Først ute i pilotprosjekt

– Vi vil lære hvordan GKN Aerospace Norway (GAN) kan bruke AI og Big Data for å få en mer effektiv og lønnsom produksjon, sier direktør for forskning og teknologi i GAN, Ole Hoen. Selskapet er med i en satsing mellom Kongsberg Innovasjon og IBM.

GKN Aerospace Norway AS (GAN) ligger i Kongsberg Teknologipark. Selskapet produserer komplekse komponenter til flymotorer og gassturbiner for verdens største flymotorprodusenter. De deltar i flere av markedets største sivile og militære flyprogrammer.

Direktør for forskning og teknologi i GAN, Ole Hoen.

– GAN sitter med store datamengder og her kommer Excel til kort. Jeg er ikke i tvil om at vi trenger mer av Big Data-løsninger, AI, maskinlæring og det IBM kan tilby av kognitiv teknologi for å forbedre oss, sier Hoen.

– Vi trenger å automatisere prosesser på mange plan både i fabrikken og i styring av produksjonen, og vi er spent på hva vi kan sette i gang av praktiske forsøk rundt dette.

Tester ny teknologi

IBM og Kongsberg Innovasjon har signert en avtale med mål om å teste ny teknologi og utvikle kompetanse for bruk av sensorteknologi og kognitive løsninger i Kongsbergindustrien. Les mer om avtalen her.

Mange virksomheter i ulike bransjer over hele verden utnytter allerede kognitiv teknologi til å realisere forretningsverdi.

GKN Aerospace skal diskutere deres forslag til pilotprosjekt med IBM i løpet av mai, som handler om hvordan industribedriften kan gjøre produksjonen mer effektiv. Hoen antar at 5–6 personer fra selskapet vil være involvert.

Bygger et sterkere industrimiljø

Kongsberg Innovasjon fasiliterer satsingen med IBM og inviterer bedrifter med relevante prosjekter til å henge seg på for å teste ut mulighetene innen denne typen digitale løsninger.

Kongsbergindustrien har allerede prosjekter innen både industriproduksjon, autonomi, e-helse samt fly- og bilproduksjon hvor IBMs teknologi kan være aktuell å teste ut. Innen industriproduksjon kan det være mange aktuelle områder hvor denne typen teknologi kan brukes.

– Det er positivt at Kongsberg Innovasjon legger til rette for at bedriftene på Kongsberg kan lære seg denne teknologien via samarbeidet med IBM. Ved å gjøre dette i fellesskap kan vi lære av hverandre og dermed bygge et sterkere industrimiljø. Jeg håper også at de andre bedriftene kan lære av det vi gjør i vårt pilotprosjekt, sier Hoen.

Avhengig av godt samarbeid

– Det er alltid en utfordring å kommunisere til eksterne om hva som er våre problemstillinger, utfordringer og mål. Det vi gjør er avansert og det er strenge krav. For å få til et godt samarbeid med IBM må vi bruke god tid i starten slik at de blir godt kjent med oss og vi blir godt kjent med hva vi trenger å bygge kompetanse på, sier Hoen.

Har din bedrift prosjekter med store datamengder og er du interessert å bli med i prosjektet? Kontakt Vidar Solli på telefon +47 97 12 46 99 eller e-post vidar.solli@k-i.no

 

Full gass i omstillingsmotoren

Allerede er cirka 50 bedrifter inne i den nasjonale omstillingsmotoren som Kongsberg Klyngen er en del av. Det betyr at en tredjedel av årets målsetting om å inngå avtale med 140 små og mellomstore bedrifter i løpet av 2018 er nådd.

Landingssiden omstillingsmotor.no er lansert, og det er på denne websiden interesserte bedrifter kan melde seg.

I begynnelsen av november 2017 ble det klart at Kongsberg Klyngen er en del av det nasjonale omstillingsprogrammet til Innovasjon Norge. Omstillingsmotoren skal bidra til å få fart på digitaliseringen og øke innovasjonsevnen til små og mellomstore bedrifter. I tillegg til Kongsberg Klyngen, er DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret, NCE iKuben og NCE Smart Energy Markets de fire partnerne i omstillingsmotoren.

I tillegg til denne digitale omstillingsmotoren, er det også en motor knyttet til avansert produksjon (manufacturing). Denne delen av omstillingsprogrammet kjøres av SINTEF Raufoss Manufacturing, på vegne av NCE Raufoss – og har målsetting om å knytte til seg 80 bedrifter i 2018.

Tydelige tiltak

Deltakerne i omstillingsmotoren skal jobbe med tre tydelige tiltak for å øke konkurransekraften i bedriftene:

  • Innsikt i digitale trender og nye teknologier.
  • Tilgang på kompetanse fra de fremste fagmiljøene i Norge.
  • Skreddersydd kompetanseløp tilpasset bedriftens behov gjennom praktiske eksempler.

Når man er ”tatt opp” i programmet får bedriftene også støtte til 1/3 av kostnadene i prosjektet.

