SAMS ny ARENA-klynge i Oslofjordregionen!

SAMS Norway er en næringsklynge for autonome mobilitets- og transportsystemer

På torsdag ble det kunngjort at næringsklyngen Sustainable Autonomous Mobility Systems – SAMS, blir tatt opp som nytt ARENA-prosjekt i det nasjonale klyngeprogrammet. Klyngen er hjemmehørende i Oslofjordregionen men jobber på nasjonalt plan. Klyngens mål er å bidra til betydelig norsk næringsutvikling og verdiskaping knyttet til autonome systemer for mobilitet – på tvers av alle typer mobilitet og transportformer.

Kongsberg Innovasjon er en av medlemmene i klyngen.

– Vi er begeistret og veldig stolte over at SAMS i tøff konkurranse med 32 søknader fra næringsklynger i hele landet, er tatt opp i ARENA programmet. Autonomi er et av de områdene der Norge kan ta en betydelig posisjon nasjonalt og internasjonalt om vi jobber raskt og i fellesskap, og derfor er deltakelse i klyngeprogrammet av stor betydning. Aktørene i klyngen ligger helt i tet i den globale utviklingen og satser offensivt i et tøft marked som utvikler seg svært raskt, sier daglig leder i SAMS Torun Degnes.

Under Technology Summit Kongsberg fikk klyngen beskjed om Arena-status. F.v. Svein-Olav Torø (styreleder i SAMS og daglig leder i Kongsberg Innovasjon), Torun Degnes (daglig leder SAMS Norway) og Roger Ryberg (fylkesordfører i Buskerud ).

Samarbeid på tvers av bransjer, sektorer og fag er avgjørende for å utvikle autonome mobilitetssystemer som bidrar til positive samfunnseffekter. Det er også avgjørende for å kunne konkurrere globalt. SAMS har i dag 20 medlemmer lokalisert fra Brumunddal til Porsgrunn og på begge sider av Oslofjorden, og ønsker alle norske aktører som ønsker å bidra til norsk næringsutvikling innenfor dette feltet velkommen som medlemmer – uavhengig av lokasjon. Aktørene representerer mobilitet på sjø, på land, i luft og koblingspunktene mellom dem.

For fakta om klyngeprogrammet: http://www.innovationclusters.no/om-nic/

Åpnet Skandinavias første 5G-pilot på Kongsberg

Skal brukes til fjerndiagnostisering, førerløse busser og trådløs butikkhandel

Under Technology Summit Kongsberg den 8. November åpnet Telenor Skandinavias første 5G-pilot. Kongsberg blir dermed Skandinavias første by til å teste ut det nye 5G-nettet.

– I Telenor har vi forberedt oss for 5G i flere år, og nå kan vi endelig dele teknologien med familier og virksomheter i teknologibyen Kongsberg. Vi ser frem til å teste ut og lære mest mulig sammen med pilotkundene, sier Sigve Brekke, administrerende direktør i Telenor.

Det er fem familier og flere virksomheter som skal samarbeide med Telenor om test av 5G. Applied Autonomy, Coop og Stiftelsen Norsk Luftambulanse er noen av dem. 5G-avtalen ble signert i fjor og Kongsberg Innovasjon er en av partene i avtalen med Telenor.

5G åpner for uante løsninger

Sammenlignet med 4G er 5G en langt mer avansert og innovativ teknologi, med enda mer kapasitet, høyere hastigheter og raskere responstid. 5G vil derfor gi nordmenn tilgang til egenskaper og tjenester som aldri før har vært tilgjengelig.

Med en potensiell nedlastingshastighet mellom 1-10 Gbps er fremtidens nett langt raskere enn 4G. Den viktigste forskjellen ligger imidlertid i hvordan ulike brukergrupper kan få sine offentlige tjenestetilbud levert over nettverksløsninger som bruker ett og samme fysiske nett. Noen eksempler på bruksområder er selvkjørende busser, eHelse og produksjonsvirksomhet.

