Kongsberg imponerer regjeringen med industripiloten

Besøk fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og finansminister Jan Tore Sanner. Her fra industri 4.0 labben hos Fagskolen på Krona.

 

I november bevilget regjeringen 10 millioner kroner til et kompetanseløft for Kongsbergindustrien. Både forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og finansminister Jan Tore Sanner besøkte Kongsberg og Krona sist uke for å høre hvordan det har gått med Industripilot Kongsberg.

 

Representanter fra USN, Fagskolen, NAV, TechnipFMC, Kongsberg Gruppen, GKN Aerospace, Kongsberg Innovasjon og Kongsberg Næringsforum var til stede på Krona for å ta imot de to ministerne som var på besøk i Kongsberg.

Willy Holdahl som er leder for industrilederforum i Kongsberg, fortalte om hvordan samarbeidet i Kongsbergindustrien fungerer og hvordan vi jobber sammen for å møte det grønne skiftet.

– Industripilot Kongsberg er en del av løsningen, sier han, og utdyper: – Bedriftenes integrering med Fagskolen og USN og hvordan akademia er koblet direkte på prosjekter, er med på å styrke og bygge spisset kompetanse etter behov. Dette er helt avgjørende for å styrke vår nasjonale og internasjonale konkurranse og lykkes med å utvikle ny grønn industri, sier han.

Industripilot Kongsberg er et samarbeid mellom en rekke aktører: fra industri og næringsliv til kommune, universitet og fagskole. Industripiloten handler om å sørge for konkurransekraft og langsiktig bærekraft for norsk industri. Gjennom ulike kompetansehevingstiltak og strategiske utviklingsprosjekter jobber Kongsberg med å sikre omstilling til blant annet industri 4.0.

Les mer om Industripilot Kongsberg her: https://www.kongsberg.no/jobbe/industripilot-kongsberg/

 

Står samlet om å styrke industrikompetansen

Det siste året har industrien i Kongsberg stått mer samlet enn aldri før. De har diskutert både utfordringer og nye muligheter som bør satses på for å beholde og styrke industrikompetansen både nasjonalt og internasjonalt. Hver måned har industrien og utdanningsmiljøer i Kongsberg satt seg ned for å diskutere ressurser og behov.

– Vi ser at vårt tette samarbeid gjør at spindelvevet danner nye tråder og samtidig gjør det mulig for oss å skape og se det store bildet, forteller Wivi-Ann Bamrud, daglig leder i Kongsberg Næringsforum.

– Etter- og videreutdanning må kobles opp mot digitaliseringsprosjekter i industrien for  sikre økt lønnsomhet. Dette er en forutsetning for å kunne omstille bedrifter for å levere løsninger inn mot  det grønne skiftet, sier Svein-Olav Torø som er daglig leder i Kongsberg Innovasjon. Små og mellomstore bedrifter er avhengig av at de store selskapene går foran, og virkemiddelapparatet må i større grad bidra med risikoavlastende finansiering i industrielle utviklingsprosjekter, forteller han.

 

Jarle Gjøsæther, leder Kongsberg Klyngen, Elisabeth Syverud, instituttleder USN, Svein-Olav Torø, daglig leder, Kongsberg Innovasjon.

 

Siden industripiloten ble til, har Kongsberg Innovasjon, som fasiliterer Kongsberg Klyngen, jobbet aktivt med Industripilot Kongsberg. Som kompetanseklynge, har Kongsberg Klyngen, hatt ansvar for å kartlegge hvilke utviklings- og omstillingsprosjekter industrien har behov for å jobbe videre med.

En del av dette arbeidet i klyngen har ført til at det nå satses på å utvikle et nasjonalt test- og kompetansesenter hvor flere aktører samles. Her kan både akademia og industrien fortsette deres samarbeid om å etablere kurs og bygge kompetanse som er tilpasset fremtidens nye arbeidsplasser.

Kompetansesenteret er i en etableringsfase og Kongsberg Klyngen arbeider med å lande lokasjon og bygg.

 

Imponert over hva Kongsberg har fått ut av Industripiloten

 

Willy Holdahl, leder industrilederforum, forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, Svein-Olav Torø, daglig leder, Kongsberg Innovasjon.

 

– Da det ble gitt 10 millioner kroner til Industripilot Kongsberg, var dette unikt for Kongsberg i forbindelse med etterutdanning under pandemien. Når jeg ser i dag hva de har fått ut av det, er det ganske oppsiktsvekkende, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Asheim sa at selv om Industripilot Kongsberg ikke fikk de 100 millionene de ønsket til å følge opp, bør det være muligheter likevel.

Industripiloten er et prosjekt med mål om å sikre utvikling og fremtidig vekst for alle med tilknytning til Kongsberg-miljøet. Det er som nevnt henvist til å søke støtte fra eksisterende ordninger.

– Når vi nå jobber med å danne et nasjonalt kompetansesenter for høyere yrkesfaglig utdanning, er dette et skritt i retning av den nasjonale satsingen for å møte behovene for fremtiden, sier han.

 

Les mer om ministerbesøket i Laagendalsposten: https://www.laagendalsposten.no/kongsberg-industrien-med-klart-budskap-vi-har-losningene/s/5-64-1022475

 

Kongsberg Klyngen går for GULL

Kongsberg Klyngen er nå i sluttspurten av å sertifisere seg på høyeste nivå i EU, og håper på å oppnå gullstatus fra ESCA (det europeiske sekretariatet for klyngeanalyser). 

