Omstilling: Får støtte til grønne industriprosjekter

Av 400 forprosjekt-søknader på støtteordningen Grønn Plattform, er Kongsberg Innovasjon blant bedriftene som har fått innvilget støtte til større industriretta forprosjekter. Regjeringen står bak støtteordningen og formålet er å bidra til å omstille Norge i det grønne skiftet og etablere nye grønne arbeidsplasser.

Iselin Nybø, næringsminister (V)

– Forskning, innovasjon og ny teknologi skal bidra til å omstille Norge i det grønne skiftet. Derfor er regjeringen opptatt av at bærekraftige prosjekter skal få mulighet til å lykkes. Disse prosjektene har mange spennende løsninger fra ulike næringer som alle viser stor vilje til å bidra i omstillingen, sier næringsminister Iselin Nybø.

Totalt deles det nå ut over 27,8 millioner kroner fordelt på 93 bedrifter og forskningsinstitutter. Aktørene får midler til å jobbe med sine forprosjekt frem mot utlysningen til hovedprosjekt som kommer i september. I denne utlysningen vil det være mulig å få støtte på mellom 50 og 150 millioner kroner.

Batteriproduksjon og hydrogenfartøy

Kongsberg Innovasjon får forprosjekt-støtte til to grønne industrisatsninger: Norsk innovasjons- og industrialiseringssenter for batteriproduksjon og et internasjonalt samarbeid om utvikling av løsninger for skip med hydrogendrift – utvikling av plattform og hydrogenverdikjede.

Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon

– Dette er en milepæl for industriklyngen på Kongsberg i satsningen på ny grønn industri. Vi ønsker å være med på å legge til rette for grønn vekst og et bærekraftig næringsliv både lokalt og globalt. I disse prosjektene er det viktig å etablere gode samarbeidskonstellasjoner på tvers av aktører og miljøer for å nå felles mål, vi må bygge et landslag for å skalere norsk teknologi internasjonalt, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Kongsberg Innovasjon har fått 600.000 til sammen for de to prosjektene gjennom Grønn Plattform ordningen. Midlene gir prosjektene muligheten til å få en god start på veien videre og det jobbes allerede med søknader til hovedprosjekt.

Norsk innovasjons- og industrialiseringssenter for batteriproduksjon

Kongsbergindustrien ønsker å ta en sentral rolle i norsk batteriindustri. Industrialiseringssenteret som er skissert har fått midler gjennom Grønn Plattform ordningen, planen er å gi norske aktører muligheten til å teste og utvikle batteriteknologi. Senteret er en del av en helhetstankegang rundt Kongsbergsmiljøets plass i norsk batterisatsning.

Lars Lyshaug, leder klynge-prosjekter i Kongsberg Klyngen

– Vi ønsker å etablere et nasjonalt innovasjons- og industrialiserings-senter for batteriproduksjon med fokus på verdikjeder innenfor batterier. Formålet er å etablere en felles satsning som setter norske aktører i front globalt med norskutviklet batteriteknologi, sier Lars Lyshaug. Lyshaug er leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Klyngen, klyngen er fasilitert av Kongsberg Innovasjon.

I rapporten Norske muligheter i grønne elektriske verdikjeder pekes det på et verdiskapingspotensial i Norge innen verdikjede for batterier på 100 milliarder kroner i 2030.  Det tilsvarer norsk fiskeeksport i 2019. Det er også mer enn potensialet for hydrogen og havvind til sammen.

– Kongsberg kan være en viktig bidragsyter i det å sikre en grønn batteriproduksjon. Norge skal lykkes som batterinasjon, og Kongsberg vil være med å bygge dette landslaget som kan være drivkraften i industriell teknologiutvikling i verdikjeden for batterier. Med tilgang på de reneste råvarer, de mest krevende internasjonale kundene, den beste kompetansen, og med norsk teknologi har vi et svært godt utgangspunkt for å lykkes med dette, understreker Lyshaug.

Dette er Grønn Plattform

  • I regjeringens tiltakspakke for grønn omstilling ble det foreslått 1 milliard kroner fordelt over tre år til en ny grønn plattform.
  • Målet med Grønn Plattform er å legge til rette for grønn vekst og et bærekraftig næringsliv.
  • Alle grønne prosjekter innen forskning- og innovasjon, fra helt grunnleggende forskning og frem til løsninger som skal presenteres for markedet, kan søke om støtte.
  • Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA og Enova samarbeider om ordningen og har valgt ut de beste prosjektene fra næringslivet og forskningsinstitusjonene som får støtte.
  • En hovedutlysning vil finne sted i september 2021. Det er ikke nødvendig å ha fått støtte til forprosjekt for å søke.

 

Kongsberg Innovasjon styrker staben

Kongsberg Innovasjon er i positiv utvikling og har siden sommeren 2020 styrket sin stab med 7 personer, teamet består nå av totalt 18 personer. Digitalisering, skalering og omstilling er blant fagområdene som blir ytterligere forsterket gjennom flere nye ansatte. Kongsberg Innovasjon har blant annet fått med seg tidligere daglig leder i Kongsberg Terotech, Jarle Gjøsæther, med på laget.

 

Kongsberg innovasjon er en av Norges fremste innovasjonsselskaper innenfor teknologi og industri. Selskapet bidrar til raskere vekst og innovasjon i både nye og allerede etablerte selskaper og samarbeider med verdens ledende industribedrifter, forskningsinstitusjoner og innovasjonsmiljøer.

Jarle Gjøsæther har fått rollen som klynge leder for Kongsberg Klyngen, der han blant annet vil ha ansvaret for aktivitetene i industriklyngen og for omstillingsprogram rettet mot små og mellomstore selskaper. Vi tok en prat med Jarle for å bli litt mer kjent med han og hva han inspireres av.

Hvem er Jarle?

I et småbruk sentralt på Darbu, med kort avstand til både tog, butikk og skole, finner du Jarle Gjøsæther. Han er en rolig, men samtidig engasjert mann med mye på hjerte og full av energi.