 

Dette er en unik mulighet for å øke bedriftenes digitale kompetanse og utrede hvilke forretningsmuligheter som ligger der for den enkelte bedrift, sier Torkil Bjørnson i Kongsberg Klyngen.

 

Vil ha flere om bord

I øyeblikket er som nevnt cirka 50 bedrifter inne i programmet, deriblant en hel bransje innenfor reiseliv i Norge.

– Vi kjører på med markedsføringstiltak overfor små og mellomstore bedrifter for tiden. Dette gjøres ved hjelp av blant annet såkalte roadshow, men også gjennom lokale informasjonsmøter – gjerne i samarbeid med næringsforeninger rundt om, sier Torkil Bjørnson.

Han oppfordrer bedrifter til å melde sin interesse gjennom nettstedet omstillingsmotor.no

– Vi har et team bestående av folk fra Kongsberg, Halden, Molde og Oslo som møtes digitalt hver fredag. Teamet går gjennom alle som har søkt plass gjennom dette nettstedet for å avklare status på søkerne. Aktuelle søker-bedrifter blir deretter kontaktet raskt og effektivt, sier Bjørnson om rekrutteringsprosessen.

Det er også produsert en film som en del av markedsføringsarbeidet med den nasjonale omstillingsmotoren. Filmen kan du se øverst i denne saken!

 

FAKTA:

Dette er Innovasjon Norges omstillingsmotor

  • Omstillingsmotoren er en ny satsing i klyngeprogrammet som i løpet av 13 måneder skal gi bedrifter over hele landet tilgang til oppdatert kompetanse, metoder og verktøy på områder som innovasjonsevne, bærekraft og muliggjørende teknologier som blir viktig for norsk næringsliv de neste årene.
  • Satsingen ble lansert i november 2017.
  • Dette skal bidra til raskere fornyelse og omstilling av produkter, løsninger, tjenester, produksjons metoder og forretningsmodeller.
  • Omstillingsmotoren skal gi landets beste klynger mulighet til å videreutvikle spisskompetanse, teknologi og nettverk til internasjonalt ledende miljøer (utviklingsarena), mot at de deler kompetanse, teknologi og nettverk med små –  og mellomstore bedrifter som har vilje og evne til omstilling (kompetanseløft) utenfor egen klynge.
  • Innovasjon Norge har satt av 22 millioner kroner til satsingen.

 

Les mer

Kongsberg-selskaper satser på AR-briller

Jobber sammen for å utforske forretningsmulighetene som AR-teknologien gir

På en lukket workshop hos Semcon Devotek er flere Kongsberg-selskaper samlet, de er alle klyngemedlemmer i Kongsberg Klyngen, og deltar i et fellesprosjekt med fokus på AR, augmented reality, og forretningsmulighetene det gir. Fellesprosjektet ledes av Kongsberg Innovasjon og kompetansemegleren i Buskerud Fylkeskommune (BFK).

– Vi må starte nå for å skape et fundament og en forståelse av bruksområder slik at vi er klare når teknologien blir mer moden og klar for industrien. Om vi bygger kunnskap nå, henger vi ikke etter når dette kan tas i bruk i ytterligere grad, forteller Svein-Aage Opsal, som deltar fra TechnipFMC.

Spennende teknologi med mange bruksområder

Augmented reality, eller utvidet virkelighet som det kalles på norsk, er en teknologi som kombinerer data fra den fysiske verden med virtuell data, for eksempel ved bruk av grafikk og lyd. Du får altså et ekstra lag med datasimulert tilleggsinformasjon.

– I fellesprosjektet her på Kongsberg jobber vi med å kartlegge forretningsmulighetene som teknologien gir. Målet er å komme opp med ulike bruksområder som kan presenteres for ledelsen i de ulike selskapene som deltar i prosjektet, forteller Per Olve Tobiassen, kompetansemegler i BFK, som leder prosjektet i samarbeid med Kongsberg Innovasjon.

– Erfaringen som kommer fra prosjektet vil også deles videre til andre bedrifter både små og mellomstore, sier Tobiassen.

Videre forteller han at AR-teknologien kan benyttes innen blant annet salg og markedsføring, produksjon og fremstilling av produkter samt service og opplæring.

– Mulighetene er mange og teknologien er i stadig utvikling. Næringslivet her på Kongsberg har stor interesse og ser viktigheten av å starte tidlig, legger Tobiassen til.

 Disse klyngemedlemmene deltar i fellesprosjektet:

En digital tvilling som gir deg ekspertise

Et av bruksområdene som er spesielt interessant akkurat nå er det å benytte teknologien i produksjonsarbeid og opplæring. Bildet under viser hvordan man ved hjelp av AR-teknologi kan bytte delene på en bil ved hjelp av instruksjoner i form av grafikk, tekst og lyd som brillene gir.

Foto: John Mulholland fra Høgskolen i Sørøst-Norge tester ut hvordan han kan bytte delene på en bil ved hjelp av instruksjoner fra AR-brillene. Brillene gir han datasimulert tilleggsinformasjon som gjør dette mulig.