Kongsberg som testarena

Applied Autonomy er en av virksomhetene som skal teste 5G nettet sammen med autonome kjøretøy. Fordelen med å teste 5G på slike kjøretøy er at nettet er lynraskt, stabilt og sikkert. 5G-nettet er således med på å forbedre nye løsninger og tjenester.

– For oss handler dette om å lære, 5G gir oss helt nye muligheter for å utvikle og drifte tjenester og kontrollfunksjoner for selvkjørende kjøretøy, sier Olav Madland, daglig leder i Applied Autonomy.

Det er mye penger å hente i EU

På oppdrag fra Innovasjon Norge skal Kongsberg Klyngen bistå klyngens medlemsbedrifter og andre med strategisk og operativ rådgivning innen EU-prosjekter. Nå kan din bedrift få hjelp til kartlegging, utforming samt oppfølging av ditt EU-prosjekt.

Ingerid Bakkemoen, som har spesialistkompetanse på EU-prosjekter, har fått rollen med å bistå bedrifter som har ambisjoner om å etablere et EU-prosjekt og søke om EU-midler til sine forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Foto: Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver i Kongsberg Innovasjon, skal hjelpe bedrifter med å lykkes med sine EU-prosjekter.

– Målet er å hjelpe så mange bedrifter som mulig til å få støtte til sine prosjekter gjennom strategisk kartlegging av finansieringsmuligheter og grundig oppfølging og veiledning under etableringen av EU-prosjektet, forteller Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver i Kongsberg Innovasjon.

Hva kan din bedrift få bistand til?

  • Kartlegging av aktuelle finansieringsutlysninger som passer din bedrift
  • Veiledning på hvilke finansieringsmuligheter som finnes for ditt innovasjonsprosjekt
  • Koble bedriften opp med europeiske partnere som kan være aktuelle for EU-prosjektet
  • Utvikling og oppfølging av ditt EU-prosjekt
  • Bistand til utforming av EU-søknader

– EU har flere forskjellige finansieringsprogrammer som det kan søkes om, avhengig av type bedrift og prosjekt. Veldig mange ønsker å posisjonere seg for Horizion2020, for eksempel, min jobb er å kartlegge muligheten og finne en konkret plan for hvordan bedriftene kan lykkes, utdyper Bakkemoen.

EUs Horizion2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 80 millioner euro for perioden 2014-2020.

EU-finansiering gir risikoavlastning

Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, forteller at det er mye penger å hente i EU, men at det kreves god erfaring og kompetanse for å lykkes med EU-prosjekter.

Foto: Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, forteller at det kreves spesialistkompetanse for å lykkes med EU-prosjekter.

– Det er behov for spesialkompetanse om man skal lykkes med EU-prosjekter. Bakkemoen har mange års erfaring fra prosjektetablering, søknadsskriving og gjennomføring av EU-prosjekter. Derfor er dette et unikt tilbud til både medlemmer i Kongsberg Klyngen og andre bedrifter med ambisjoner om å sikre seg EU-finansiering, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Vi ser at mange bedrifter ser seg om etter flere bein å stå på for å finansiere sine forsknings- og innovasjonsprosjekter. EU-midler gir bedriftene risikoavlastning, derfor er det en gylden mulighet for mange, avslutter Torø.

Har din bedrift ambisjoner om å etablere et EU-prosjekt?

Kontakt Ingerid Bakkemoen for å høre om mulighet for bistand før og under ditt prosjekt!

Kontaktinfo:

Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver

E-post: ingerid.bakkemoen@k-i.no

 

Skaper unik autonom testarena

Her er en autonom buss på besøk i Kongsberg i forbindelse med planlegging av testarenaen. Næringssjef Ingar Vaskinn (t.v.) i Kongsberg kommune ser frem til arbeidet. Her sammen med ordfører Kari Anne Sand, daglig leder Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon og daglig leder Olav Madland i Applied Autonomy. FOTO: INGVILD SEDAHL

Fremtidens autonome transport

Kongsberg Innovasjon har gått tungt inn på eiersiden i selskapet Applied Autonomy. Nå jobbes det målrettet med utviklingen av en enestående testarena for selvkjørende kjøretøy i Kongsberg. Målet er å sette den første kommersielle autonome bussen ut i vanlig trafikk våren 2018.

