oppdatert kompetanse, metoder og verktøy på områder som innovasjonsevne, bærekraft og muliggjørende teknologier som blir viktig for norsk næringsliv de neste årene.
  • Satsingen ble lansert i november 2017.
  • Dette skal bidra til raskere fornyelse og omstilling av produkter, løsninger, tjenester, produksjons metoder og forretningsmodeller.
  • Omstillingsmotoren skal gi landets beste klynger mulighet til å videreutvikle spisskompetanse, teknologi og nettverk til internasjonalt ledende miljøer (utviklingsarena), mot at de deler kompetanse, teknologi og nettverk med små –  og mellomstore bedrifter som har vilje og evne til omstilling (kompetanseløft) utenfor egen klynge.
  • Innovasjon Norge har satt av 22 millioner kroner til satsingen.

 

Les mer

Kongsberg-selskaper satser på AR-briller

Jobber sammen for å utforske forretningsmulighetene som AR-teknologien gir

På en lukket workshop hos Semcon Devotek er flere Kongsberg-selskaper samlet, de er alle klyngemedlemmer i Kongsberg Klyngen, og deltar i et fellesprosjekt med fokus på AR, augmented reality, og forretningsmulighetene det gir. Fellesprosjektet ledes av Kongsberg Innovasjon og kompetansemegleren i Buskerud Fylkeskommune (BFK).

– Vi må starte nå for å skape et fundament og en forståelse av bruksområder slik at vi er klare når teknologien blir mer moden og klar for industrien. Om vi bygger kunnskap nå, henger vi ikke etter når dette kan tas i bruk i ytterligere grad, forteller Svein-Aage Opsal, som deltar fra TechnipFMC.

Spennende teknologi med mange bruksområder

Augmented reality, eller utvidet virkelighet som det kalles på norsk, er en teknologi som kombinerer data fra den fysiske verden med virtuell data, for eksempel ved bruk av grafikk og lyd. Du får altså et ekstra lag med datasimulert tilleggsinformasjon.

– I fellesprosjektet her på Kongsberg jobber vi med å kartlegge forretningsmulighetene som teknologien gir. Målet er å komme opp med ulike bruksområder som kan presenteres for ledelsen i de ulike selskapene som deltar i prosjektet, forteller Per Olve Tobiassen, kompetansemegler i BFK, som leder prosjektet i samarbeid med Kongsberg Innovasjon.

– Erfaringen som kommer fra prosjektet vil også deles videre til andre bedrifter både små og mellomstore, sier Tobiassen.

Videre forteller han at AR-teknologien kan benyttes innen blant annet salg og markedsføring, produksjon og fremstilling av produkter samt service og opplæring.

– Mulighetene er mange og teknologien er i stadig utvikling. Næringslivet her på Kongsberg har stor interesse og ser viktigheten av å starte tidlig, legger Tobiassen til.

 Disse klyngemedlemmene deltar i fellesprosjektet:

En digital tvilling som gir deg ekspertise

Et av bruksområdene som er spesielt interessant akkurat nå er det å benytte teknologien i produksjonsarbeid og opplæring. Bildet under viser hvordan man ved hjelp av AR-teknologi kan bytte delene på en bil ved hjelp av instruksjoner i form av grafikk, tekst og lyd som brillene gir.

Foto: John Mulholland fra Høgskolen i Sørøst-Norge tester ut hvordan han kan bytte delene på en bil ved hjelp av instruksjoner fra AR-brillene. Brillene gir han datasimulert tilleggsinformasjon som gjør dette mulig.

Kunnskap pakkes inn i brillene

Fordelene er mange med AR-teknologien fordi man kan utnytte tilgjengelig data og pakke disse inn i brillene. I en opplæringssammenheng kan man både spare penger og arbeide mer effektivt. Bedrifter som opererer i mange land kan kjøre opplæring hvor som helst og kan gi de ansatte den opplæringen de trenger der de er.