Kunnskap pakkes inn i brillene

Fordelene er mange med AR-teknologien fordi man kan utnytte tilgjengelig data og pakke disse inn i brillene. I en opplæringssammenheng kan man både spare penger og arbeide mer effektivt. Bedrifter som opererer i mange land kan kjøre opplæring hvor som helst og kan gi de ansatte den opplæringen de trenger der de er.

– Kunnskap pakkes inn i brillene, det effektiviserer hele måten vi jobber på. Vi venter derfor ikke på teknologien, men legger til rette for å ta den imot, sier Tobiassen.

Kongsberg Klyngen ser for seg å søke midler til forskning og utvikling på AR-feltet. Forutsetningene er i stor grad på plass i og med at dette nå er forankret hos bedriftene og i klyngen som sådan. Tiden vil dermed vise hva som kommer ut av prosjektet på sikt.

Skap digitale fortrinn med IBM-teknologi

Har din bedrift prosjekter som involverer store datamengder? Nå kan du få kunnskap om hvordan du kan utnytte potensialet i komplekse datasett ved hjelp av IBM-teknologi.

IBM og Kongsberg Innovasjon har signert en samarbeidsavtale med mål om å teste og utvikle kompetanse for bruk av sensorteknologi og kognitive løsninger i Kongsbergindustrien.

Mange virksomheter i ulike bransjer over hele verden utnytter allerede kognitiv teknologi til å realisere forretningsverdi.

Begrepet kognitiv

Kognitiv er det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre. Et kognitivt system kan tilegne, tolke og behandle en viss type informasjon som sanseinntrykk, minner, tanker eller språk. Menneskehjernen regnes som et eksempel på et kognitivt system. (Kilde: sml.snl.no).

Kognitiv databehandling er bruk av kunstig intelligente maskiner som henter ut og tolker komplekse datasett, og gjør det tilgjengelig for ny bruk – for eksempel til å hente ut ny innsikt og forbedre tjenester, prosesser og vareflyt. IBM Watson er et slikt kognitivt datasystem, som både forstår, vurderer og lærer mer som et menneske enn en maskin.

Arne Norheim, konsernsjef i IBM Norge, og Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, undertegner avtalen. Foto: IBM Norge.

– Store selskaper er flinke til å bruke tilgjengelig teknologi, men de mindre har ofte hverken de kontaktene som skal til eller ekspertisen til å bruke den. Vår rolle er blant annet å bidra til å koble sammen store og små selskaper for å sikre raskere innovasjonsprosesser, sier daglig leder i Kongsberg Innovasjon, Svein-Olav Torø som signerte samarbeidsavtalen med IBM Norge denne måneden.

IBMs Watson

På Kongsberg er det etablert en kraftsamling som kalles Nasjonal Digital Testarena, som har fokus på det å teste ut nye digitale løsninger for fremtiden. Derfor ønsket IBM å stille sin kunnskap og sine løsninger for kognitiv teknologi og stordataanalyse til rådighet for bedriftene Kongsberg Innovasjon jobber med.

IBM har etablert en egen divisjon, Watson, som arbeider med kognitiv databehandling og hjelper virksomheter over hele verden med å ta i bruk denne teknologien.

Til bedriftene Kongsberg Innovasjon jobber med, stiller IBM hele porteføljen av 180 applikasjoner de har i deres nettsky til rådighet.

– Det som kanskje er mest kjent som Watson er nå applikasjoner, eller digitale ”byggeklosser,” som utnytter den kognitive teknologien. Kongsberg-miljøet får tilgang på denne teknologien samtidig som at vi stiller vår kompetanse til rådighet. Vi kommer ikke til å skru på taksameteret før selskapene får verifisert at dette er noe de vil satse på. De fleste små selskaper er nok ikke klar over hva de kan få ut av kognitiv analyse, men vi tror mange vil kunne hente ut ny innsikt og store gevinster, sier Arne Leite i IBM Norge. Leite er ansvarlig for industrielle kunder hos IBM og for prosjektet med Kongsberg Innovasjon.

– Vi tror at de som lykkes med sine digitale innovasjonsprosjekter, vil skape både arbeidsplasser og skatteinntekter som Norge trenger fremover. Den avtalen vi inngår nå utløser muligheter svært mange selskaper trenger med tanke på teknologi, tjenester og kompetanse. For IBM er det nok en vei inn i industrien, der vi kan bidra til å skape økt aktivitet gjennom en «no cure, no pay»-løsning, sier Leite.

Et digitalt fortrinn

Torø mener norske selskaper, spesielt de små, må plukke opp muligheter som ligger i de nye IT-trendene:

– IBMs løsninger gir virksomhetene på Kongsberg og i andre industrielle klynger rundt om i landet et fortrinn i den digitale omstillingen, og en mulighet til å bygge unik kompetanse som kan spres videre. Det er særlig IBMs konkrete industrielle erfaringer med bruk av Watson-teknologi kombinert med skyløsninger som ligger til grunn for Kongsbergs valg om avtaleinngåelsen, sier han.