– Det er viktig å understreke at vi ikke produserer kjøretøy. Vi skal utvikle og levere støttesystemene for denne fremtidsrettede transportmåten, sier daglig leder Olav Madland i Applied Autonomy.

Madland eier 30 prosent av selskapet, Kongsberg Innovasjon har resten av aksjene. Selskapets mål er å skape industri og arbeidsplasser rundt autonome systemer – og satse på en eksport av produktene som utvikles.

To produkter

Applied Autonomy har to hovedstolper i arbeidet sitt.

– Autonome kjøretøy får stadig bedre systemer for å se rundt seg. Men kjøretøyene trenger hjelpemidler for å fungere sammen i et nettverk og ikke minst sammen med annen trafikk. Vi utvikler derfor nå en slags kontrollsentral som vi kaller Traffic Management Control Centre. Her benytter vi innsikt fra industrielle prosesser, maritim sektor, telecom og bank/finans.

Denne innsikten bruker vi sammen med kunnskap fra standardiseringsarbeid i transportsektoren til å utvikle kontrollsentralen for at de autonome kjøretøyene fungerer optimalt i et elektronisk økosystem, forklarer Olav Madland.

Daglig leder Madland forteller at flåtestyring er den andre stolpen de jobber med.

– Autonome kjøretøy har jo ingen sjåfør. De trenger en flåtestyring og et system for å overvåke og hjelpe kjøretøyet dersom det har behov for assistanse ute i trafikken. Denne flåtestyringen skal samhandle med Traffic Management Control Centre, sier Madland.

Testarena

Kongsberg er valgt som testarena for produktene til selskapet. Gjennom Applied Autonomys kompetanse og tette samarbeid med Kongsbergindustrien, samarbeidspartnere og andre aktører skal fremtidens autonome transport muliggjøres.

Målet er at det skal settes én eller flere minibusser ut i trafikken i Kongsberg i løpet av våren 2018. Bussene skal bruke selskapets teknologi, og settes i stand til å frakte personer kommersielt fra togstasjonen i byen og ut til Teknologiparken. Her skal bussen(e) går i ordinær rutetrafikk.

– Denne testarenaen blir uhyre viktig for å videreutvikle våre produkter slik at de kan industrialiseres og selges både på hjemmemarkedet og i utlandet. Det er også helt klart at testarenaen vil gjøre Teknologibyen Kongsberg synligere gjennom dette prosjektet, sier Madland.

På nettsiden www.appliedautonomy.no kan du lese mer om bakgrunnen for selskapet og om hvilke samarbeidspartnere som er med i det innovative arbeidet.

Kommunen er med

Næringssjef Ingar Vaskinn i Kongsberg kommune er sterkt engasjert i prosjektet. Kommunen har lagt 1,1 millioner kroner på bordet for å være vertskap for testarenaen.

– Vårt engasjement handler om at vi er med i et EU-prosjekt hvor til sammen 13 partnere skal samle erfaring fra autonome kjøretøy i trafikken, og spesielt med tanke på nordisk klima. I tillegg har Statens vegvesen et prosjekt med intelligente transportsystemer i by, og har valgt å være med på testarenaen i Kongsberg. Vegvesenet har også bidratt med 1,1 millioner kroner EU-prosjektet, sier Vaskinn.

Næringssjefen er ikke bekymret for buss-problemer når den norske vinteren setter inn for alvor.

– Testarena betyr at vi skal teste, prøve og feile. Det kan jo godt hende snø vil gi oss utfordringer, men det ligger jo i selve testingen at vi skal dra erfaringer ut av slike situasjoner, sier næringssjefen.