Jarle kjenner Kongsberg industrien svært godt og har et stort nettverk i byen. Opprinnelig kommer han fra Stord.

Fra Stord til Kongsberg

Det hele startet med en lærlingekontrakt som ble til to mastere, en sivilingeniør og en MBA. – Etter gode karriereråd fra Statoil så anbefalte alle mine lærere å studere i Kongsberg, sier Jarle. For meg var Kongsberg en ganske ukjent plass, men som både hadde gode studiemuligheter og store konkurransedyktige teknologi selskaper. Jeg begynte studier på kongsberg i 1989 og fikk etter det jobb i Dresser-Rand, og har bodd her siden, forteller han.

Gjøsæther har lang erfaring i fra flere forskjellige teknologiselskaper i Kongsberg deriblant Det Norske Myntverket, Kongsberg Maritime og Kongsberg Terotech.

– Det var en utrolig aktiv og spennende tid i Dresser-Rand med mye reiser rundt om i hele verden som «serviceingeniør», sier Jarle. – Jeg opplevde mye og fikk med meg erfaringer som jeg tar med meg resten av livet. Etter noen år med reiseaktivitet og ingeniørtjenester for ettermarkedet i Dresser-Rand, ønsket jeg å jobbe med produksjon. – Veien gikk da videre til en ny og spennende jobb på Det Norske Myntverket i Kongsberg.

Hva er det mest spennende du har jobbet med tidligere?

– Det er flere historier som kan nevnes her, men tiden i Dresser Rand som service representant var veldig spennende og lærerik. Perioden på Kollnes sitt gassanlegg (Equinor) hvor vi var aktivt med og startet opp kompressorene som åpnet opp for gass eksport til Europa var en stor erfaring. Å åpne den siste ventilen som førte gass ut til Europa med et lite tastetrykk føltes stort. – Jeg kjente på et ekstremt press på at alt skulle gå bra. Det var mange mennesker som var involvert og prosjektet skapte stort engasjement, forteller Jarle. Det viste seg at kvaliteten på gassen ikke var optimal, og jeg gikk til sjefen og fortalte at den måtte forbedres.

– Her var jeg relativt ung og sto foran topplederen og ba han stoppe produksjonen i minst 24 timer for å få ut fuktigheten av gassen. En avgjørelse som vi alle visste ville være ekstremt kostbar men helt nødvendig.

Hva er det som gir deg energi?

– Samhandling med kompetente og engasjerte folk og den følelsen av å oppnå gode resultater i samarbeid med et team, gir meg masse inspirasjon. Jeg har vært heldig og fått mye ansvar og muligheter opp igjennom, og kan faktisk ikke huske at jeg har våknet en dag og ikke gledet meg til å gå på jobb.

Hvorfor Kongsberg Innovasjon?

– Jeg har fulgt bedriften i mange år og har god kjennskap til Kongsberg Innovasjon gjennom blant annet omstillingsmotoren og hvordan inkubatoren fungerer. Etter 10 år i Kongsberg Terotech og med en passion for nyskaping, er jeg klar for nye utfordringer og mål, forteller Jarle. – I ryggsekken har jeg lang erfaring innenfor olje og gass, produksjon, og utvikling, som er erfaringer som vil komme godt med i den nye jobben og spennende arbeid med grønn industri, autonomi, hydrogen og batteri og fornybar energi.

Sammen med Jarle kan vi bidra enda sterkere til å skape vekst i små og store bedrifter, spesielt når vi nå er på full fart inn i fremtidens digitalisering. Vi er glade for at Jarle har startet opp hos oss i Kongsberg Innovasjon og er med på å styrke teamet med sin allsidige kompetanse, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

 

Kongsberg vil ta en ledende rolle i norsk batteriindustri

Grønn: Slik ønsker Kongsberg at batterifabrikken skal se ut på den utvalgte tomten. Illustrasjon: NSW Arkitektur/RIFT

Teknologibyen Kongsberg melder seg på i kampen om å huse Equinor, Hydro og Panasonics gigafabrikk for batteriproduksjon

Som lokasjon for en batterifabrikk som kan skape opptil 2000 arbeidsplasser, ønsker Kongsberg å bidra til å skape et nytt norsk industrieventyr innen grønn industri.

Kari Anne Sand, ordfører i Kongsberg kommune.

– Kongsberg, med vårt teknologi- og kunnskapsmiljø, er kanskje ett av de beste stedene for å bygge ny grønn teknologiindustri. Vi ser på dette som en stor mulighet til å realisere de planene vi allerede har for industrien vår og samtidig bidra til å løfte Norge i satsningen på grønn industri og en grønnere fremtid, sier Kari Anne Sand, ordfører i Kongsberg kommune.

Equinor, Hydro og Panasonic leter etter en tomt for sin batterifabrikk i Norge. Før jul sendte industripartnerne ut en invitasjon til norske kommuner, hvor kommunene oppfordres til å melde sin interesse. Kongsberg har funnet en tomt, meldt seg på i konkurransen om å bli lokasjon for batterifabrikken og har sendt over et prospekt til batteripartnerne.

Kan skape over 2.000 arbeidsplasser

En bærekraftig batterivirksomhet på Kongsberg kan skape omkring 2.000 arbeidsplasser for faglærte operatører og personell med høyre utdanning. Som følge av koronasituasjonen, har Kongsberg jobbet aktivt for å opprettholde arbeidsplasser og skape nye. En ny bærekraftig batterifabrikk med behov for teknologikompetanse er en unik mulighet til å sørge for ny vekst.

Kongsberg Gruppen er Kongsberg største bedrift og en viktig premissleverandør for utviklingen av industrien i Kongsberg og Norge for øvrig.