Bli med i prosjektet 

Kongsberg Innovasjon fasiliterer satsingen med IBM og inviterer bedrifter med relevante prosjekter til å henge seg på for å teste ut mulighetene innen denne typen digitale løsninger.

Kongsbergindustrien har allerede prosjekter innen både industriproduksjon, autonomi, e-helse samt fly- og bilproduksjon hvor IBMs teknologi kan være aktuell å teste ut. Innen industriproduksjon skal det blant annet ses på analyse av røntgenbilder for kvalitetssikring av sveising.

GKN Aerospace Norway AS er en av bedriftene som ser verdien av å teste ut IBMs løsninger:

– Jeg er ikke i tvil om at vi trenger mer av big data-løsninger, AI, maskinlæring og det IBM kan tilby av kognitiv teknologi for å forbedre oss, sier direktør for forskning og teknologi Ole Hoen i GKN Aerospace Norway AS.

– Vi sitter med store datamengder og her kommer Excel til kort. Vi trenger å automatisere prosesser på mange plan både i fabrikken og konstruksjonsavdelingen, og vi er spent på hva vi kan sette i gang av praktiske forsøk rundt dette, sier han.

Er din bedrift interessert i å teste kognitive løsninger?

Kontakt oss her.

 

 

Det er mye penger å hente i EU

På oppdrag fra Innovasjon Norge skal Kongsberg Klyngen bistå klyngens medlemsbedrifter og andre med strategisk og operativ rådgivning innen EU-prosjekter. Nå kan din bedrift få hjelp til kartlegging, utforming samt oppfølging av ditt EU-prosjekt.

Ingerid Bakkemoen, som har spesialistkompetanse på EU-prosjekter, har fått rollen med å bistå bedrifter som har ambisjoner om å etablere et EU-prosjekt og søke om EU-midler til sine forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Foto: Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver i Kongsberg Innovasjon, skal hjelpe bedrifter med å lykkes med sine EU-prosjekter.

– Målet er å hjelpe så mange bedrifter som mulig til å få støtte til sine prosjekter gjennom strategisk kartlegging av finansieringsmuligheter og grundig oppfølging og veiledning under etableringen av EU-prosjektet, forteller Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver i Kongsberg Innovasjon.

Hva kan din bedrift få bistand til?

  • Kartlegging av aktuelle finansieringsutlysninger som passer din bedrift
  • Veiledning på hvilke finansieringsmuligheter som finnes for ditt innovasjonsprosjekt
  • Koble bedriften opp med europeiske partnere som kan være aktuelle for EU-prosjektet
  • Utvikling og oppfølging av ditt EU-prosjekt
  • Bistand til utforming av EU-søknader

– EU har flere forskjellige finansieringsprogrammer som det kan søkes om, avhengig av type bedrift og prosjekt. Veldig mange ønsker å posisjonere seg for Horizion2020, for eksempel, min jobb er å kartlegge muligheten og finne en konkret plan for hvordan bedriftene kan lykkes, utdyper Bakkemoen.

EUs Horizion2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 80 millioner euro for perioden 2014-2020.

EU-finansiering gir risikoavlastning

Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, forteller at det er mye penger å hente i EU, men at det kreves god erfaring og kompetanse for å lykkes med EU-prosjekter.

Foto: Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, forteller at det kreves spesialistkompetanse for å lykkes med EU-prosjekter.

– Det er behov for spesialkompetanse om man skal lykkes med EU-prosjekter. Bakkemoen har mange års erfaring fra prosjektetablering, søknadsskriving og gjennomføring av EU-prosjekter. Derfor er dette et unikt tilbud til både medlemmer i Kongsberg Klyngen og andre bedrifter med ambisjoner om å sikre seg EU-finansiering, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Vi ser at mange bedrifter ser seg om etter flere bein å stå på for å finansiere sine forsknings- og innovasjonsprosjekter. EU-midler gir bedriftene risikoavlastning, derfor er det en gylden mulighet for mange, avslutter Torø.

Har din bedrift ambisjoner om å etablere et EU-prosjekt?

Kontakt Ingerid Bakkemoen for å høre om mulighet for bistand før og under ditt prosjekt!

Kontaktinfo:

Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver

E-post: ingerid.bakkemoen@k-i.no

 

Ambisjon om raske omstillingsmotor-resultater

Kongsberg Klyngen har tydelige ambisjoner om å skape resultater knyttet til sin rolle i den nasjonale omstillingsmotoren. Men først skal små og mellomstore bedrifter rekrutteres inn i programmet.

Det var i begynnelsen av november det ble klart at Kongsberg Klyngen blir en del av det nasjonale omstillingsprogrammet til Innovasjon Norge. Omstillingsmotoren skal bidra til å få fart på digitaliseringen og øke innovasjonsevnen til små og mellomstore bedrifter. I tillegg til Kongsberg Klyngen, er DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret, NCE iKuben og NCE Smart Energy Markets de fire partnerne i omstillingsmotoren.