– Industriakademiet er viktig for industrien

En viktig dag for Kongsberg og for norsk industri, sa CEO i Kongsberg Gruppen Geir Håøy under åpningen av HSN Industriakademi 7. september. Tekst, foto og video: Jan-Henrik Kulberg (HSN) HSN Industriakademi tar industrien inn i skolen, og skolen inn i industrien, og tilbyr en treårig master hvor studentene studerer 50 prosent, samtidig som de er […]

Kongsberg Klyngen: 700.000 kroner til komposittsatsingen i Kongsberg

Det unike samarbeidet mellom industrien og utdanningsinstitusjonene i plast- og komposittfaget blir lagt merke til

Utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune bidrar med 700.000 kroner til å videreutvikle og markedsføre mulighetene komposittutdanningen gir for industrien og studentene, sier Torkil Bjørnson, leder i Kongsberg Klyngen (NCE Systems Engineering).

Sjekk mulighetene og se informasjonsfilmer på www.komposittutdanning.no

Kongsberg Klyngen (NCE SE), Kongsberg Gruppen, Fagskolen Tinius Olsen, HSN, K-tech og Kongsberg videregående skole samarbeider om utdanningstilbudet innen plast- og komposittfaget, og har etablert Norges mest moderne komposittlab, beliggende på HSN på Krona.

– Dette samarbeidet gir store muligheter for utvikling av framtidas arbeidsplasser, men vi må jobbe for å rekruttere nye lærebedrifter og elever, og ikke minst må vi vise større deler av industrien hvilke muligheter som ligger i dette fagområdet, sier Bjørnson.

– Det er viktig å få med at dette er en satsing rettet mot studenter i hele fylket, Kongsberg-regionen og egentlig hele landet. Linja på Kongsberg videregående skole er landsdekkende, og vi søker samarbeid med alle bedrifter som jobber med plast og kompositt eller som ser behov for å styrke konkurransekraften med bruk av ny materialteknologi.

Torkil Bjørnson, leder i Kongsberg Klyngen (NCE SE)

Utdanningen innen komposittfaget er tredelt, og elevene kan gå hele veien fra videregående skole, til fagskole og høyskole. Nært samarbeid mellom skole og industri betyr mye for utviklingen av framtidas arbeidsplasser.

Elevene får større muligheter for lærlingeplasser og jobb, mens industrien får arbeidssøkere med svært høy kompetanse innen faget. I tillegg har vi Norges mest moderne komposittlab, der både studenter og industrien kan teste og forske seg fram til nye løsninger.

 

 

Les mer

Henter inn 35 millioner kroner

Oppstartsselskapet N2 Applied skal la landbruket kvitte seg med stempelet som klimaversting ved å gjøre «gull» av kumøkk. Det skaper stor interesse!

Det er stor interesse for oppstartsselskapet N2 Applied. Bedriften har gjort om en gård i Svene til et høyteknologisk laboratorium for å utvikle det som skal gi bønder større avlinger og lavere kostnad på gjødsel. For stor-samfunnet kan dette bety at landbruket blir kvitt stempelet som klimaversting. Nå har flere fått øynene opp for selskapet og er villige til å investere store summer i det.

N2 Applied har hittil fått inn hele 21 millioner kroner i privatkapital fra 29 forskjellige investorer. Dette utløser samtidig 8 millioner kroner fra Miljøteknologiordningen, 5 millioner kroner fra SkatteFUNN og 1 million i pre-såkorn fra Kongsberg Innovasjon. Selskapet har dermed hentet inn hele 35 millioner kroner.

– Det er krevende å få på plass kapital for industriteknologi-utvikling i dag. Dette skaper en helt ny hverdag for oss. Endelig, etter 7 år, har vi penger til å ansette flere og skyte fart på virksomheten vår. Dette er en helt fantastisk milepæl for oss, sier Grete Sønsteby fra Svene. Hun er en av grunnleggerne og administrerende direktør i N2 Applied.

I professor Birkelands ånd

Kort fortalt har N2 Applied benyttet seg av den kjente Birkeland-teknologien som ble utviklet da Hydro ble etablert i 1905. Teknologien kan bli benyttet til mye, men for N2 Applied implementeres den i en plasmareaktor som skal tilføre nitrogen i husdyrmøkk.