Geir Håøy, konsernsjef i Kongsberg Gruppen

-Vi ønsker partnerskapet mellom Equinor, Hydro og Panasonic velkommen. Lokalisering av storskala batterifabrikk på Kongsberg vil gi tilgang til et verdensledende teknologi- og kompetansemiljø, tilgang på arbeidskraft samt god beliggenhet. Bærekraft og grønn omstilling står sentralt for oss og vi leverer i dag både hybride- og nullutslipps fremdriftsløsninger for skipsfarten. Etablering av batterifabrikk på Kongsberg vil styrke klyngens grønne fotavtrykk og vår samlede kraft til å utgjøre en forskjell, sier Geir Håøy, konsernsjef Kongsberg Gruppen.

 

Kongsberg kan tilby en totalpakke

Kongsberg har spilt en sentral rolle i norsk teknologiindustri i over 400 år og bygget seg opp en solid kompetanse innen mange næringer. Kunnskapen og teknologimiljøet på Kongsberg kan komme godt med i etableringen av norsk batteriindustri.

– Kongsberg har et helhetlig potensial til å ta del i denne storsatsningen. I tillegg til tomten og de andre elementene på kravspesifikasjonen, huser vi noen av verdens fremste industribedrifter. Vår unike teknologikompetanse, tradisjon for ny kunnskap og utvikling av avansert teknologi kan komme godt med i satsningen på batteriproduksjon, sier ordfører Kari Anne Sand.

Fokus på samspillet på tvers av kommunegrensene er viktig for Kongsberg.

Willy Holdahl, leder av industrilederforum

– Kongsberg huser noen av verdens fremste industribedrifter og danner sammen en fantastisk kompetansekraft. Dette gir gode forutsetninger for en aktør som vil etablere norsk batteriindustri på Kongsberg, sier Willy Holdahl, leder av Industrilederforum på Kongsberg.

Kongsberg er i prosess med å etablere en testlab for alle de ulike batteriprodusentene som ønsker å etablere seg i Norge. Tanken er å etablere et nasjonalt innovasjon- og industrialiseringssenter for verdikjeder innenfor batterier. Sammen kan man utvikle og teste norsk teknologi.

– Vår ambisjon er å etablere en felles nasjonal satsing som setter norske aktører i front globalt med norskutviklet batteriteknologi, sier Holdahl.

Ny grønn industri

Som teknologiby har Kongsberg utviklet en solid tillitsbasert samarbeidskultur mellom industribedriftene, utdanningsmiljøene og kommunen. Dette materialiserer seg blant annet gjennom en felles industriplan forankret i industrien og kommunen. Ny grønn industri er et av de viktigste satsningsområdene i Kongsbergs industriplan og batteriindustri er en del av dette.

Svein- Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon

Kongsberg med industrien i spissen har potensial for hele eller deler av verdikjeden for batteriproduksjon i Norge.

– Batterier er en viktig del av løsningen for et globalt grønt skifte med produksjon, lagring, distribusjon og anvendelse av grønn energi. Norge skal lykkes som batterinasjon, og på Kongsberg mener vi det trengs et landslag som kan være drivkraften i industriell teknologiutvikling i verdikjeden for batterier, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Får vi til dette kan det bety mye for Kongsberg, men også for hele den norske industrien og omstillingen til det grønne skiftet, sier Torø.

I Kongsbergs industriplan er grønn industri et viktig satsningsområde. Les mer om Kongsbergs satsning på ny grønn industri her. 

 

 

Industripilot Kongsberg: 10 millioner kroner til kompetanseheving

Med en pågående pandemi har næringslivet på Kongsberg måttet se på ulike løsninger og tiltak for å sikre eksisterende arbeidsplasser, utvikle ny kompetanse og bidra til å omstille norsk industri. Løsningen ble en felles satsning kalt «Industripilot Kongsberg» – et trepartssamarbeid som skal bidra til å øke kompetanse og pilotere avansert og muliggjørende digital teknologi. Kompetanse Norge vedtok nylig å støtte Industripiloten med 10 millioner kroner til ulike kompetansehevingstiltak.

– Industripilot Kongsberg handler om å sørge for konkurransekraft og langsiktig bærekraft for norsk industri. Gjennom ulike kompetansehevingstiltak og strategiske utviklingsprosjekter skal vi jobbe for å sikre omstilling til industri 4.0, sier Willy Holdahl, leder for Kongsberg Industrilederforum.

Kongsberg Innovasjon har jobbet aktivt med Industripiloten i en lengre periode og har hatt ansvar for å kartlegge hvilke utviklings- og omstillingsprosjekter industrien har behov for å jobbe videre med.

Industri 4.0 handler om digital omstilling hvor komplekse prosesser skal automatiseres i enda sterkere grad enn før.


Allerede i gang

Industripiloten er et samarbeid mellom en rekke aktører fra industri og næringsliv til kommune, universitet og fagskole. Allerede over nyttår vil 9 ulike kompetansekurs være tilgjengelige hos Universitetet i Sørøst-Norge, Fagskolen i Viken og hos opplæringssenteret K-Tech.

Kursene skal bidra til ny kunnskap og innsikt for ansatte i bedriftene på Kongsberg. De fleste av studiene vil kombinere digital undervisning med praktisk læring ute i bedriftene. Studentene skal jobbe med konkrete utviklingsprosjekter og omstillingsoppgaver som ellers ville blitt satt på vent. Se en oversikt over hvilke studietilbud som starter opp våren 2021 nederst i denne saken.

Parallelt med studietilbudene ser Kongsberg Innovasjon på hvilke større utviklingsprosjekter industripiloten vil ha fokus på i tiden fremover.

– Det er blitt gjennomført ulike workshops med industrien for å kartlegge behov. Både TechnipFMC, GKN Aerospace og Kongsberg Gruppen har spilt inn mange aktuelle prosjekter koblet til industri 4.0. Det ses nå på finansiering, organisering og strukturer for å sette i gang, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Behov for flere hundre millioner kroner

For å gjennomføre Industripiloten har det blitt jobbet opp mot politikere og virkemiddelapparatet for få på plass finansiering. Fremover trengs det flere hundre millioner kroner til å finansiere de større utviklingsprosjektene innen industri 4.0. Kommunestyret i Kongsberg vedtok nylig å bidra med 500 000 til Industripiloten. Det er et viktig signal til virkemiddelapparatet og andre mulige finansieringsinstitusjoner om at denne satsningen er forankret på øverste nivå i Kongsbergsamfunnet.