140 bedrifter

Daglig leder Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon (Kongsberg Klyngen) forteller at arbeidet med omstillingsmotoren vil skyte fart tidlig i 2018.

– Forventningen er at vi er «på» så raskt som mulig. Første del av arbeidet handler om å rekruttere bedrifter som ønsker å være med i programmet. Totalt skal 140 små og mellomstore bedrifter, såkalte SMBer,  forpliktes inn i omstillingsmotoren i løpet av 2018, sier Torø.

Deltakerbedriftene skal nå rekrutteres gjennom mange kanaler; det skal skrives artikler til ulike medier og sendes ut nyhetsbrev. I tillegg skal virkemiddelapparatet bruke sine nettverk for å «selge» deltakelsen.

– Vi skal raskt i gang med den praktiske jobbingen. Ambisjonen er at vi innen 15. mai skal kunne vise resultater, forklarer Torø.

Utvelgelse

Det er et mål om at flere enn 140 SMBer melder sin interesse. Deretter skal omstillingsmotoren ha et avklaringsteam i sving som skal se på kandidatbedriftenes digitale modenhet. Det ligger blant annet til grunn for å velge ut bedriftene som skal være med i programmet.

– Vi er ute etter alle typer bedrifter fra forskjellige bransjer. Men bedriftene må være tydelig motiverte for å ønske å ta i bruk nye digitale arbeidsmåter – og være motiverte for å omstille seg til en ny digital hverdag, sier Svein-Olav Torø.

Netthandel

Idéen bak omstillingsmotoren er å bruke utviklet kompetanse i de store klyngene og overføre denne til bedriftene som deltar i programmet. I Kongsberg har de store bedriftene betydelig digital kompetanse. Programmet vil vise hva de store gjør, og overføre kunnskapen og metodene til bedriftene som deltar.

Svein-Olav Torø nevner bilforretninger som et eksempel på virksomheter han ser for seg at kan være med.

– Bilbransjen utfordres kraftig av netthandelsløsninger. Bilkjøpere kan jo nå sitte hjemme og ”bygge” sin egen bil på nett, og bestille den. Kundene trenger i mange tilfelle ikke å komme innom bilbutikkene for å handle. Fremtidens førerløse biler kan føre til at vi ikke kjøper, men leier bil når vi har behov. Dette vil utfordre bilbransjen fremover både innenfor innovasjonsevne og digital omstilling, sier Torø.

FAKTA:

Dette er Innovasjon Norges omstillingsmotor

  • Omstillingsmotoren er en ny satsing i klyngeprogrammet som i løpet av 13 måneder skal gi bedrifter over hele landet tilgang til oppdatert kompetanse, metoder og verktøy på områder som innovasjonsevne, bærekraft og muliggjørende teknologier som blir viktig for norsk næringsliv de neste årene.
  • Dette skal bidra til raskere fornyelse og omstilling av produkter, løsninger, tjenester, produksjons metoder og forretningsmodeller.
  • Omstillingsmotoren skal gi landets beste klynger mulighet til å videreutvikle spisskompetanse, teknologi og nettverk til internasjonalt ledende miljøer (utviklingsarena), mot at de deler kompetanse, teknologi og nettverk med små og mellomstore bedrifter som har vilje og evne til omstilling (kompetanseløft) utenfor egen klynge.
  • Innovasjon Norge har satt av 22 millioner kroner til satsingen.

Kom til Kongsberg og test din 5G-idé

I november ble det klart at Kongsberg blir landets første testarena for 5G-teknologi. Nå inviterer Kongsberg Innovasjon bedrifter til byen for å teste sine produkter og idéer i 2018.

Det var under næringslivskonferansen Technology Summit Kongsberg at nyheten ble sluppet. Fra scenen signerte Kongsberg Innovasjon, Kongsberg kommune og Applied Autonomy avtalen med Telenor som dokumenterer pilotarenaen for Telenors satsing på 5G-teknologi.

Daglig leder Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon gleder seg enormt til å se hva som kommer ut av prosjektet, og han har klare ambisjoner:

– Jeg håper at mange nye bedrifter kommer hit for å teste sine idéer og produkter opp mot 5G-teknologien. Vi inviterer både små og mellomstore bedrifter hit. Det er bare å ta kontakt med Kongsberg Innovasjon slik at vi kan gjøre avtaler med virksomheter, sier Torø.

Annet halvår 2018 vil 5G-nettet være operativt i Kongsberg. Det blir plassert fysiske sendere rundt om for å få nettet til å fungere optimalt.

Flere bruksområder

Piloten har allerede definert flere delprosjekter. 5G skal testes i forhold til autonome kjøretøy, og spesielt benyttes i testingen av førerløse busser som skal i trafikken i Kongsberg i 2018. Industrien skal også benytte 5G-nettet til å teste teknologien opp mot industrielle prosjekter som for eksempel drone-teknologi.