– Kunnskap pakkes inn i brillene, det effektiviserer hele måten vi jobber på. Vi venter derfor ikke på teknologien, men legger til rette for å ta den imot, sier Tobiassen.

Kongsberg Klyngen ser for seg å søke midler til forskning og utvikling på AR-feltet. Forutsetningene er i stor grad på plass i og med at dette nå er forankret hos bedriftene og i klyngen som sådan. Tiden vil dermed vise hva som kommer ut av prosjektet på sikt.

Innovasjonsløft: Disse bedriftene deltar i første runde

Innovasjonsløft er i gang! I dag har vi hatt gleden av å kjøre i gang vårt nye innovasjonsprogram for ambisiøse små og mellomstore bedrifter (SMBer). Innovasjonsløft skal bidra til videreutvikling gjennom fornyelse, økt lønnsomhet og vekst. Bedriftene som deltar denne runden er:

 

FAKTA 

Dette er Innovasjonsløft:

  • Innovasjonsløft er en ny satsing som skal sikre konkurransekraft for ambisiøse bedrifter som trenger bistand på veien til videre vekst
  • Innovasjonsløft ledes av Kongsberg Innovasjon med tilskuddsstøtte fra Stiftelsen Teknologiformidling
  • Innovasjonsløft skal bidra til fornyelse, økt lønnsomhet og vekst for over 70 små og mellomstore bedrifter i en tre års periode
  • Bedriftene får tilgang på metoder, verktøy og kompetanse fra HSN og ledende bedrifter i industrimiljøet på Kongsberg

 

Les mer om Innovasjonsløft her!

 

 

Oppstarteren PowUnit inngår samarbeid med miljøstiftelsen ZERO

Sammen skal de sørge for utslippskutt i bygg- og anleggssektoren

Bygg- og anleggsarbeid medfører i dag store klimagassutslipp gjennom forbrenning av fossile energikilder. Enkelte bygg- og anleggsplasser har ikke tilgang på tilstrekkelig strøm under byggefasen, og må benytte dieselaggregater til tørking og oppvarming av bygg under oppføring.

Oppstartsselskapet PowUnit, som Kongsberg Innovasjon er engasjert i, jobber med å endre dette. Selskapet utvikler derfor en løsning for midlertidig energi til byggeplasser gjennom bruk av hydrogenbrenselsceller. Løsningen kan levere ren energi til oppvarming og lys i tillegg til å levere strøm til elektrifiserte anleggsmaskiner.

Nylig inngikk oppstartsselskapet en avtale om samarbeid med miljøstiftelsen Zero. PowUnit ser frem til samarbeidet.

Zero er en viktig inspirasjon for at PowUnit skal nå utviklingsmål. Et samarbeid med Zero innebærer blant annet at vi får enda bedre tilgang på organisasjonens kompetanse og erfaringer med liknende prosjekter, sier Knut Linnerud, daglig leder i PowUnit AS.

ZERO ser viktigheten av å få til gode løsninger for å redusere utslipp på byggeplasser og velger derfor å inngå et samarbeid med PowUnit.

Ingvild Kilen Rørholt, rådgiver i ZERO sier følgende:

– Manglende tilgang på nok effekt og energi er en utfordring for flere prosjekter i byggefasen, og en god løsning for dette vil derfor være en viktig brikke i å kutte utslipp fra bygg- og anleggssektoren.

Denne saken er hentet fra Zero sin webside. Les saken her. 

Kongsberg Innovasjon gikk inn på eiersiden i PowUnit i 2017 og synes det er spennende at Zero vil samarbeide.

Skap digitale fortrinn med IBM-teknologi

Har din bedrift prosjekter som involverer store datamengder? Nå kan du få kunnskap om hvordan du kan utnytte potensialet i komplekse datasett ved hjelp av IBM-teknologi.

IBM og Kongsberg Innovasjon har signert en samarbeidsavtale med mål om å teste og utvikle kompetanse for bruk av sensorteknologi og kognitive løsninger i Kongsbergindustrien.