Kongsberg Klyngen er lokalisert i Kongsberg i Viken Fylkeskommune. Klyngen ble tildelt NCE-status fra 2006 til 2016 og ble utpekt som en «nasjonal omstillingsmotor» innenfor klyngeprogrammet i 2017. Kongsberg Innovasjon har siden 2016 fasilitert Kongsberg Klyngen og industrilederforum har fungert som en styringsgruppe for klyngeaktiviteten. Kongsberg Klyngen har gjennom industrilederforum og i samarbeid med kommunen etablert industriplanen 2030 som førende strategidokument.

Kongsberg Klyngen har sitt utspring fra den høyteknologiske industrien på Kongsberg som er en av Norges ledende teknologimiljøer og er en industridrevet kompetanseklynge som består av en rekke medlemmer og industrier som operer fra subsea til verdensrom. Kongsberg Klyngen skal koble sammen industri og akademia i en aktiv delingsarena som akselererer utvikling av nye verdikjeder og bærekraftige løsninger.

Som en moden klynge med 10 år i klyngeprogrammet, Norwegian Centres of Expertice (NCE), sikter vi nå mot EUs høyeste status for næringsklynger. Dette er et viktig skritt på veien videre i å løfte Kongsberg Klyngen. Vi krysser fingrene for at vi får en positiv tilbakemelding slik at vi kan bistå medlemmer med søknader, spennende prosjekter og global vekst, sier Gjøsæther.

Den siste tiden har klyngen vært i en prosess med å formalisere og vise frem hvilke medlemmer som tilhører klyngen. Dette er en viktig milepel i selve prosessen for å kunne delta i sertifisering om ESCA gullstatus. Formålet med denne evalueringen er å bidra til å videreutvikle og forsterke samhandlingen mellom aktørene i Kongsberg Klyngen for internasjonal skalering og vekst.

GOLD Label er en garanti for at klyngen driver profesjonelt og i henhold til en klar strategi, til det beste for våre medlemmer og samarbeidspartnere, forteller Gjøsæther.

Klynger som sertifiserer seg i henhold til den europeiske ordningen holder høyt internasjonalt nivå når det gjelder drift og utvikling av klyngen.

Planer og prosjekter fremover

Forskning, innovasjon og ny teknologi skal bidra til å omstille Norge i det grønne skiftet, et skifte hvor Kongsberg Klyngen skal ta en nasjonal rolle. Kongsberg Klyngen har fått støtte til å jobbe videre med Industri 4.o, Industripilot Kongsberg, grønn plattform og et Nasjonalt Test og kompetanse senter. Ny grønn industri vil gi store muligheter for norske bedrifter, for Kongsberg og for en grønnere global fremtid. For at vi skal lykkes i denne jobben, er det avgjørende at industri og selskapene samarbeider og deler kompetanse på tvers.

Vi er veldig glade for å kunne være med på denne satsningen og ser frem til å fortsette reisen sammen med våre medlemmer, sier Gjøsæther. – Det er mange muligheter og spennende prosjekter som vi kan jobbe med fremover, avslutter han.

 

 

Kongsberg Innovation joins DeepTech Alliance

DeepTech Alliance – partners across Europe

Kongsberg Innovation has been accepted as partner in a European coalition called the DeepTech Alliance. The alliance is an international initiative between the best deep tech incubators and accelerators in Europe to bring the most promising deep tech startups faster to the market.

Business incubators and accelerators affiliated with the DeepTech Alliance has a strong link to some of Europe’s top-tier academic institutions in Europe such as TU München, Politecnico de Milano, ETH Zürich and Technion. Correspondingly, BI Business School is Kongsberg Innovation’s academic partner in the DeepTech Alliance following the partnership agreement made in November 2020.

Thomas Klem Andersen, program manager at DeepTech Alliance

– Kongsberg Innovation has a strong national position within the Norwegian deep tech environment and has a close link to Norway’s leading high-tech industry. With Kongsberg Innovation on board, we have a new strong partner in the Nordic region and the DeepTech Alliance will benefit greatly from their know-how and network of corporates and startups, says Thomas Klem Andersen, program manager at DeepTech Alliance.

A leading startup ecosystem

With Kongsberg Innovation on board the DeepTech Alliance consist of eight partners from several European countries: Drive Technion Accelerator (Israel), ieLab (Switzerland), Future Box (Denmark), Hello Tomorrow (France), PoliHub (Italy), UnternehmerTUM (Germany) and Things (Sweden). These are accelerators connected to some of the most prestigious technical universities in the world, such as: Technion, ETH Zürich, DTU, Politecnico di Milano, TU München and KTH.

Einar Eilertsen, Chief Operating Officer at Kongsberg Innovation

– We are truly grateful and very excited to join the DeepTech Alliance. This is an important partnership that will strengthen our interaction and collaboration with Europe’s leading startup ecosystem, to support promising deep tech startups in the best possible way. We are looking forward to a close and productive collaboration, says Einar Eilertsen, Chief Operating Officer at Kongsberg Innovation.

The DeepTech Alliance organizes European acceleration programs that brings startups, experts, innovation partners, investors, and corporates together. The ambition is to secure contracts and investments for the participants.