I tillegg vil nettet være høyaktuelt for testing fra offentlige myndigheter og ikke minst i forhold til studentene ved høyskolen.

Folk flest vil ikke få særlig utbytte av 5G-nettet i starten, men Svein-Olav Torø mener bestemt at 5G vil bli alternativet til bredbånd og fiber hos bedrifter og ordinære husstander på sikt.

Kapasitet og stabilitet

5G er teknologisk overlegent det 4G-nettet vi kjenner i dag. Dataoverføringskapasiteten er 100 ganger større, men det er likevel ikke bare kapasiteten som utgjør de store forskjellene.

– Dagens 4G sendes på én kanal. Det betyr at stabilitet og hastighet avhenger av antallet brukere som til enhver tid er koblet til. Med 5G blir dette annerledes. 5G kan dedikere unike kanaler til ulike bruksområder. Ordinær bruk gjennom mobiltelefoni kan gå på én kanal, mens kritiske systemer innenfor for eksempel helsetjenester, autonomi eller nødnett kan ha operere i egne kanaler. Dette vil føre til maksimal stabilitet i datakommunikasjonen, være veldig trygt og ha ekstrem liten forsinkelse, forklarer Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon.

Tenk om….

Torø er full av entusiasme når han snakker om fremtidsmuligheten som ligger i 5G-teknologien, og er ikke mindre entusiastisk over at Kongsberg er først ute.

– Dette vil få stor betydning for samfunnsutviklingen i tiden som kommer. Vi vet ikke helt når dette systemet blir rullet ut kommersielt, men mange tror at 2020 vil være et år hvor vi vil kunne ta i bruk devices med 5G-teknologi. Først skal utstyret utvikles, og tenk om plutselig Apple eller Samsung tar turen til Kongsberg for å teste fremtidens mobiltelefoner, ler Svein-Olav Torø.

Kongsberg får Norges første 5G-pilot

(Kongsberg, 9. november 2017) I dag ble det klart at Kongsberg blir den første byen hvor Telenor skal pilotere 5G-teknologi. Selvkjørende busser, droner, nødkommunikasjon og eHelse er noen av bruksområdene som kan bli aktuelt å teste.

– 5G-teknologien vil fundamentalt kunne endre flere samfunnskritiske operasjoner som trafikkavvikling, helsetjenester og viktige kommunikasjonstjenester som nødkommunikasjon. Vi er derfor svært glade for å annonsere dette samarbeidet med det spennende innovasjonsmiljøet i Kongsberg, sier Ove Fredheim, leder for Telenors bedriftsdivisjon.

Intensjonsavtalen ble i dag signert på Kongsberg Technology Summit med alle samarbeidspartnerne til stede. Deltakerne i piloten er i første omgang Telenor, Kongsberg Kommune, Applied Autonomy og Kongsberg Innovasjon. Flere aktører vil ha mulighet for å koble seg på etter hvert.

– På Kongsberg vil vi teste ut helt konkrete operasjoner og teknologier som skal styres via 5G-nettet. Testeksemplene vi planlegger i første omgang er en selvkjørende buss som får et dedikert 5G-nett fra togstasjonen til industriparken, sier Fredheim.

Ifølge uavhengige tester, har Telenor et av verdens beste 4G-nett, og Telenor skal være ledende også på 5G. Telenors 4G-nett videreutvikles samtidig som selskapet innfører 5G fra 2020. 4G-nettet vil ha en viktig rolle sammen med 5G i mange år framover.

F.v. Daglig leder i Kongsberg Innovasjon Svein-Olav Torø, leder for Telenors bedriftsdivisjon Ove Fredheim, rådmann i Kongsberg kommune Wenche Grinderud og daglig leder i Applied Autonomy Olav Madland.

– 5G er et viktig element for effektivt å kunne ta i bruk nye teknologier som selvkjørende kjøretøy, kommersielle droner, virtuell virkelighet og intelligente transportsystemer, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Det at vi nå kan teste 5G samtidig som vi tester våre nye teknologier, er helt avgjørende for å lykkes med våre prosjekter, sier Torø om det nye samarbeidet med Telenor.

Telenor starter nå planleggingen av utplassering av 5G-basestasjoner i området rundt industriparken i Kongsberg og hvilke bruksområder som skal testes ut sammen med samarbeidspartnerne på Kongsberg.

– Kongsberg er langt fremme med innovasjonsarbeid knytta til teknologi, derfor er det naturlig at dette skjer akkurat her. Vi er selvfølgelig svært glade for at Telenor velger å legge dette til Kongsberg, sier Kari Anne Sand, ordfører i Kongsberg kommune.

I 5G innføres det som kalles «skivedelte» nett. Det betyr at det er mulig å tilby flere logiske nett tilpasset ulike brukergruppers behov for båndbredde, pålitelighet og systemforsinkelse over samme fysiske nett. 5G-teknolgien gir stor fleksibilitet i tjenestetilbudet og kan tilrettelegges for svært ulike kundebehov over én felles infrastruktur.