Mange virksomheter i ulike bransjer over hele verden utnytter allerede kognitiv teknologi til å realisere forretningsverdi.

Begrepet kognitiv

Kognitiv er det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre. Et kognitivt system kan tilegne, tolke og behandle en viss type informasjon som sanseinntrykk, minner, tanker eller språk. Menneskehjernen regnes som et eksempel på et kognitivt system. (Kilde: sml.snl.no).

Kognitiv databehandling er bruk av kunstig intelligente maskiner som henter ut og tolker komplekse datasett, og gjør det tilgjengelig for ny bruk – for eksempel til å hente ut ny innsikt og forbedre tjenester, prosesser og vareflyt. IBM Watson er et slikt kognitivt datasystem, som både forstår, vurderer og lærer mer som et menneske enn en maskin.

Arne Norheim, konsernsjef i IBM Norge, og Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, undertegner avtalen. Foto: IBM Norge.

– Store selskaper er flinke til å bruke tilgjengelig teknologi, men de mindre har ofte hverken de kontaktene som skal til eller ekspertisen til å bruke den. Vår rolle er blant annet å bidra til å koble sammen store og små selskaper for å sikre raskere innovasjonsprosesser, sier daglig leder i Kongsberg Innovasjon, Svein-Olav Torø som signerte samarbeidsavtalen med IBM Norge denne måneden.

IBMs Watson

På Kongsberg er det etablert en kraftsamling som kalles Nasjonal Digital Testarena, som har fokus på det å teste ut nye digitale løsninger for fremtiden. Derfor ønsket IBM å stille sin kunnskap og sine løsninger for kognitiv teknologi og stordataanalyse til rådighet for bedriftene Kongsberg Innovasjon jobber med.

IBM har etablert en egen divisjon, Watson, som arbeider med kognitiv databehandling og hjelper virksomheter over hele verden med å ta i bruk denne teknologien.

Til bedriftene Kongsberg Innovasjon jobber med, stiller IBM hele porteføljen av 180 applikasjoner de har i deres nettsky til rådighet.

– Det som kanskje er mest kjent som Watson er nå applikasjoner, eller digitale ”byggeklosser,” som utnytter den kognitive teknologien. Kongsberg-miljøet får tilgang på denne teknologien samtidig som at vi stiller vår kompetanse til rådighet. Vi kommer ikke til å skru på taksameteret før selskapene får verifisert at dette er noe de vil satse på. De fleste små selskaper er nok ikke klar over hva de kan få ut av kognitiv analyse, men vi tror mange vil kunne hente ut ny innsikt og store gevinster, sier Arne Leite i IBM Norge. Leite er ansvarlig for industrielle kunder hos IBM og for prosjektet med Kongsberg Innovasjon.

– Vi tror at de som lykkes med sine digitale innovasjonsprosjekter, vil skape både arbeidsplasser og skatteinntekter som Norge trenger fremover. Den avtalen vi inngår nå utløser muligheter svært mange selskaper trenger med tanke på teknologi, tjenester og kompetanse. For IBM er det nok en vei inn i industrien, der vi kan bidra til å skape økt aktivitet gjennom en «no cure, no pay»-løsning, sier Leite.

Et digitalt fortrinn

Torø mener norske selskaper, spesielt de små, må plukke opp muligheter som ligger i de nye IT-trendene:

– IBMs løsninger gir virksomhetene på Kongsberg og i andre industrielle klynger rundt om i landet et fortrinn i den digitale omstillingen, og en mulighet til å bygge unik kompetanse som kan spres videre. Det er særlig IBMs konkrete industrielle erfaringer med bruk av Watson-teknologi kombinert med skyløsninger som ligger til grunn for Kongsbergs valg om avtaleinngåelsen, sier han.

Bli med i prosjektet 

Kongsberg Innovasjon fasiliterer satsingen med IBM og inviterer bedrifter med relevante prosjekter til å henge seg på for å teste ut mulighetene innen denne typen digitale løsninger.