– I arbeidet med å få på plass finansiering til å støtte industrien i overgangen til industri 4.0 har tilbakemeldingene vært utelukkende positive, når vi nå går inn i 2021 håper vi tilbakemeldingene vil føre til mer enn bare ord, sier Willy Holdahl, leder for Kongsberg Industrilederforum.

Sammen om fremtiden

Formålet med Industripiloten er å holde flest mulig mennesker i jobb og bruke tiden på kompetanseheving og utviklingsprosjekter. I 2021 er de første studietilbudene på plass og det jobbes med å iverksette de større utviklingsprosjektene i innen industri 4.0. Det blir viktig å få fart på Industripilot Kongsberg i det kommende året for å videreutvikle industrien og ruste norsk næringsliv for fremtiden.

 

Oversikt over studietilbud

 

Tilbyder
Navn på tilbud
Antall plasser
Målgruppe

Universitetet i
Sørøst-Norge

Digital transformasjon – modul 1

25

Ledere og ingeniører som deltar i prosesser innen digitalisering i bedriften

Universitetet i
Sørøst-Norge

Digital transformasjon – modul 2 25

Ingeniører og ledere i industrien som ønsker å få en bedre forståelse for digitalisering og digital transformasjon

Universitetet i
Sørøst- Norge

Endringsledelse

30

Ledere på ulike nivå som har ansvar for større og mindre endringsprosesser i tilknytting til industri 4.0

Universitetet i
Sørøst- Norge

Additiv produksjon i verdikjedeperspektiv

30

Ledere, operatører og fagarbeidere på ulike nivå som bidrar i prosesser i tilknytting til additiv produksjon

Universitetet i
Sørøst- Norge

Software

90

Ingeniører med industriarbeidserfaring

Fagskolen i Viken

VR/AR i produksjonen med 3D modellering

30

Fagarbeidere, ingeniører og andre som kan anvende VR/AR-teknologi i forbedringsprosjekter

Fagskolen i Viken

Robust CNC programmering 30

Fagarbeidere, ingeniører og andre som arbeider med produksjon (planlegging og tilrettelegging)

Fagskolen i Viken

Forkurs for etter- og videreutdanning

60

Personer med teknisk bakgrunn som ikke har deltatt i en formell læringssituasjon på lenge

Fagskolen i Viken

Instruksjon og veiledning

30

Fagarbeidere, ingeniører og andre som har behov for å drive kunnskapsformidling i sitt arbeid

Vil du vite mer om studietilbudene?

For mer informasjon ta kontakt med Marte Gustavsen Ødegården, studiekoordinator ved Fagskolen i Viken: marteod@viken.no

-Det er bare et tidsspørsmål før dette blir alles virkelighet

AR står for augmented reality og har allerede blitt et viktig hjelpemiddel for enkelte av landets teknologibedrifter. TechnipFMC, Equinor og Helsevesenet er blant aktørene som allerede har tatt dette i bruk, forklarer Per Olve Tobiassen, prosjektleder for AR i Kongsberg Klyngen.

Teknologien er ikke det samme som VR-briller som mange kanskje kjenner til fra før. Med VR-briller kommer du inn i en helt ny digital verden, det gjør du ikke med AR-teknologien.

─ Med Augmented reality eller AR kan man projisere den digitale verden på toppen av den virkelige verden, enten gjennom AR-briller eller gjennom kameraet på mobiltelefonen. Teknologien er allerede i bruk ved blant annet TechnipFMC, Equinor samt flere av landets ledende bedrifter, forteller Tobiassen.

Se video fra digitalt AR-møte.

Testing av AR-møte. Deltakerne kommer sammen og kan dele innhold med hverandre. Man opptrer som en digital avatar av seg selv. Løsningen som benyttes heter Join og er utviklet av Fracturereality der personer møtes og kan fritt dele innhold med hverandre.

Kongsberg Klyngen satser på teknologien

Kongsberg Klyngen er en industridrevet kompetanseklynge som består av en rekke medlemmer, i hovedsak teknologibedrifter. Klyngen har som mål å styrke konkurransekraften gjennom raskere innovasjon, kompetansedeling og å ta i bruk den nyeste teknologien.

Kongsberg Klyngen består blant annet av disse industrielle medlemmene:
TechnipFMC, Semcon, Equinor, GKN Aerospace, Kongsberg Gruppen, Kongsberg Automotive, Siemens, KIWA, Vardar og opplæringsbedriften K-Tech.

Per Olve Tobiassen er prosjektleder innen AR i Kongsberg Klyngen via Kongsberg Innovasjon.

─Selv om noen allerede har tatt i bruk teknologien er vi fortsatt i en svært tidlig fase. Det som i dag kanskje virker som en kul duppeditt, kan ha uant potensiale om noen få år. Desto viktigere er det at vi allerede nå er helt i fremkant av utviklingen. Vi må ha «Amaras lov» i tankene her, poengterer Tobiassen.

«We tend to overestimate the effect of a technology in the short run and underestimate the effect in the long run.”

Roy Amara, (1925-2007)

 

Fremtidens måte å samhandle på

AR-prosjektet i Kongsberg Klyngen arbeider for å fremme utviklingen i en tidlig fase, de ser mange fordeler for bruken av teknologien på sikt.

−Se for deg en flymekaniker eller en bilmekaniker som skal følge en bestemt prosedyre, der en tradisjonelt må slå opp i manualer og instrukser. Med AR-briller vil personen som skal utføre arbeidet, ha begge hender frie til enhver tid. Det vil føre til langt bedre kvalitetssikring og langt mindre fare for feil.