-5G gir oss helt nye muligheter for å utvikle og drifte tjenester og kontrollfunksjoner for selvkjørende kjøretøy sier, sier Olav Madland i Applied Autonomy.

– Tidlig tilgang til 5G gir oss som industriellaktør unike muligheter på verdensbasis i å vise frem spennende tjenester. Selvkjørende kjøretøy er på en måte store mobiltelefoner på hjul som kan utnyttes og ivaretas bedre, sikrere og mer effektivt med et kraftigere mobilnett, legger Madland til.

– 5G representerer et paradigmeskifte. For oss er det svært viktig å samarbeide tett med offentlige og private aktører slik at vi sammen kan bidra til best mulig bruk av 5G-nettet for å realisere samfunnskritiske oppgaver. Nettet vil bygges ut steg for steg, i tett samarbeid med aktørene som skal bruke det. Vi håper å lære hvordan det best kan gjøres i Kongsberg, sier Fredheim.

Partene har intensjon om å gjennomføre samarbeidet i henhold til følgende plan:

Steg 1 – 2H 2017:                           Beskrive og bli enige om aktuelle pilotprosjekter/bruksområder

Steg 2 – 1H 2018:                           Planlegge avtalte pilotprosjekter

Steg 3 – 2H 2018 – 2019:               Gjennomføre pilotprosjekter

Steg 4 – 2H2019:                            Oppsummere læringen fra pilotprosjektene

 

Noen aktuelle bruksområder for 5G er:

  • Autonome kjøretøy
  • Droner
  • AR/VR
  • Nødkommunikasjon
  • eHelse
  • Bredbåndstjenester til private og bedrifter

Kongsberg blir sentral i digitaliseringsinnovasjon

Kongsberg Klyngen (NCE SE) blir sentral i den nasjonale omstillingsmotoren som skal bidra til økt digitalisering av norsk næringsliv. Arbeidet med omstillingen starter umiddelbart.

1 november ble det avgjort hvilke miljøer som får status som nasjonale omstillingsmotorer. Dette er Innovasjon Norges nye satsing i klyngeprogrammet de kommende 13 månedene.

Kongsberg Innovasjons sin klyngeaktivitet, Kongsberg Klyngen (NCE SE), inngår i en gruppering sammen med DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret, NCE iKuben og NCE Smart Energy Markets. Grupperingen får status som omstillingsmotorer som del av programmet som skal sette fart på digitaliseringen og øke innovasjonsevnen i mer enn 200 små og mellomstore bedrifter (SMB-er) over hele landet.

Pressemeldingen som kom rett etter offentliggjøringen, kan du lese her.

Kobling av kompetanse

Torkil Bjørnson er leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Innovasjon. Han har svært lang erfaring fra klyngesamarbeid, og har vært en sentral pådriver for å sørge for at Kongsberg får en posisjon i statusen som omstillingsmotor. Dette arbeidet har pågått for fullt siden næringsminister Monica Mæland lanserte omstillingsmotor-begrepet før stortingsvalget i 2015.

På spørsmål om hva omstillingsmotor-statusen betyr for Kongsberg, svarer Bjørnson:

Dette betyr at vi får koblet topp digital kompetanse fra Toppindustrisenteret med topp industrikompetanse fra Kongsberg-miljøet.

– I tillegg forventer jeg at det vil komme kompetansehevingsoppdrag for Høgskolen i Sørøst-Norge inn i dette, gjennom skolens industriakademi, sier han.

Avgjørende å lykkes

– Norge har 194.000 små og mellomstore bedrifter. Disse er en sentral del av norsk økonomi, og viktige som leverandører til de større selskapene. Lykkes vi ikke med å sette fart på digitaliseringen av disse, står hele det norske omstillingsprosjektet i fare, sier administrerende direktør Tor Olav Mørseth i DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret.

Ordningen betyr at SMB-er som kvalifiserer til å få bistand vil få tilskudd til å benytte seg av grupperingens tjenester. Deler av støtten vil også gå til å utvikle kompetansen internt i grupperingen og til å velge ut hvilke SMB-er som skal få støtte.

Lansering av klynger som omstillingsmotor. FOTO: Innovasjon Norge

– NCE iKuben, NCE Smart Energy Markets, Kongsberg Klyngen (NCE SE) og DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret har hver for seg unike spisskompetanser og er naturlig samarbeidspartnere i dette arbeidet, sier Mørseth.

Styrket konkurransekraft

Torkil Bjørnson i Kongsberg Klyngen (NCE SE) er tydelig på at det er den industrielle kompetansen Kongsberg-miljøet vil bidra tyngst med i denne fireparts-konstellasjonen.

– Det kommer til å skje både gjennom systemtekningen hos Semcon Devotek, gjennom høyskolen og fra de ulike bedriftene i Kongsberg-klyngen, sier Bjørnson.