Industry-specific accelerators

In an increasing international and competitive world, the DeepTech Alliance focuses on industry-specific accelerators that are tailored to different fields within deep technology of high complexity. The different accelerators match mature startups with B2B partners and investors. The aim is to accelerate deep tech startups with high growth potential and international ambitions to new European markets.

– We will recruit the best deep tech startups from all over Norway to join the different industry-specific accelerator programs. The goal is to help them to win contracts and investments in Europe, says Eilertsen.

Currently, the alliance is seeking deep tech startups to an Industry 4.0 accelerator. For more information visit deeptechalliance.org.

International collaboration

– PoliHUB has decided to join this ambitious alliance because we genuinely believes that international collaboration can represent a concrete way to facilitate the growth and impact of European startups by pooling resources, assets, and skills coming from each partner, says Stefano Mizio, head of startup acceleration programs at PoliHub.

Kongsberg Innovation is a member of Siva’s national incubator program. Innovation Norway has awarded Kongsberg Innovation an ecosystems grant to build and make an international innovation ecosystem available for promising startups across Norway. Kongsberg Innovation is also receiving annual grants from Viken County. 

 

For more information, contact:

Einar Eilertsen, Chief Operating Officer at Kongsberg Innovation

E-mail: einar.andre.eilertsen@k-i.no | Phone: +47 45 04 97 40

KONGSBERG og ReThink samarbeider om innovativt mulighetsstudie for satellittmekanismer

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) utvikler fremtidens mekanismer for å bevege antenner ombord på satellitter. Det stilles stadig strengere krav til lavere vekt, raskere bevegelse og mer presis pekenøyaktighet, samtidig som pris og ledetid skal reduseres.

Programområdet for Space Mechanisms har lang erfaring med design, sammenstilling og test av mekanismer for antennepeking og rotasjon av solcellepanel på satellitter. Den største kunden er European Space Agency (ESA) og produktene inngår i de viktigste programmene for jordobservasjon, meteorologi og vitenskap.

I dag benyttes det i stor grad tradisjonelle produksjonsmetoder med vel etablerte og kvalifiserte prosesser for fremstilling av strukturdeler. For å være markedsledende i fremtiden vil man på lik linje med i dag være avhengig av å utvikle produkter som yter bedre enn konkurrenten, men som samtidig har en konkurransedyktig pris og kortere ledetid. Dette krever nye tankesett.

Det ble raskt tydelig at det nye antennekonseptet med større antenneflater var en kandidat for å vurdere alternativ produksjonsmetode. Fremtidige ytelseskrav for Antenna Pointing Mechanisms (APM) er ekstreme og jeg var bekymret for at det ville være svært utfordrende og kostdrivende å komme frem til en akseptabel løsning gitt vår nåværende designmetodikk og kapabilitet, forteller Johan Mürer, Produktsjef for Antenna Pointing Mechanisms.

Johan Mürer tok kontakt med Peder August Aune og Christer Kobbevik Oldeide, begge Technical Leads i ReThink for å se på potensiale for å optimalisere design og produksjonsmetode for det nye antennekonseptet med tanke på vektreduksjon.

ReThink bidrar til nytenking av produktutvikling

ReThink er et nasjonalt kompetansesenter i Kongsberg med fokus på produkt- og systemdesign innen Additive Manufacturing. Det er Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Kongsberg Automotive og GKN Aerospace som står bak etableringen av senteret. ReThink er et prosjekt i Kongsberg Klyngen og er lokalisert hos Kongsberg Innovasjon.

Additive Manufacturing er et samlebegrep for produksjonsteknologier, hvor produktet bygges lagvis opp av ulike materialer. En positiv effekt er også at det gir en bedre utnyttelse av materialet som bidrar til en bærekraftig produksjon. Additive produksjonsmetoder gjør det mulig å produsere produkter man ikke kunne skape tidligere, nettopp fordi konstruksjonen bygges opp lagvis.

– Det har vært veldig spennende og lærerikt å bruke design for Additive Manufacturing til å ta frem en mulighetsdemonstrator for romindustrien. Vi valgte å se på redesign av 4 komponenter fra et potensielt fremtidig APM-design – begge antennespeilene samt to andre strukturelle sub-komponenter. Deretter tok vi i bruk ReThink sin designmetodikk og digitale verktøy og brukte spesifikt topologioptimalisering for å skape et optimalt nytt design for hver av komponentene, forteller en entusiastisk Peder August Aune.

Etter i underkant av 6 uker, presenterte ReThink et imponerende resultat av demonstratoren som viste hele 40% vektreduksjon og mer enn 100% økning i stivhet til vekt (spesifikk stivhet).

Både vekt og stivhet er viktige egenskaper for komponenter til satellitter for å kunne tåle den enorme påkjenningen av vibrasjon ved oppskyting til jordbanen satellitten skal befinne seg i. Vekten er en stor kostdriver for oppskyting.

Resultatet ble presentert til stor kollektiv entusiasme fra både ReThink og KDA.

– Som et fullstendig og endelig bevis på metodikkens gjennomførbarhet har vi printet ferdige prototyper i høystyrke aluminium hos en ledende samarbeidspartner på AM for space og aerospace, APWORKS i Tyskland. Resultatet gir et organisk og slankt, høyst delikate utseende med ekstremt tynne materialtykkelser. Men vi kan forsikre, gjennom avanserte analyseresultater, at delene uten problemer vil tåle en utskytning, sier Christer Kobbevik Oldeide, Technical Lead i ReThink.