─Augumented reality vil også på sikt kunne revolusjonere måten vi driver opplæring på. Skolene i Kongsberg har allerede begynt å utforske mulighetene, Kongsbergindustriens egen opplæringsbedrift K-Tech har allerede tatt dette i bruk. Dette bidrar til en langt mer intuitiv, effektiv og inspirerende prosess, forklarer Tobiassen.

«Med denne teknologien har personen som skal utføre arbeidet begge hender frie til enhver tid.»

Per Olve Tobiassen
Leder for AR-prosjekt, Kongsberg Klyngen. 


Vil bli en del av alles hverdag

Aktører som Equinor, TechnipFMC, helsevesenet, IKEA og Posten er allerede godt i gang med å utforske mulighetene. Om få år vil dette bli en helt vanlig del av vår samhandling mellom den virkelige og den digitale verden.

−Vi ser at det er de store aktørene som pusher utviklingen på området. Equinor har for eksempel laget en fullskala modell av en oljeplattform. Dette sparer verdifull tid og kan redusere reisevirksomheten ved eventuelle reparasjoner eller ombygginger i fremtiden.

−Helsevesenet bruker også AR under pasientvurderinger eller under komplekse kirurgiske inngrep. Med IKEA sin «Place» applikasjon kan du ved hjelp av mobiltelefonen plassere møbler i din egen stue. Vi er nå helt på terskelen til at dette blir veldig dagligdags, avslutter AR-entusiasten.

Har du spørsmål eller kanskje du lurer på noen innenfor AR-teknologien?

Kontakt Per Olve Tobiassen: Perolve.tobiassen@k-i.no 

 

Kontakt kongsberg Innovasjon:

Hjelper Kongsbergindustrien med nye produksjonsmetoder

Kongsberg Innovasjon leder ReThink – et nasjonalt testsenter som skal sikre industrien på Kongsberg kompetanse om additiv produksjon. Nå har testsenteret fått, Digitread, med på laget. Selskapet skal bidra med verktøy og til å utvikle ny metodikk.

Denne saken ble først publisert på: digitread.com

Tradisjonelle produksjonsmetoder består gjerne av prosesser der materialer støpes, valses eller stanses ut før de enkelte komponentene settes sammen og blir til nye produkter. Additiv produksjon derimot, betyr å legge materialer lag på lag, som for eksempel når noe 3D-printes. Additive produksjonsmetoder gjør det mulig å produsere produkter man ikke kunne skape tidligere, nettopp fordi konstruksjonen bygges opp lagvis. Til tross for at kunnskapen om additiv produksjon har blitt bedre og prisene på 3D-printere har gått ned, har man enda ikke klart å utnytte denne teknologien i særlig grad industrielt. Det er få produkter vi omgir oss med som er tilvirket på denne måten.

Lars Lyshaug, Kongsberg Klyngen

Vil ha kunnskap

– Vi ser at additiv produksjon og tilvirkningsteknologi er et tog vi gjerne vil hoppe på fordi vi vil henge med i utviklingen som kommer. Det er viktig at industrien vår kan ta ut nytteeffektene av det, sier Lars Lyshaug i Kongsberg Innovasjon. Han leder prosjektet hvor bedriftene i Kongsberg Klyngen har gått sammen om å etablere et testsenter hvor de skal bygge opp kompetanse om hvordan nye moderne designverktøy, tilpasset additiv produksjon, kan tilføre industrien verdier.

– Derfor er vi ute etter å lære mer om radikal ny design og om hvordan komponenter og produkter kan fremstilles på helt nye måter enn de tradisjonelle måtene vi benytter i dag, fortsetter han.

Nye utfordringer krever nye tankesett

En omlegging til additiv produksjon vil kreve endringer i hvordan man er organisert, hvordan komponenter designes og om hvordan man tenker og utnytter de ulike løsningene for å dra nytte av alle mulighetene. At endring er nødvendig forklarer administrerende direktør i Digitread, Magnus Normann, på følgende måte:

– Hvis vi for eksempel tar utgangspunkt i deler som 3D-printes, så må delene herdes. Imidlertid kan herdeprosessen føre til at materialene blir bøyd. Dermed kan det hende at vi må designe noe som er bøyd for at det ferdige sluttproduktet skal bli rett. Dette betyr med andre ord at designeren må inneha spesielle kunnskaper om materialer og ta helt andre hensyn når noe skal designes for additiv produksjon, enn når han designer noe for andre produksjonsmetoder.

– Tidligere måtte vi legge stor vekt på selve produksjonen man skulle benytte når et produkt ble designet. Det måtte tas hensyn til om det skulle støpes, eller kanskje freses. Det blir mindre viktig å ta slike hensyn med additiv produksjon. I dag snakker vi om topologioptimalisering, en metode hvor vi lar designverktøyene optimalisere formen i forhold til hvilken funksjon som produktet skal utføre, forklarer Normann.

Enkelt forklart er det systemene som genererer den aller beste formen og som tar hensyn til spesifikasjoner som vektbelastning, trykk og temperaturer som produktet må tåle. Den enorme datakraften som finnes i datasystemene, kan bidra til å skape organiske former som er perfekte til å løse produktets funksjon og sørger for at topologien i produktet blir optimalt. En slik utvikling krever ikke bare gode tekniske verktøy. Vi trenger også at designerne tilegner seg nye kunnskaper, og adapterer en ny metodikk.

– For når produksjonsmåtene endres, må også designmetodikken forandres, tilføyer han.

Et samarbeidsprosjekt

Avtalen mellom Kongsberg Klyngen og Digitread ble gjort mot slutten av fjoråret. Det er snakk om et løpende samarbeid som innebærer at Kongsberg Klyngen får tilgang til Siemens markedsledende designverktøy, og i tillegg bidrar Digitread med personell som skal hjelpe dem med å utvikle metodikk og arbeidsmetoder som setter industrien i stand til å lykkes.