Kongsbergindustrien har allerede prosjekter innen både industriproduksjon, autonomi, e-helse samt fly- og bilproduksjon hvor IBMs teknologi kan være aktuell å teste ut. Innen industriproduksjon skal det blant annet ses på analyse av røntgenbilder for kvalitetssikring av sveising.

GKN Aerospace Norway AS er en av bedriftene som ser verdien av å teste ut IBMs løsninger:

– Jeg er ikke i tvil om at vi trenger mer av big data-løsninger, AI, maskinlæring og det IBM kan tilby av kognitiv teknologi for å forbedre oss, sier direktør for forskning og teknologi Ole Hoen i GKN Aerospace Norway AS.

– Vi sitter med store datamengder og her kommer Excel til kort. Vi trenger å automatisere prosesser på mange plan både i fabrikken og konstruksjonsavdelingen, og vi er spent på hva vi kan sette i gang av praktiske forsøk rundt dette, sier han.

Er din bedrift interessert i å teste kognitive løsninger?

Kontakt oss her.

 

 

Skaper digital infrastruktur for autonome kjøretøy

Etter lang fartstid i Kongsberg Gruppen tar Gunn Drogset med seg verdifull kompetanse om autonomi i sin nye jobb som teknisk leder i Applied Autonomy på Kongsberg. Etableringen av en digital infrastruktur for førerløse kjøretøy vil stå sentralt i hennes arbeid fremover.

Applied Autonomy på Kongsberg eies av Kongsberg Innovasjon, NSB og daglig leder Olav Madland. Selskapets mål er å skape industri og arbeidsplasser rundt autonome systemer – og satse på eksport av de produktene som utvikles.

Nyeste tilskudd i staben er altså teknisk leder Gunn Drogset. Hun snakker entusiastisk om Testarena Kongsberg som en sandkasse for å prøve ut og teste ny teknologi til bruk for å skape by- og sentrumsutvikling gjennom nye transportløsninger.

– Mitt ansvar handler om å etablere den digitale infrastrukturen rundt autonome kjøretøy. Vi skal skape en kontrollsenterfunksjon som kan gi nødvendig tilleggsinformasjon til førerløse kjøretøy på bakgrunn av data fra blant annet veisensorer, andre kjøretøy, kart- og værdatabaser. Dette kan handle om føreforhold, hindre i veibanen, kø og andre ytre faktorer som påvirker kjøretøyenes fremkommelighet i trafikken, sier Drogset.

Målet er å sikre en trygg og effektiv trafikkavvikling.

– Kontrollsenteret vil være et viktig beslutningsstøttesystem for de autonome kjøretøyene, og vil på mange måter være den som tar smarte avgjørelser om det skulle dukke opp ikke-planlagte situasjoner. Dette er det jo i dag sjåføren som gjør, sier hun.

Overføringsverdi

Den nyansatte tekniske lederen er sivilingeniør, og har 26 år bak seg i Kongsberg Gruppen. Der har hun jobbet mye med utvikling og testing av autonome systemer spesielt knyttet til missil-teknologi.

– Prinsippene rundt autonome løsninger er i mange tilfeller like. Derfor har kunnskapen jeg har opparbeidet meg i Kongsberg Gruppen stor overføringsverdi til Applied Autonomy, forklarer Gunn Drogset.

Hun er veldig spent på å følge utviklingen av autonome kjøretøy og hvilken påvirkning dette vil få på samfunnsutviklingen fremover.

– Vi vet jo virkelig ikke hvor dette ender. Det vi derimot vet er at autonomi vil endre bruksmønsteret på hvordan mennesker kommer til å forflytte seg i fremtiden. Og det er det utrolig spennende å være med på, sier hun.

Daglig leder Olav Madland i Applied Autonomy er svært glad for å ha fått Gunn Drogset om bord.

– Bakgrunnen hennes er ekstremt relevant for oss. Hun har sin kompetanse fra en stor organisasjon. Det betyr at vi settes i stand til å tenke stort helt fra dag én, sier Madland.