– For dette prosjektet har vi faktisk valgt å legge oss på en konservativ linje og det er dermed mulig å forbedre ytelsen ytterligere, legger Aune til.

Åpner opp store muligheter for fremtiden

Mulighetsstudie har blitt forelagt ESA som var svært positive til det gode resultatet som er oppnådd med særdeles få timer. ESA har i dag støtteordninger for teknologimodninger og utvikling av produkter og oppfordrer KDA til videre arbeid innenfor AM.

Det gjenstår fortsatt en god del arbeid for å kvalifisere romfartsprodukter som består av komponenter utviklet ved hjelp av AM. Konkret vil det være behov for å sikre produksjonsmetoden for stabil kvalitet samt få ned stykkpris og etterbehandling av delene for å oppnå riktig overflatefinhet og toleranser. Dette er en investering som må tas før KDA kan tilby APM med 3D-printing.

ReThink er svært stolte og glade for muligheten til å bidra med kompetanse til et prosjekt med så krevende tekniske utfordringer som satellitteknologien til Kongsberg Defence & Aerospace representerer, sier Lars Lyshaug som er daglig leder i ReThink. At vi i samarbeid med prosjektteamet på kort tid har oppnådd ekstreme resultater, viser med all tydelighet potensialet som ligger i denne teknologien, og vi gleder oss til videre samarbeid, sier Lyshaug.

ReThinks utnyttelse av optimaliseringsteknologi i dette tilfelle har skapt interesse også ut over våre egne landegrenser. En av samarbeidspartnerne, Altair, fremhever ReThink som en god samarbeidspartner.

– Det som ReThink har demonstrert i prosjektet for Konsberg Defence & Aerospace viser tydelig at de er i forkant når det gjelder å bruke optimaliseringsdrevet design, sier Joakim Lindholm, Sales Director, Altair. – Denne teknologien vil fortsette å endre spillereglene for mekanisk design, og spiller en stadig viktigere rolle for alle selskaper som ønsker å være ledende innen sitt respektive felt.

– ReThink er uten tvil, en organisasjon som er veldig godt rustet til å hjelpe bedrifter med å oppnå dette. Vi i Altair er stolte av å samarbeide med ReThink slik at de kan fortsette å flytte grensene for hva som er mulig. Vi gleder oss til fortsettelsen, forteller Lindholm begeistret.

webinar: En bærekraftig verdikjede for batteriproduksjon

Hvordan kan Norge bidra til bærekraft i hele verdikjeden for batteriproduksjon?

Kongsberg Klyngen ønsker i samarbeid med Kongsberg Kommune, Kongsberg Næringsforum og Kongsberg Innovasjon velkommen til webinar!

Kongsberg Klyngen er en kompetanseklynge bestående av en rekke industriselskaper som opererer fra «subsea to outer space», og har sitt utspring i den høyteknologiske industrien på Kongsberg med kjernekompetanse innen systems engineering.

I webinaret setter vi fokus på Norges bidrag til en bærekraftig verdikjede for batteriproduksjon, og hvilke ringvirkninger og økosystemer produksjonen kan gi. Det er mange spennende initiativ innen Norsk batteriproduksjon om dagen, og i løpet av webinaret blir du kjent med flere av disse.

Batterier vil være en viktig del av den fremtidige energiverdikjeden sammen med blant annet hydrogen og havvind. Hvordan sikrer vi bærekraft i hele verdikjeden, fra råvarer til resirkulering? Hva gjør at Norge kan utmerke seg med tanke på å utvikle en bærekraftig produksjon?

Gikk du glipp av webinaret og de spennende samtalene med blant annet Lars Petter Maltby fra Eyde Innovation Centre, Bård Karlsen fra Morrow Batteries, Jan-Olaf Willums fra ZEM, Guro Knapstad fra Glitre Energi, Fredrik Andresen fra Hydrovolt og Per Holdø  Prosess21. ?

Klikk her for å se webinaret

 

 

Omstilling: Får støtte til grønne industriprosjekter

Av 400 forprosjekt-søknader på støtteordningen Grønn Plattform, er Kongsberg Innovasjon blant bedriftene som har fått innvilget støtte til større industriretta forprosjekter. Regjeringen står bak støtteordningen og formålet er å bidra til å omstille Norge i det grønne skiftet og etablere nye grønne arbeidsplasser.

Iselin Nybø, næringsminister (V)

– Forskning, innovasjon og ny teknologi skal bidra til å omstille Norge i det grønne skiftet. Derfor er regjeringen opptatt av at bærekraftige prosjekter skal få mulighet til å lykkes. Disse prosjektene har mange spennende løsninger fra ulike næringer som alle viser stor vilje til å bidra i omstillingen, sier næringsminister Iselin Nybø.

Totalt deles det nå ut over 27,8 millioner kroner fordelt på 93 bedrifter og forskningsinstitutter. Aktørene får midler til å jobbe med sine forprosjekt frem mot utlysningen til hovedprosjekt som kommer i september. I denne utlysningen vil det være mulig å få støtte på mellom 50 og 150 millioner kroner.

Batteriproduksjon og hydrogenfartøy

Kongsberg Innovasjon får forprosjekt-støtte til to grønne industrisatsninger: Norsk innovasjons- og industrialiseringssenter for batteriproduksjon og et internasjonalt samarbeid om utvikling av løsninger for skip med hydrogendrift – utvikling av plattform og hydrogenverdikjede.

Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon

– Dette er en milepæl for industriklyngen på Kongsberg i satsningen på ny grønn industri. Vi ønsker å være med på å legge til rette for grønn vekst og et bærekraftig næringsliv både lokalt og globalt. I disse prosjektene er det viktig å etablere gode samarbeidskonstellasjoner på tvers av aktører og miljøer for å nå felles mål, vi må bygge et landslag for å skalere norsk teknologi internasjonalt, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Kongsberg Innovasjon har fått 600.000 til sammen for de to prosjektene gjennom Grønn Plattform ordningen. Midlene gir prosjektene muligheten til å få en god start på veien videre og det jobbes allerede med søknader til hovedprosjekt.

Norsk innovasjons- og industrialiseringssenter for batteriproduksjon

Kongsbergindustrien ønsker å ta en sentral rolle i norsk batteriindustri. Industrialiseringssenteret som er skissert har fått midler gjennom Grønn Plattform ordningen, planen er å gi norske aktører muligheten til å teste og utvikle batteriteknologi. Senteret er en del av en helhetstankegang rundt Kongsbergsmiljøets plass i norsk batterisatsning.

Lars Lyshaug, leder klynge-prosjekter i Kongsberg Klyngen

– Vi ønsker å etablere et nasjonalt innovasjons- og industrialiserings-senter for batteriproduksjon med fokus på verdikjeder innenfor batterier. Formålet er å etablere en felles satsning som setter norske aktører i front globalt med norskutviklet batteriteknologi, sier Lars Lyshaug. Lyshaug er leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Klyngen, klyngen er fasilitert av Kongsberg Innovasjon.

I rapporten Norske muligheter i grønne elektriske verdikjeder pekes det på et verdiskapingspotensial i Norge innen verdikjede for batterier på 100 milliarder kroner i 2030.  Det tilsvarer norsk fiskeeksport i 2019. Det er også mer enn potensialet for hydrogen og havvind til sammen.

– Kongsberg kan være en viktig bidragsyter i det å sikre en grønn batteriproduksjon. Norge skal lykkes som batterinasjon, og Kongsberg vil være med å bygge dette landslaget som kan være drivkraften i industriell teknologiutvikling i verdikjeden for batterier. Med tilgang på de reneste råvarer, de mest krevende internasjonale kundene, den beste kompetansen, og med norsk teknologi har vi et svært godt utgangspunkt for å lykkes med dette, understreker Lyshaug.

Dette er Grønn Plattform

  • I regjeringens tiltakspakke for grønn omstilling ble det foreslått 1 milliard kroner fordelt over tre år til en ny grønn plattform.
  • Målet med Grønn Plattform er å legge til rette for grønn vekst og et bærekraftig næringsliv.
  • Alle grønne prosjekter innen forskning- og innovasjon, fra helt grunnleggende forskning og frem til løsninger som skal presenteres for markedet, kan søke om støtte.
  • Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA og Enova samarbeider om ordningen og har valgt ut de beste prosjektene fra næringslivet og forskningsinstitusjonene som får støtte.
  • En hovedutlysning vil finne sted i september 2021. Det er ikke nødvendig å ha fått støtte til forprosjekt for å søke.

 

Kongsberg vil ta en ledende rolle i norsk batteriindustri

Grønn: Slik ønsker Kongsberg at batterifabrikken skal se ut på den utvalgte tomten. Illustrasjon: NSW Arkitektur/RIFT

Teknologibyen Kongsberg melder seg på i kampen om å huse Equinor, Hydro og Panasonics gigafabrikk for batteriproduksjon

Som lokasjon for en batterifabrikk som kan skape opptil 2000 arbeidsplasser, ønsker Kongsberg å bidra til å skape et nytt norsk industrieventyr innen grønn industri.

Kari Anne Sand, ordfører i Kongsberg kommune.

– Kongsberg, med vårt teknologi- og kunnskapsmiljø, er kanskje ett av de beste stedene for å bygge ny grønn teknologiindustri. Vi ser på dette som en stor mulighet til å realisere de planene vi allerede har for industrien vår og samtidig bidra til å løfte Norge i satsningen på grønn industri og en grønnere fremtid, sier Kari Anne Sand, ordfører i Kongsberg kommune.

Equinor, Hydro og Panasonic leter etter en tomt for sin batterifabrikk i Norge. Før jul sendte industripartnerne ut en invitasjon til norske kommuner, hvor kommunene oppfordres til å melde sin interesse. Kongsberg har funnet en tomt, meldt seg på i konkurransen om å bli lokasjon for batterifabrikken og har sendt over et prospekt til batteripartnerne.

Kan skape over 2.000 arbeidsplasser

En bærekraftig batterivirksomhet på Kongsberg kan skape omkring 2.000 arbeidsplasser for faglærte operatører og personell med høyre utdanning. Som følge av koronasituasjonen, har Kongsberg jobbet aktivt for å opprettholde arbeidsplasser og skape nye. En ny bærekraftig batterifabrikk med behov for teknologikompetanse er en unik mulighet til å sørge for ny vekst.

Kongsberg Gruppen er Kongsberg største bedrift og en viktig premissleverandør for utviklingen av industrien i Kongsberg og Norge for øvrig.