– Nitrogenet sørger for at bønder kan drifte bedre og billigere. Når nitrogenet blir tilsatt husdyrmøkka blir den mer næringsrik. Kvaliteten på gjødselen blir bedre og bonden kan oppnå større avlinger, forklarer Sønsteby.

– I og med at plasmareaktoren er på størrelse med et kjøleskap og at den skal plasseres ute på gårdene vil også bøndene få en lavere kostnad på gjødsel. På toppen av dette får du klimagevinsten, legger hun til.

Denne plasmareaktoren skal plasseres på bondegårder og tilføre nitrogen i husdyrmøkka. Bildet er fra låven på Svene som N2 Applied har gjort om til et høyteknologisk laboratorium. F.v. Ferdinand Stempfer (SBI GmbH) og Rune Ingels (N2 Applied). Foto: N2 Applied.

Alt i alt vil teknologien fundamentalt endre verdens matproduksjon ved at matproduksjon frikobles fra det fossile kretsløpet. Bønder vil dermed være i stand til å produsere egen miljøvennlig nitrogengjødsel på sin egen gård. Med kapitalinnhentingen som nå er på plass, jobber selskapet videre med målene for fremtiden.

– Vårt mål nå er å kommersialisere denne teknologien – først i de 28 EU-landene. Europa har et stort «møkkaproblem» og det industrielle jordbruket er nødvendig for at folk skal få mat, sier Sønsteby.

Helt «prima» å etablere seg i Kongsbergregionen

Grete Sønsteby og med-gründer Rune Ingels sto fritt til å velge beliggenhet for etablering av selskapet sitt, men valget falt fort på Svene.

– Vi fant ut at så lenge vi har egne jorder, skog, elv og egne dyr, så har vi veldig mange forhold som ligger til rette her. Vi bor og vi jobber her og det er en veldig god ting, sier Sønsteby.

– Samtidig er vi svært nær Kongsberg. Du får ikke noe bedre tilfang av ingeniørkompetanse og flinke folk. Regionen er prima for å utvikle det vi jobber med, understreker Sønsteby.

De to gründerne driver nå eget testsenter i Svene og skal kjøre pilot på en svinegård i Danmark fra juli 2017. De håper at en tilsvarende pilot lar seg finansiere og kjøre i Norge om kort tid.

Strategiske fra dag én

Det var med-gründer Rune Ingels som oppdaget at Birkeland hadde vært misforstått i 100 år da han jobbet som forskningssjef i Yara. Sønsteby og Ingels møttes, og siden Sønsteby jobbet med å bygge nye selskaper fant de ut at de kunne bli et godt team.

– Det var en komplementaritet. Han kan kjemi- og jeg har entreprenørskaps ferdigheter, forteller Sønsteby, som tidligere ledet Scatec og har stiftet mange selskaper i sitt liv.

Hun forteller videre at hun selv og Ingels er bevisste med strategiske valg for å få på plass grunnmuren som på sikt vil styrke selskapet.

– Vi har for eksempel bestrebet oss på å være strategiske på investorsiden. Det har vært viktig for oss å få på plass en god kombinasjon av aksjonærer. Vi har ønsket oss – og fått – aksjonærer som vi kan trekke på kompetanse og kunnskap hos.

– Dette muliggjør arbeidsformer som tjener forretningsideen og selskapet veldig godt.

– Vi kjører for eksempel et digitaliseringsprosjekt med Kongsberg Innovasjon. Det å trekke på kompetanse fra Kongsbergmiljøet tror vi kan styrke vår vekst.

– Vi må knytte til oss mennesker som kan være med å løfte N2 Applied både nå og i fremtiden, avslutter Sønsteby, som gleder seg til veien videre.

Les mer

Statsbudsjettet gir Kongsbergindustrien 2 millioner kroner for å satse på 3D-printing

Skal bygge kompetanse innen 3D-printing av avanserte høyteknologiske produkter

Sammen med Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, GKN Aerospace og Semcon Devotek har Kongsberg Innovasjon søkt om midler til å opprette et kompetansesenter i Kongsberg for additiv produksjon (3D-printing). I dag kom nyheten om at statsbudsjettet bevilger 2 millioner kroner til realisering av dette.