Han forteller at arbeidet med omstillingsmotoren starter umiddelbart. Først handler det om å mobilisere en rekke SMB-er. Dernest gjennomføre en effektiv avklaringsprosess med den enkelte bedrift for å se hvilke det er som vil kunne delta videre i omstillingsarbeidet.

Hvordan vil bedriftene dra nytte av programmet til denne omstillingsmotoren?

– Bedriftene vil få tilgang til unik kompetanse fra disse fire miljøene. Det betyr å sette både digital og industriell kompetanse inn i en innovasjons-setting. Målsettingen er at motoren da skal bidra til å styrke bedriftenes konkurransekraft fremover, sier Torkil Bjørnson.

FAKTA:

Dette er Innovasjon Norges Omstillingsmotor

  • Omstillingsmotoren er en ny satsing i klyngeprogrammet som i løpet av 13 måneder skal gi bedrifter over hele landet tilgang til oppdatert kompetanse, metoder og verktøy på områder som innovasjonsevne, bærekraft og muliggjørende teknologier viktig for norsk næringsliv de neste årene.
  • Dette skal bidra til raskere fornyelse og omstilling av produkter, løsninger, tjenester, produksjons metoder og forretningsmodeller.
  • Omstillingsmotoren skal gi landets beste klynger mulighet til å videreutvikle spisskompetanse, teknologi og nettverk til internasjonalt ledende miljøer (utviklingsarena), mot at de deler kompetanse, teknologi og nettverk med små –  og mellomstore bedrifter som har vilje og evne til omstilling (kompetanseløft) utenfor egen klynge.
  • Innovasjon Norge har satt av 22 millioner kroner til satsingen.

 

Omstilling i næringslivet og bedriftsutvikling for etablert industri ble en del av Kongsberg Innovasjon sin virksomhet i 2016. Dette var tidligere NCE Systems Engineerings (NCE SE) oppgave. Siden 2006 har NCE SE hatt status som en del av en global kompetanseklynge, nå er virksomheten en integrert del av Kongsberg Innovasjon og kalles Kongsberg Klyngen.

Vi er Kongsberg Innovasjon

Alene kan vi gjøre så lite, sammen kan vi gjøre så mye. Vi inngår avtaler med gründere, etablerte selskaper og innovasjonsprosjekter. I tillegg jobber vi med omstilling i næringslivet.

Kongsberg Innovasjon ble etablert i 2003. Våre ni ansatte skal stimulere til nyskaping og innovasjon for både nye og etablerte teknologiselskaper.

Kongsberg Innovasjon har tett kobling til Kongsbergindustrien og våre eiere: Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Statoil, Kongsberg Automotive, Dresser-Rand, Semcon Devotek, KIWA, Vardar og SIVA.

Vi knytter ditt prosjekt opp mot våre eiere som tilbyr ressurser med kompetanse. Samarbeidet bidrar til at prosjekter, ideer og selskaper skyter fart, blir bærekraftige og klare for det kommersielle markedet.

Omstilling med Kongsberg Klyngen

Omstilling i næringslivet og bedriftsutvikling for etablert industri ble en del av virksomheten vår  i 2016. Dette var tidligere NCE Systems Engineerings (NCE SE) oppgave. Siden 2006 har NCE SE hatt status som en del av en global kompetanseklynge. Nå er virksomheten en integrert del av Kongsberg Innovasjon og kalles Kongsberg Klyngen.

Kongsberg Klyngen representerer en rekke høyteknologiske bedrifter med verdensledende markedsposisjoner i mange bransjer. Klyngens virksomhet er utelukkende basert på hjernekraft. Kongsberg Klyngen er pådriver for å styrke klyngen og bedrifters konkurransekraft gjennom raskere innovasjon, smart bruk av ny teknologi og videreutvikling av delingskultur. Her kan du få vite mer om klyngen.

Bli en del av vårt miljø

Vi tilbyr profesjonell rådgivning i vårt inkubatorprogram, der gründerne får tilgang på vår kompetanse, våre kontorlandskap og nettverk. Inkubatorprogrammet fremmer vekst for deg og din idé eller bedrift i et miljø med andre i samme situasjon. Inkubatorene veileder deg i hvordan du kan teste og videreutvikle ditt prosjekt og har en tett kobling til industrien og akademia.

Programmet kjøres på to ulike lokasjoner: et i vår egen industriinkubator i Kongsberg Teknologipark og et på Kongsberg Startup som er lokalisert på Innovasjonsloftet i sentrum av Kongsberg.

Her kan du få vite mer om vårt Inkubatorprogram.

 

Vårt mål er å være en viktig samarbeidspartner og ressurs på veien til økt vekst. Ta kontakt om du vil vite mer om hvordan vi kan hjelpe deg.

Vi skal bidra til en rask og effektiv innovasjonsprosess for både de som ønsker å utvikle sin forretningsidé, de som ønsker å videreutvikle sin bedrift og for Kongsberg Klyngen.