Geir Håøy, konsernsjef i Kongsberg Gruppen

-Vi ønsker partnerskapet mellom Equinor, Hydro og Panasonic velkommen. Lokalisering av storskala batterifabrikk på Kongsberg vil gi tilgang til et verdensledende teknologi- og kompetansemiljø, tilgang på arbeidskraft samt god beliggenhet. Bærekraft og grønn omstilling står sentralt for oss og vi leverer i dag både hybride- og nullutslipps fremdriftsløsninger for skipsfarten. Etablering av batterifabrikk på Kongsberg vil styrke klyngens grønne fotavtrykk og vår samlede kraft til å utgjøre en forskjell, sier Geir Håøy, konsernsjef Kongsberg Gruppen.

 

Kongsberg kan tilby en totalpakke

Kongsberg har spilt en sentral rolle i norsk teknologiindustri i over 400 år og bygget seg opp en solid kompetanse innen mange næringer. Kunnskapen og teknologimiljøet på Kongsberg kan komme godt med i etableringen av norsk batteriindustri.

– Kongsberg har et helhetlig potensial til å ta del i denne storsatsningen. I tillegg til tomten og de andre elementene på kravspesifikasjonen, huser vi noen av verdens fremste industribedrifter. Vår unike teknologikompetanse, tradisjon for ny kunnskap og utvikling av avansert teknologi kan komme godt med i satsningen på batteriproduksjon, sier ordfører Kari Anne Sand.

Fokus på samspillet på tvers av kommunegrensene er viktig for Kongsberg.

Willy Holdahl, leder av industrilederforum

– Kongsberg huser noen av verdens fremste industribedrifter og danner sammen en fantastisk kompetansekraft. Dette gir gode forutsetninger for en aktør som vil etablere norsk batteriindustri på Kongsberg, sier Willy Holdahl, leder av Industrilederforum på Kongsberg.

Kongsberg er i prosess med å etablere en testlab for alle de ulike batteriprodusentene som ønsker å etablere seg i Norge. Tanken er å etablere et nasjonalt innovasjon- og industrialiseringssenter for verdikjeder innenfor batterier. Sammen kan man utvikle og teste norsk teknologi.

– Vår ambisjon er å etablere en felles nasjonal satsing som setter norske aktører i front globalt med norskutviklet batteriteknologi, sier Holdahl.

Ny grønn industri

Som teknologiby har Kongsberg utviklet en solid tillitsbasert samarbeidskultur mellom industribedriftene, utdanningsmiljøene og kommunen. Dette materialiserer seg blant annet gjennom en felles industriplan forankret i industrien og kommunen. Ny grønn industri er et av de viktigste satsningsområdene i Kongsbergs industriplan og batteriindustri er en del av dette.

Svein- Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon

Kongsberg med industrien i spissen har potensial for hele eller deler av verdikjeden for batteriproduksjon i Norge.

– Batterier er en viktig del av løsningen for et globalt grønt skifte med produksjon, lagring, distribusjon og anvendelse av grønn energi. Norge skal lykkes som batterinasjon, og på Kongsberg mener vi det trengs et landslag som kan være drivkraften i industriell teknologiutvikling i verdikjeden for batterier, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Får vi til dette kan det bety mye for Kongsberg, men også for hele den norske industrien og omstillingen til det grønne skiftet, sier Torø.

I Kongsbergs industriplan er grønn industri et viktig satsningsområde. Les mer om Kongsbergs satsning på ny grønn industri her. 

 

 

Kongsberg Innovasjon styrker staben

Kongsberg Innovasjon er i positiv utvikling og har siden sommeren 2020 styrket sin stab med 7 personer, teamet består nå av totalt 18 personer. Digitalisering, skalering og omstilling er blant fagområdene som blir ytterligere forsterket gjennom flere nye ansatte. Kongsberg Innovasjon har blant annet fått med seg tidligere daglig leder i Kongsberg Terotech, Jarle Gjøsæther, med på laget.

 

Kongsberg innovasjon er en av Norges fremste innovasjonsselskaper innenfor teknologi og industri. Selskapet bidrar til raskere vekst og innovasjon i både nye og allerede etablerte selskaper og samarbeider med verdens ledende industribedrifter, forskningsinstitusjoner og innovasjonsmiljøer.

Jarle Gjøsæther har fått rollen som klynge leder for Kongsberg Klyngen, der han blant annet vil ha ansvaret for aktivitetene i industriklyngen og for omstillingsprogram rettet mot små og mellomstore selskaper. Vi tok en prat med Jarle for å bli litt mer kjent med han og hva han inspireres av.

Hvem er Jarle?

I et småbruk sentralt på Darbu, med kort avstand til både tog, butikk og skole, finner du Jarle Gjøsæther. Han er en rolig, men samtidig engasjert mann med mye på hjerte og full av energi.

Jarle kjenner Kongsberg industrien svært godt og har et stort nettverk i byen. Opprinnelig kommer han fra Stord.

Fra Stord til Kongsberg

Det hele startet med en lærlingekontrakt som ble til to mastere, en sivilingeniør og en MBA. – Etter gode karriereråd fra Statoil så anbefalte alle mine lærere å studere i Kongsberg, sier Jarle. For meg var Kongsberg en ganske ukjent plass, men som både hadde gode studiemuligheter og store konkurransedyktige teknologi selskaper. Jeg begynte studier på kongsberg i 1989 og fikk etter det jobb i Dresser-Rand, og har bodd her siden, forteller han.