– For oss har det vært viktig å plukke ut leverandører som er langt fremme rent teknologisk og som er opptatt av mer enn å bare selge programvare. Leverandører som ønsker å finne de beste løsningene og er samarbeidsorienterte. Valget falt også på Digitread, og Siemens’ programvare, fordi de leverer verktøy som industrien enten benytter delvis eller fullt ut i dag, sier Lars Lyshaug.

På testsenteret skal industrien kjøre prosjektene sine med bistand fra all kompetansen som senteret kan tilføre, blant annet gjennom samarbeidet med Digitread. Målet er at bedriftene deretter kan ta med seg erfaringene tilbake til egen virksomhet og videreutvikle teknologien og metodikken der.

– Vi er glade for dette samarbeidet og ser frem til å hjelpe industrien med verktøy som setter dem i stand til å designe på en måte som egner seg for additiv produksjon. Med den riktige metodikken tror jeg vi kan øke effektiviteten i norsk industri betraktelig. Det er viktig sett i forhold til den internasjonale konkurransen og er svært viktig for industrien på Kongsberg, understreker Normann.

Perspektivet er langsiktig

Kongsberg Klyngen har et langsiktig perspektiv på testsenteret og fra Senteret for Industrivekst (SIVA), har klyngen søkt om midler gjennom programmet Norsk Katapult:

– Hvis vi får disse midlene vil vi få en helt annen økonomisk ryggrad til å løfte prosjektet vårt. Vi samarbeider blant andre også med Manufacturing Technology Catapult Center på Raufoss, med Sintef og med Future Materials Catapult Center i Grimstad. Summen av alle disse faktorene kan løfte oss til et nivå der nedslagsfeltet vårt ikke bare blir lokalt, men nasjonalt, forklarer Lyshaug.

– Akkurat nå er vi inne i en oppstartsfase der vi arbeider med fire helt konkrete prosjekter som vi gransker for å finne ut om egner seg for topologioptimalisering og additiv design. Deretter går vi over i neste utviklingsfase, og den regner vi med å komme i gang med i løpet av våren, avslutter Lyshaug.

OM KONGSBERG KLYNGEN

  • NCE Systems Engineering, eller Kongsberg Klyngen, er et «Norwegian Centre of Expertise» med kjernekompetanse innen systems engineering
  • Klyngen består av en rekke høyteknologiske bedrifter med verdensledende markedsposisjoner i mange bransjer
  • Bedriftene i Kongsberg Klyngen er svært innovative og bruker cirka tre milliarder norske kroner hvert år til forskning, utvikling og innovasjon
  • Siden 2006 har NCE Systems Engineering hatt status som en global kompetanseklynge og virksomheten er en integrert del av Kongsberg Innovasjon

Kongsberg tar lead på ny AR-teknologi

Kongsberg industrien, er blant de aller første i verden til å ta i bruk ny AR (Augmented Reality) teknologi.

Kongsberg Innovasjon fikk være med når de største teknologibedriftene i Kongsberg fikk utlevert sine splitter nye AR briller – Hololens2 i K-Tech sine lokaler. Jarle Gjøsæther, General Manager hos Kongsberg Terotech AS sammen med Per Olve Tobiassen, kompetansemegler fra Spin-On AS, holdt en spennende introduksjon om hvordan brillen fungerer og viste hvilke muligheter som foreligger ved å utnytte teknologien ytterligere.

Brillen lar oss utføre oppgaver på en helt annen måte enn det vi har gjort noen gang tidligere, sier Gjøsæth. Ved å implementere korrekt digital kompetanse direkte på produksjonsutstyret, vil man nå kunne utføre jobben raskt og effektivt, sier han.

AR brillen – et opplæringsverktøy

Et typisk bruksområde for AR brillen, er fjernsupport i feilsøking på en maskin. Her kan en tekniker få direkte veiledning og støtte av for eksempel teknisk avdeling og maskinleverandøren, samtidig som han har hendene fri til å utføre arbeidet.

Samhandlingen mellom nyansatt og hvordan utføre en konkret jobb, vil også være et behov som AR teknologien kan effektivisere. Gjennom å bli guidet i brillen, samtidig som man ser den virkelige verden, blir arbeidsoppgaver utført med nøyaktig presisjon og med en trygghet om at alt gjøres helt riktig.

Se filmen om hvordan AR brillen fungerer her!

Kongsberg Industrien tester ut AR teknologien

Brillene har blitt testet av både K-Tech, GKN, TechnipFMC, Kongsberg gruppen, Semcon, K-Tech, Universitetet i Sørøst-Norge og Kongsberg Terotech, som alle er aktører i bedriftsnettverket. Kongsberg Terotech har utført flere AR tester på noen av sine ingeniører. I den første testen, ble ingeniørene satt til å løse oppgaver de aldri hadde gjort før, kun ved hjelp av brillen som manual.

De utførte senere en morsom test internt ved at de la inn en bruksanvisning på hvordan man trakter kaffe. Svein-Aage Opsal, Program Manager hos TechnipFMC, skulle deretter løse oppgaven ved hjelp av instrukser og veiledning fra AR brillen. Resultatet ble perfekt kaffe basert på korrekt data og mengde.

TechnipFMC og K-tech har testet ut brillene og har allerede investert i 20 par for videre bruk innen design, grafisk utvikling, opplæring og salgsstøtte. Felles for tilbakemeldingene, er at denne teknologien har uante muligheter og kan blant annet bidra til å effektivisere mange interne og eksterne prosesser.

Teknologi basert på virkelighetsdata

Teknologien kombinerer faktiske omgivelser i en fysisk verden med virtuelt digitalt tilleggsinnhold. Industrien ser store muligheter i denne teknologien, som kan ha en stor kommersiell global interesse. AR kan være nøkkelen til mer effektiv og bærekraftig næringsutvikling med høynet sikkerhet, bedre digital kommunikasjon, formidlingsevne og bedre kvalitet. Disse kvalitetene utløste en motivasjon hos Kongsberg Innovasjon når AR og bedriftsnettverket og ble etablert for en tid tilbake. Bedriftene så mange muligheter for samhandling og videre utvikling i form av deling av ny kunnskap om ny teknologi.