I rute med førerløs buss

Den autonome testarenaen på Kongsberg er i rute.

– Akkurat nå sender vi ut forespørsel for å skaffe den første autonome bussen. Vi har også sendt søknad til Vegdirektoratet for å kunne starte kjøringen ute i vanlig trafikk. Søknaden behandles i løpet av kort tid, sier daglig leder Olav Madland.

Madland forteller at det er gjennomført risikovurdering av teststrekningen fra kollektivknutepunktet i Kongsberg – gjennom byen og ut til Kongsberg Teknologipark. Denne vurderingen ligger til grunn for søknaden som nå skal behandles.

– Vi er i rute, og målet er fortsatt å starte med testkjøring i løpet av våren 2018, sier daglig leder Madland.

 

På nettsiden www.appliedautonomy.no kan du lese mer om bakgrunnen for selskapet, og om hvilke samarbeidspartnere som er med i det innovative arbeidet.

 

Les mer

Det er mye penger å hente i EU

På oppdrag fra Innovasjon Norge skal Kongsberg Klyngen bistå klyngens medlemsbedrifter og andre med strategisk og operativ rådgivning innen EU-prosjekter. Nå kan din bedrift få hjelp til kartlegging, utforming samt oppfølging av ditt EU-prosjekt.

Ingerid Bakkemoen, som har spesialistkompetanse på EU-prosjekter, har fått rollen med å bistå bedrifter som har ambisjoner om å etablere et EU-prosjekt og søke om EU-midler til sine forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Foto: Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver i Kongsberg Innovasjon, skal hjelpe bedrifter med å lykkes med sine EU-prosjekter.

– Målet er å hjelpe så mange bedrifter som mulig til å få støtte til sine prosjekter gjennom strategisk kartlegging av finansieringsmuligheter og grundig oppfølging og veiledning under etableringen av EU-prosjektet, forteller Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver i Kongsberg Innovasjon.

Hva kan din bedrift få bistand til?

  • Kartlegging av aktuelle finansieringsutlysninger som passer din bedrift
  • Veiledning på hvilke finansieringsmuligheter som finnes for ditt innovasjonsprosjekt
  • Koble bedriften opp med europeiske partnere som kan være aktuelle for EU-prosjektet
  • Utvikling og oppfølging av ditt EU-prosjekt
  • Bistand til utforming av EU-søknader

– EU har flere forskjellige finansieringsprogrammer som det kan søkes om, avhengig av type bedrift og prosjekt. Veldig mange ønsker å posisjonere seg for Horizion2020, for eksempel, min jobb er å kartlegge muligheten og finne en konkret plan for hvordan bedriftene kan lykkes, utdyper Bakkemoen.

EUs Horizion2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 80 millioner euro for perioden 2014-2020.

EU-finansiering gir risikoavlastning

Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, forteller at det er mye penger å hente i EU, men at det kreves god erfaring og kompetanse for å lykkes med EU-prosjekter.

Foto: Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, forteller at det kreves spesialistkompetanse for å lykkes med EU-prosjekter.

– Det er behov for spesialkompetanse om man skal lykkes med EU-prosjekter. Bakkemoen har mange års erfaring fra prosjektetablering, søknadsskriving og gjennomføring av EU-prosjekter. Derfor er dette et unikt tilbud til både medlemmer i Kongsberg Klyngen og andre bedrifter med ambisjoner om å sikre seg EU-finansiering, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Vi ser at mange bedrifter ser seg om etter flere bein å stå på for å finansiere sine forsknings- og innovasjonsprosjekter. EU-midler gir bedriftene risikoavlastning, derfor er det en gylden mulighet for mange, avslutter Torø.

Har din bedrift ambisjoner om å etablere et EU-prosjekt?

Kontakt Ingerid Bakkemoen for å høre om mulighet for bistand før og under ditt prosjekt!

Kontaktinfo:

Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver

E-post: ingerid.bakkemoen@k-i.no