– Additiv produksjon, eller 3D-printing, er teknologi med veldig stort potensiale, men krever også mye kompetanse fordi det er en relativt umoden teknologi, forteller Alf Pettersen, teknisksjef i divisjon Aerostructures i KDS, Kongsberg Gruppen.

– Vi satser på dette fordi det kan bety at vi i fremtiden kan designe produkter med et langt bedre vekt-styrkeforhold, og vi kan 3D-printe og produsere et helt produkt i en operasjon istedenfor enkeltkomponenter. Det vil være en langt mer effektiv måte å produsere produktene på, utdyper han.

Erlend Fjøsna, leder innen strategiske initiativer i TechnipFMC, forteller at det er spesielt viktig å utvikle evne og kompetanse til å designe og utforme produkter med den frihetsgraden som 3D-printing tilbyr.

– Dette må vi lære oss for å kunne dra nytte av det og være i forkant. Denne typen produksjonsteknologi har såpass stort potensial at det å gå fra idé til å teste produkter kan ta en tiendedel av tiden det tar per i dag, forteller Fjøsna.

– Det at vi får disse midlene nå gjør at vi får støtte til å tilegne oss kunnskap om den designkompetansen man trenger innenfor additiv produksjon, slik at man for utnyttet denne produksjonsmetoden i utvikling av nye produkter med nye funksjoner, legger Thor André Dugstad, avdelingsleder for produksjon og test i Semcon Devotek, til.

Foto: 3D-printing av metall er allerede i gang, Kongsbergmiljøet skal nå bygge kompetanse for å kunne 3D-printe hele produktenheter i fremtiden, utvide kunnskap om egenskaper og funksjonalitet som kreves for å produsere produkter ved hjelp av 3D-printing samt muliggjøre en kortreist produksjon.

Sammen er de sterkere

Det vil være Kongsberg Innovasjon som leder prosjektet med å få realisert et kompetansesenter for 3D-printingsteknologi. Denne typen oppdrag går under selskapets rolle med å bygge samt styrke bedriftsklyngen på Kongsberg og sørge for økt konkurransekraft gjennom raskere innovasjon, smart bruk av ny teknologi og videreutvikling av delingskultur.

– Pengene fra statsbudsjettet skal i første omgang benyttes til å jobbe for å realisere et kompetanse- og testsenter her i Kongsberg. Dette skal bidra til at industrien her kan bygge verdifull kompetanse som på sikt kan realisere 3D-printing av avanserte høyteknologiske produkter, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Det å bygge opp et slikt senter skal styrke kompetanse for å utvikle og designe konkurransedyktige produkter i fremtiden, legger Torkil Bjørnson, leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Innovasjon (NCE Systems Engineering), til.

– Samarbeid om dette er viktig, det gjør at vi kan bygge kompetanse som alle kan dra fordel av, sier Bjørnson.

Fjøsna i TechnipFMC mener det er verdifullt å spille på lag med de andre teknologiselskapene i byen og at Kongsberg Innovasjon bidrar til å muliggjøre dette.

– Det er veldig positivt fordi det hjelper oss til å bygge industriklyngen vår videre. Kongsberg Innovasjon forvalter fellesskapet i klyngen av bedrifter og sikrer en god kobling mellom bedriftene, akademia og andre samarbeidsparter, sier han.

Norge må satse for å henge med

Det satses stort på additiv produksjon internasjonalt og det at Kongsbergmiljøet nå har kommet i gang er viktig. Norge har hengt noe etter og det trengs å satses for å sørge for at norsk næringsliv har kompetanse og kunnskap på området.

– Senteret skal sørge for å drive med både kompetanseutvikling, opplæring, sertifisering, testing og i tillegg ser vi på egne utdanningsløp, sier Torø.