Gjøsæther har lang erfaring i fra flere forskjellige teknologiselskaper i Kongsberg deriblant Det Norske Myntverket, Kongsberg Maritime og Kongsberg Terotech.

– Det var en utrolig aktiv og spennende tid i Dresser-Rand med mye reiser rundt om i hele verden som «serviceingeniør», sier Jarle. – Jeg opplevde mye og fikk med meg erfaringer som jeg tar med meg resten av livet. Etter noen år med reiseaktivitet og ingeniørtjenester for ettermarkedet i Dresser-Rand, ønsket jeg å jobbe med produksjon. – Veien gikk da videre til en ny og spennende jobb på Det Norske Myntverket i Kongsberg.

Hva er det mest spennende du har jobbet med tidligere?

– Det er flere historier som kan nevnes her, men tiden i Dresser Rand som service representant var veldig spennende og lærerik. Perioden på Kollnes sitt gassanlegg (Equinor) hvor vi var aktivt med og startet opp kompressorene som åpnet opp for gass eksport til Europa var en stor erfaring. Å åpne den siste ventilen som førte gass ut til Europa med et lite tastetrykk føltes stort. – Jeg kjente på et ekstremt press på at alt skulle gå bra. Det var mange mennesker som var involvert og prosjektet skapte stort engasjement, forteller Jarle. Det viste seg at kvaliteten på gassen ikke var optimal, og jeg gikk til sjefen og fortalte at den måtte forbedres.

– Her var jeg relativt ung og sto foran topplederen og ba han stoppe produksjonen i minst 24 timer for å få ut fuktigheten av gassen. En avgjørelse som vi alle visste ville være ekstremt kostbar men helt nødvendig.

Hva er det som gir deg energi?

– Samhandling med kompetente og engasjerte folk og den følelsen av å oppnå gode resultater i samarbeid med et team, gir meg masse inspirasjon. Jeg har vært heldig og fått mye ansvar og muligheter opp igjennom, og kan faktisk ikke huske at jeg har våknet en dag og ikke gledet meg til å gå på jobb.

Hvorfor Kongsberg Innovasjon?

– Jeg har fulgt bedriften i mange år og har god kjennskap til Kongsberg Innovasjon gjennom blant annet omstillingsmotoren og hvordan inkubatoren fungerer. Etter 10 år i Kongsberg Terotech og med en passion for nyskaping, er jeg klar for nye utfordringer og mål, forteller Jarle. – I ryggsekken har jeg lang erfaring innenfor olje og gass, produksjon, og utvikling, som er erfaringer som vil komme godt med i den nye jobben og spennende arbeid med grønn industri, autonomi, hydrogen og batteri og fornybar energi.

Sammen med Jarle kan vi bidra enda sterkere til å skape vekst i små og store bedrifter, spesielt når vi nå er på full fart inn i fremtidens digitalisering. Vi er glade for at Jarle har startet opp hos oss i Kongsberg Innovasjon og er med på å styrke teamet med sin allsidige kompetanse, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

 

webinar: Hydrogenteknologi – muliggjør innovasjon og et internasjonalt samarbeid

Kongsbergklyngen i samarbeid med H2-klyngen, Oslo Business Region og Invest in Toulouse/D’Occitanie inviterer med dette til en webinarserie som konsentrerer seg rundt innovasjonsmuligheter og samarbeid om Hydrogenteknologi med franske selskaper i Toulouse-regionen.

 

Velkommen til webinar fredag 12. februar fra 1000 – 1200!

Klikk her for påmelding!

 

 

 

Kort om Frankrikes satsning på hydrogen

03. september 2020 ble hydrogen en del av gjenopprettingsplanen som ble presentert av den franske statsministeren, som sørget for en budsjett på 20 mrd kr for investeringer de neste to årene, ca 70 mrd kr innen 2030. I tillegg til denne forsyningspolitikken støttes etterspørselen ved garanterte tilbakekjøpspriser som ligner elektroner fra vind- og solenergi, en mekanisme som har vist seg å være kostbar, men effektiv både for å utvikle en vindturbin- og solcellepanelproduksjonspark og for å redusere kostnadene for disse energikildene.

 

Kort om Toulouse/D’Occitanie

Ca 6 mill innbyggere. Toulouse er regionshovedstaden.

Regionen har besluttet en hydrogenplan som omfatter ca 1,5 MrdK kr i perioden 2019-2030, som igjen skal generere 10 mrd kr i investeringer.

Innen 2024 skal planen støtte:

  • Innkjøp av 3 hydrogen tog (330 MNOK).
  • 20 grønne h2 produksjons/fyllestasjoner
  • Hydrogen hub- sentralisert produksjon + 2 industrirelaterte elektrolyseanlegg
  • Innkjøp av 600 hydrogen kjøretøy

Toulouse er spesielt kjent for industri knyttet til luftfart (eks Airbus hovedkvart i Toulouse med 27.000 ansatte her), romfart og droner. Det er også stor aktivitet innenfor transport på land og knyttet til det maritime miljøet – eks havner.

 

Industripilot Kongsberg: 10 millioner kroner til kompetanseheving

Med en pågående pandemi har næringslivet på Kongsberg måttet se på ulike løsninger og tiltak for å sikre eksisterende arbeidsplasser, utvikle ny kompetanse og bidra til å omstille norsk industri. Løsningen ble en felles satsning kalt «Industripilot Kongsberg» – et trepartssamarbeid som skal bidra til å øke kompetanse og pilotere avansert og muliggjørende digital teknologi. Kompetanse Norge vedtok nylig å støtte Industripiloten med 10 millioner kroner til ulike kompetansehevingstiltak.