Ved å dele kompetanse og erfaring, vil bedriftene ha et bedre grunnlag til å ta avgjørelser som vil forbedre dagens måte å jobbe på, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder hos Kongsberg Innovasjon.

Mange bruksområder

I industrisammenheng kan AR brillen være til stor hjelp for å utføre spesielle oppgaver via brukerveiledning og visualisering. Den kan også være til stor nytte for skoleelever med skrive- og lesevansker. Elevene kan lære seg nye ting ved å høre en fortelling samtidig som den visualiseres. På denne måten vil elevene få med seg informasjon på lik linje som alle andre – tilpasset seg og sitt behov ved å lytte, se og lære. I spill verden benyttes virtuelle lag som en effekt hvor en ekte verden kombineres med for eksempel virtuelle figurer som i dataspillet Pokémon.

Gjøsæther tror at AR-teknologien vil bli den neste store utviklingen innenfor vår digitale hverdag. Den vil komme til å endre måten vi tenker og jobber på, og vil sette store spor i fremtiden. Har du lyst til å forstå og utvikle mulighetene, bør du kjøpe og teste ut brillen, smiler han energisk.

Selskapene som inngår i bedriftsnettverket

Aktører i bedriftsnettverket er TechnipFMC, Semcon, GKN, Kongsberg Terotech, Kongsberg Innovasjon, K-tech, og Kongsberg Gruppen med divisjonene Kongsberg Defence and Aerospace, Kongsberg Maritime og Kongsberg Aerostructurs. I tillegg er skolene i Kongsberg koblet inn mot prosjektet for erfaringsdeling. Disse er Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Fagskolen Tinius Olsen, Vitensenteret som representerer grunnskolen og Kongsberg Videregående skole. Nettverket vil også være åpent for andre selskaper som ønsker deltagelse.

Deltagerne som representerer samarbeidspartnerne, har nøkkelroller i egen bedrift og et ansvar for å holde seg oppdatert og videreutvikle kunnskapen om AR-teknologien. Dette gjør at det er kort vei fra idé til strategisk avgjørelser.

 

ReThink presentert på Industri Futurum

Industri Futurum; En møteplass for fremtidens industri – en fremtid produsert i Norge. Viktige aktører i norsk industri gikk sammen om å samle flere bedrifter for å lage et arrangement med felles mål om å samle det som skjer på teknologifronten i Norge og dele kunnskap på tvers av bransjer og fagområder. Teknologier som belyses på konferansen er blant annet digitalisering, automatisering, sensorteknologi, anvendelse av Big Data og introduksjon av nye, avanserte materialer.

Les mer her

Torsdag 23. januar ble kompetansesenteret ReThink presentert av Ole Hoen, Global Vice President Advanced Manufacturing Engineering hos GKN Aerospace på Industri Futurum. ReThink er et nytt digitalt senter i Kongsberg som har fokus på produkt- og systemdesign. Lokomotivbedriftene TechnipFMC, Kongsberggruppen, Kongsberg Automotive og GKN Aerospace har gått sammen om å etablere kompetansesenteret. ReThink har lokasjon hos Kongsberg Innovasjon som også administrerer senteret.  

Additiv Manufacturing – en ny måte å tenke på

Kongsbergindustrien har lang erfaring innenfor avansert produksjon – og har opparbeidet erfaring med forskjellige materialer og måter å produsere på over tid. – Additiv Manufacturing er en ny måte å tenke fremstilling av produkter på, her må man tenke funksjonalitet før form. – Til tross for ny produksjonsform og tanker, vil derfor additiv manufacturing være moden nok for å kunne testes og videreutvikles i en industri som på Kongsberg. De er klare for å designe og produsere produkter for fremtiden som er både sterkere og lettere enn de vi har i dag.

Sammen om en nasjonal satsning på additiv produksjon i industri

Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Innovasjon, Emma Østerby, daglig leder av katapultsenteret på Raufoss, Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre og Morten Kollerud Bak, teknisk sjef, Katapultsenteret Future Materials / Mechantronics Innovation Lab (MIL) stilte i paneldebatt og fortalte om en felles nasjonal satsning og samarbeid om Additiv produksjon mellom Kongsberg, Raufoss og Grimstad.

Det er en lang vei å gå og det er mange skeptikere på veien. Vi snakker om en ung teknologi som samtidig er moden for å tas i bruk industrielt. Det vil være mange kompetansekrevende prosesser som må kobles på hele verdikjeden. Vi tror på at vi står mye sterkere om vi samarbeider, sier Emma. Ved å bygge kaken større istedenfor å spise av hverandres kakestykker, vil vi raskere kunne bygge erfaring og tillit, sier hun.

Det er et stort potensial ved å benytte denne teknologien, sier Lars Lyshaug. Design av nye produkter, redesign av eksisterende produkter, reparasjoner, forsterking og masseproduksjon er nå mulig med ny funksjonalitet, lavere vekt og -kostnader.

Vi søker nå Norsk katapult status og ønsker å stå sammen om å lage et nytt nasjonalt dekkende testsenter, slik at vi kan få til en kraftfull satsning på dette også i Norge – slik som våre naboland allerede har gjort. Teknologien er anvendelig i nesten alle deler av produksjonsindustrien, og det er svært viktig for norsk industri å ta dette i bruk for å henge med i den internasjonale konkurransen. Et nasjonalt katapultsenter som dekker hele verdikjeden for AM vil være helt sentralt for at norsk industri skal kunne teste ut sine idéer fra design til sluttprodukt med basis i denne teknologien.


Satser på digitalt kompetansesenter med ny revolusjonerende teknologi

Bedriftene i Kongsbergklyngen bidrar med betydelige finansielle midler og ressurser til etablering av nasjonalt test og kompetansesenter. Kompetansesenteret skal ha fokus på nye teknologier og digitale verktøy for design av produkter.

Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, GKN Aerospace og Kongsberg Automotive har tegnet en samarbeidsavtale for et nytt digitalt kompetansesenter. Formålet er i første fase å bygge kompetanse innen nye teknologier og digitale verktøy for design av produkter, med additiv tilvirkning som produksjonsmetode. I Additiv tilvirkning lages avanserte tredimensjonale strukturer i metall, plast eller i noen andre materialer i 3D printere.

Senterets hovedfokus vil være å fjerne flaskehalsen mange bedrifter opplever i forbindelse med anvendelse av stadig nye muliggjørende teknologier, nemlig hvordan både store og små bedrifter i praksis skal forberede seg for å utnytte ny teknologi og nye markedsmuligheter.

Ved å involvere universitet, fagskole og lærlingutdanning, vil vi kunne sikre kompetansebygging og videreutdanningstilbud for både fagarbeidere og ingeniører, slik at de kan designe produkter med nye egenskaper ved hjelp av ny teknologi.

Torsdag 26. september var produkteiere og teknologiledere fra partnerne, akademia, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, samt ledende leverandører, samlet til åpning og kick-start av kompetansesenteret.

Med fullsatt sal, presenterte dyktige foredragsholdere en fremtid basert på ny teknologi.

Produksjonssiden – en viktig faktor ved innføring av ny teknologi

Additiv tilvirkning er fremtidens produksjonsmetode som gir nye muligheter for industrien. Teknologien benyttes allerede innenfor helsebransjen, aerospace og forbrukervarer. Eksempelvis kan flymotorer lages betydelig lettere ved å endre designet og benytte en 3D printer ved produksjon av komponentene. Andre eksempler er skreddersydde implantater, prototyper og tilpassede sykkelrammer.

– Det å kunne produsere ting vi aldri før har kunnet lage, med helt nye egenskaper, raskere, mer effektivt med nøyaktig presisjon vil ha stor innvirkning på videre utvikling for hvordan vi produserer, forteller Peder A. Aune, Industrial design engineer KDS DMA.

– Ved å benytte additiv tilvirkning ligger det ny innovasjon og uoppdaget marked med uante muligheter, som kun stoppes av fantasien, sier han.

Kompetansesenter i Kongsberg Teknologipark

Senteret skal hjelpe små og store bedrifter til å ta i bruk, teste, simulere og visualisere nye løsninger i et industrielt miljø. Her vil det være enkel tilgang til ekspertise, utstyr og lokaler som skal bidra til raskere utvikling og økt konkurransekraft både nasjonalt og internasjonalt. Senteret vil bli lokalisert i Kongsberg Teknologipark hos Kongsberg Innovasjon.

Kompetansesenteret – ReThink, er en nasjonal arena, åpent for alle små og mellomstore bedrifter. Senteret vil være klart til bruk i begynnelsen av desember.

– Et digitalt kompetansesenter som dette, med ambisjoner om å ta en nasjonal posisjon innen området, vil legge til rette for ny kompetanse som vil gi store muligheter for Norsk industri. Med Kongsberg-industrien i ryggen og sammen med sterke samarbeidspartnere kan vi nå legge til rette for at prosjekter og initiativer innen dette området kan bli realisert. Derfor er dette et veldig viktig satsningsområde for Kongsberg-industrien, avslutter Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter i Kongsbergklyngen.

For ytterligere informasjon, kontakt:
Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter Kongsbergklyngen.
E-post: lars.lyshaug@k-i.no Mobil: +47 901 40 286

Tror video kan redde liv

Tidligere i år vant de idékonkurransen Hack4health. Nå skal Kongsberg Innovasjon bistå dem med videreutvikling av teknologi og forretningsmodell

Jarle Gjøsæther og Heidi Udnesseter traff hverandre for første gang under idékonkurransen Hack4Health. I løpet av to dager utviklet de en idé for direktesendt video under nødsamtaler og stakk av med seieren. Nå skal de jobbe videre med Idéen, og Kongsberg Innovasjon skal bistå.

Når noen ringer inn til en av nødsentralene, er det fort gjort at det skjer misforståelser. Innringeren kan være i sjokk, og operatøren på nødsentralen kan ha problemer med å forstå situasjonen. Da kan det være svært verdifullt at nødsentralen får se hva som foregår ved hjelp av direktesendt video.

-Vi har laget en app som gjør det mulig for alle med en smarttelefon å starte en nødsamtale med direktesendt video. Vi tror at vår idé kan bidra til å redde liv, sier Jarle Gjøsæther, som for tiden er daglig leder i Kongsberg Terotech.

Les om idéen på NRK.no

Kongsberg Innovasjon med på laget

Kongsberg Innovasjon var en av selskapene som arrangerte Hack4Helth tidligere i år og kom dermed i kontakt med idéhaverne. Nå har Gjøsæther og Udnesseter sin idé blitt tatt opp i Omstillingsmotoren – et program som skal bidra til å digitalisere norsk næringsliv.

-Sammen med Jarle og Heidi skal vi utvikle en forenklet demonstrator som skal vise idéens bruk- og nytteverdi. I tillegg skal vi etablere en systemarkitektur og bistå med forretningsmodellering, forteller Torkil Bjørnsson i Kongsberg Innovasjon.

-Det forventes stor vekst innen helseteknologi i årene som kommer. Vi i Kongsberg Innovasjon synes det er spennende å kunne bruke vår industrielle kompetanse og teknologiforståelse i en ny vekstbransje, sier Bjørnsson.

Industriell kompetanse i en ny vekstbransje

-Kongsberg har et av de sterkeste teknologiske miljøene i landet. Vi er spesialister på å utvikle sikkerhetskritiske løsninger til en rekke bransjer. Helse er en ny bransje for Kongsbergindustrien, men stiller de samme sikkerhetsmessige kravene. Derfor er det spennende å koble på industrikompetansen man besitter her, sier Bjørnsson.