Ole Hoen, teknisk leder i GKN Aerospace, er opptatt av at bedriftene på Kongsberg fortsetter å være gode på det de allerede er gode på.

– Vi har vært og er gode på teknologi, vi ønsker å fortsette å lede an på dette området. Da er det viktig at vi tilpasser oss utviklingen. Vi må hevde oss i den internasjonale konkurransen, tilegne oss kunnskap innen egenskaper og funksjonalitet tilpasset denne type produksjon og jobbe sammen for å redusere risiko og akselerere dette, sier han.

Muliggjør kortreiste produkter

Additiv produksjon muliggjør kortreiste produkter ved at man unngår å flytte produksjonen til lavkostnadsland.

– Additiv produksjon gir nye muligheter. Ved bruk av denne typen teknologi kan man ha produksjon i høykompetansesteder, da får man konkurransedyktige produkter, forteller Fjøsna i TechnipFMC.

Dette er første gang Kongsbergindustrien får bevilget penger direkte fra statsbudsjettet.

Les mer

Utlysning av midler til miljøteknologiprosjekter

Innovasjon Norge utlyser inntil 500.000 kroner til bedrifter som samarbeider om miljøteknologi-løsninger

Miljøteknologiordningen har som mål å fremme norsk miljøteknologi og styrke norske bedrifters konkurransekraft. Dette gjelder for norske bedrifter som ønsker å satse og omstille seg til nye markedsmuligheter. Gjennom utlysningen ønsker Innovasjon Norge å stimulere bedriftene i Klyngeprosjektene til å samarbeide om å få fram nye løsninger som er bedre for miljøet enn det som finnes på markedet i dag. Innovasjon Norge utlyser inntil 500.000 kroner pr. prosjekt, søknadsfrist er 26 mai.

Tema for utlysningen er sirkulærøkonomi, digitalisering og elektrifisering.

Sirkulærøkonomi

Både ressursmangel og avfall er store utfordringer for kloden. Lineært forbruk av ressurser er ikke bærekraftig. Sirkulærøkonomi handler om å holde ressursene i et sirkulært kretsløp slik at de ikke går til spille, men gjenbrukes i nye produkter og tjenester. Nye løsninger kan inkludere:

  • Bruk av nye prinsipper for design og utvikling som generer mindre avfall og sikrer livssyklus for råstoffene
  • Løsninger for å redusere, fjerne og gjenbruke plast i havet
  • Løsning for «industriell symbiose» mellom bedrifter i et klyngeprosjekt – dvs at avfall hos en produsent blir innsatsfaktor hos en annen
  • Løsning for omdanning av avfall til nytt råstoff/ nye produkter
  • Løsninger som sikrer at utrangerte produkter kommer tilbake i produksjonen heller enn å bli kastet
  • Andre løsninger som bidrar til redusert avfall

Digitalisering for en grønnere framtid

Bruk av digitale løsninger kan bidra til redusert miljøbelastning på ulike måter. Digitale løsninger kan bidra til reduserte utslipp, bedre ressursbruk og bærekraftige forretningsmodeller. Innovasjon Norge ser etter:

  • Løsninger for registrering, overvåking og styring av produksjonsprosesser
  • Løsninger for redusert bruk av energi, transport, emballasje, råvarer, svinn
  • Løsninger for bedre samordning av transport, innsatsfaktorer og avfallshåndtering
  • Nye forretningsmodeller for et positivt miljøregnskap
  • Nye verktøy og tjenester for bedre miljø
  • Andre digitale løsninger som bidrar til det grønne skiftet

Elektrifisering

Norge har overskudd av ren energi, hvilket innebærer lave priser og mulighet for å satse på fullelektrifisering av produksjon og transport. Norsk el-bil politikk gjør Norge til et unikt marked for å teste ut nye forretningsmodeller for elektrisk mobilitet.  Vi ser etter løsninger som gjør det billigere og enklere å ta i bruk elektriske framdriftssystemer (sykkel, bil, buss, varetransport, båter, ferger osv).

Les mer om utlysningen her

Les mer