– Industripilot Kongsberg handler om å sørge for konkurransekraft og langsiktig bærekraft for norsk industri. Gjennom ulike kompetansehevingstiltak og strategiske utviklingsprosjekter skal vi jobbe for å sikre omstilling til industri 4.0, sier Willy Holdahl, leder for Kongsberg Industrilederforum.

Kongsberg Innovasjon har jobbet aktivt med Industripiloten i en lengre periode og har hatt ansvar for å kartlegge hvilke utviklings- og omstillingsprosjekter industrien har behov for å jobbe videre med.

Industri 4.0 handler om digital omstilling hvor komplekse prosesser skal automatiseres i enda sterkere grad enn før.


Allerede i gang

Industripiloten er et samarbeid mellom en rekke aktører fra industri og næringsliv til kommune, universitet og fagskole. Allerede over nyttår vil 9 ulike kompetansekurs være tilgjengelige hos Universitetet i Sørøst-Norge, Fagskolen i Viken og hos opplæringssenteret K-Tech.

Kursene skal bidra til ny kunnskap og innsikt for ansatte i bedriftene på Kongsberg. De fleste av studiene vil kombinere digital undervisning med praktisk læring ute i bedriftene. Studentene skal jobbe med konkrete utviklingsprosjekter og omstillingsoppgaver som ellers ville blitt satt på vent. Se en oversikt over hvilke studietilbud som starter opp våren 2021 nederst i denne saken.

Parallelt med studietilbudene ser Kongsberg Innovasjon på hvilke større utviklingsprosjekter industripiloten vil ha fokus på i tiden fremover.

– Det er blitt gjennomført ulike workshops med industrien for å kartlegge behov. Både TechnipFMC, GKN Aerospace og Kongsberg Gruppen har spilt inn mange aktuelle prosjekter koblet til industri 4.0. Det ses nå på finansiering, organisering og strukturer for å sette i gang, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Behov for flere hundre millioner kroner

For å gjennomføre Industripiloten har det blitt jobbet opp mot politikere og virkemiddelapparatet for få på plass finansiering. Fremover trengs det flere hundre millioner kroner til å finansiere de større utviklingsprosjektene innen industri 4.0. Kommunestyret i Kongsberg vedtok nylig å bidra med 500 000 til Industripiloten. Det er et viktig signal til virkemiddelapparatet og andre mulige finansieringsinstitusjoner om at denne satsningen er forankret på øverste nivå i Kongsbergsamfunnet.

– I arbeidet med å få på plass finansiering til å støtte industrien i overgangen til industri 4.0 har tilbakemeldingene vært utelukkende positive, når vi nå går inn i 2021 håper vi tilbakemeldingene vil føre til mer enn bare ord, sier Willy Holdahl, leder for Kongsberg Industrilederforum.

Sammen om fremtiden

Formålet med Industripiloten er å holde flest mulig mennesker i jobb og bruke tiden på kompetanseheving og utviklingsprosjekter. I 2021 er de første studietilbudene på plass og det jobbes med å iverksette de større utviklingsprosjektene i innen industri 4.0. Det blir viktig å få fart på Industripilot Kongsberg i det kommende året for å videreutvikle industrien og ruste norsk næringsliv for fremtiden.

 

Oversikt over studietilbud

 

Tilbyder
Navn på tilbud
Antall plasser
Målgruppe

Universitetet i
Sørøst-Norge

Digital transformasjon – modul 1

25

Ledere og ingeniører som deltar i prosesser innen digitalisering i bedriften

Universitetet i
Sørøst-Norge

Digital transformasjon – modul 2 25

Ingeniører og ledere i industrien som ønsker å få en bedre forståelse for digitalisering og digital transformasjon

Universitetet i
Sørøst- Norge

Endringsledelse

30

Ledere på ulike nivå som har ansvar for større og mindre endringsprosesser i tilknytting til industri 4.0

Universitetet i
Sørøst- Norge

Additiv produksjon i verdikjedeperspektiv

30

Ledere, operatører og fagarbeidere på ulike nivå som bidrar i prosesser i tilknytting til additiv produksjon

Universitetet i
Sørøst- Norge

Software

90

Ingeniører med industriarbeidserfaring

Fagskolen i Viken

VR/AR i produksjonen med 3D modellering

30

Fagarbeidere, ingeniører og andre som kan anvende VR/AR-teknologi i forbedringsprosjekter

Fagskolen i Viken

Robust CNC programmering 30

Fagarbeidere, ingeniører og andre som arbeider med produksjon (planlegging og tilrettelegging)

Fagskolen i Viken

Forkurs for etter- og videreutdanning

60

Personer med teknisk bakgrunn som ikke har deltatt i en formell læringssituasjon på lenge

Fagskolen i Viken

Instruksjon og veiledning

30

Fagarbeidere, ingeniører og andre som har behov for å drive kunnskapsformidling i sitt arbeid

Vil du vite mer om studietilbudene?

For mer informasjon ta kontakt med Marte Gustavsen Ødegården, studiekoordinator ved Fagskolen i Viken: marteod@viken.no