Jobber sammen om automatisering av tunge kjøretøy i Europa og verden

Sammen med 29 nasjonale og internasjonale partnere deltar Applied Autonomy i et felles europeisk konsortium som skal jobbe sammen om en radikal endring i transportsektoren for operasjon av varetransport i hele logistikksektoren. Nå har partnerne søkt EU-kommisjonen om Horizon 2020-finansiering.

Applied Autonomy er et av selskapene som Kongsberg Innovasjon bistår med vekst og utvikling. Kongsberg Innovasjon er en aktiv eier i Applied Autonomy.

Autonom godstransport i Europa og verden

Målet med EU-prosjektet er å skyte fart i utviklingen og innføringen av innovative oppkoblede og automatiserte transportløsninger, med fokus på godstransport i Europa og rundt om i verden. Det er den globale aktøren EasyMile som leder det storstilte prosjektet. EasyMile er pioner innen førerløs mobilitet og utvikler autonome kjøretøy. Applied Autonomy skal bistå med sin ekspertise innen smarte flåtesstyringssystemer.

– Vi er veldig glade for å kunne spille en avgjørende rolle i dette prosjektet. Sammen med våre partnere ser vi frem til å ta et nytt og viktig skritt i den automatiserte mobilitetsrevolusjonen, sier Olav Madland, daglig leder i Applied Autonomy.

Tøffe værforhold

Partnerne i EU-prosjektet er representert fra 12 ulike land og prosjektet har fått navnet “All Weather Autonomous Real logistics operations and Demonstrations” (AWARD). Et av prosjektets viktigste målsetninger er å utvikle og demonstrere god tilgjengelighet og driftsstabilitet av tunge autonome kjøretøyer under tøffe værforhold.

I tillegg skal prosjektet ta fram teknologiske løsninger for en sikker og effektiv operasjon av flåter av godskjøretøy og god utnyttelse av veinettet. Til slutt ønsker partene å se på bruken av nye forretningsmodeller, og søke å oppnå en kostnadsreduksjon for drift av logistikk-kjeden, noe som fører til forbedret konkurranseevne for den europeiske transport- og logistikkindustrien.

Les mer om EU-prosjektet her!

Dette er prosjektet

Prosjektet inkluderer følgende kompetanseområder og aktører:

Flåtestyring og fjernoperering av kjøretøy

○ Applied Autonomy, ledende leverandør av Smart Fleet Management-systemer for oppkoblede og autonome kjøretøy

○ Ottopia, leverer sikker fjernoperasjon

Produsenter av tunge kjøretøy

○ Kamag, verdensledende leverandør av spesialtransportløsninger

○ Terberg, produsent av spesialkjøretøyer og verdensomspennende leder innen lastebiler for verft, terminaler, havner, industri og distribusjonssentra

○ TLD Group, verdensomspennende leverandør innen støtteutstyr for flyplasser og Smart Airport Systems (SAS)

Leverandører av kjøretøyteknologi

○ EasyMile, pioner innen førerløs mobilitet og utvikler av autonome kjøretøy

○ Continental, en av de største leverandørene for automatiserte kjøretøyteknologier

○ Navtech Radar, verdensledende produsent av High-Definition-Imaging Radar løsninger

○ Adasky, produsent av Viper, et avansert termisk sensorsystem med høy oppløsning

○ Foresight, verdensledende på multispektrale visuelle sensorsystemer

Autonome transportsystemer:

○ Avinor (flyplass)

○ Rotax (fabrikk)

Forskningsorganisasjoner

○ CEREMA, VTT og Austrian Institute of Technology, Linz Center of Mechatronics

Konsulentselskaper, Sertifiserings- og tilsynsorganer

○ ENIDE, CERTX, FRACS-STACS, IRU Projects, Association CARA

 

Hjelper Kongsbergindustrien med nye produksjonsmetoder

Kongsberg Innovasjon leder ReThink – et nasjonalt testsenter som skal sikre industrien på Kongsberg kompetanse om additiv produksjon. Nå har testsenteret fått, Digitread, med på laget. Selskapet skal bidra med verktøy og til å utvikle ny metodikk.

Denne saken ble først publisert på: digitread.com

Tradisjonelle produksjonsmetoder består gjerne av prosesser der materialer støpes, valses eller stanses ut før de enkelte komponentene settes sammen og blir til nye produkter. Additiv produksjon derimot, betyr å legge materialer lag på lag, som for eksempel når noe 3D-printes. Additive produksjonsmetoder gjør det mulig å produsere produkter man ikke kunne skape tidligere, nettopp fordi konstruksjonen bygges opp lagvis. Til tross for at kunnskapen om additiv produksjon har blitt bedre og prisene på 3D-printere har gått ned, har man enda ikke klart å utnytte denne teknologien i særlig grad industrielt. Det er få produkter vi omgir oss med som er tilvirket på denne måten.

Lars Lyshaug, Kongsberg Klyngen

Vil ha kunnskap

– Vi ser at additiv produksjon og tilvirkningsteknologi er et tog vi gjerne vil hoppe på fordi vi vil henge med i utviklingen som kommer. Det er viktig at industrien vår kan ta ut nytteeffektene av det, sier Lars Lyshaug i Kongsberg Innovasjon. Han leder prosjektet hvor bedriftene i Kongsberg Klyngen har gått sammen om å etablere et testsenter hvor de skal bygge opp kompetanse om hvordan nye moderne designverktøy, tilpasset additiv produksjon, kan tilføre industrien verdier.

– Derfor er vi ute etter å lære mer om radikal ny design og om hvordan komponenter og produkter kan fremstilles på helt nye måter enn de tradisjonelle måtene vi benytter i dag, fortsetter han.

Nye utfordringer krever nye tankesett

En omlegging til additiv produksjon vil kreve endringer i hvordan man er organisert, hvordan komponenter designes og om hvordan man tenker og utnytter de ulike løsningene for å dra nytte av alle mulighetene. At endring er nødvendig forklarer administrerende direktør i Digitread, Magnus Normann, på følgende måte:

– Hvis vi for eksempel tar utgangspunkt i deler som 3D-printes, så må delene herdes. Imidlertid kan herdeprosessen føre til at materialene blir bøyd. Dermed kan det hende at vi må designe noe som er bøyd for at det ferdige sluttproduktet skal bli rett. Dette betyr med andre ord at designeren må inneha spesielle kunnskaper om materialer og ta helt andre hensyn når noe skal designes for additiv produksjon, enn når han designer noe for andre produksjonsmetoder.

– Tidligere måtte vi legge stor vekt på selve produksjonen man skulle benytte når et produkt ble designet. Det måtte tas hensyn til om det skulle støpes, eller kanskje freses. Det blir mindre viktig å ta slike hensyn med additiv produksjon. I dag snakker vi om topologioptimalisering, en metode hvor vi lar designverktøyene optimalisere formen i forhold til hvilken funksjon som produktet skal utføre, forklarer Normann.

Enkelt forklart er det systemene som genererer den aller beste formen og som tar hensyn til spesifikasjoner som vektbelastning, trykk og temperaturer som produktet må tåle. Den enorme datakraften som finnes i datasystemene, kan bidra til å skape organiske former som er perfekte til å løse produktets funksjon og sørger for at topologien i produktet blir optimalt. En slik utvikling krever ikke bare gode tekniske verktøy. Vi trenger også at designerne tilegner seg nye kunnskaper, og adapterer en ny metodikk.

– For når produksjonsmåtene endres, må også designmetodikken forandres, tilføyer han.

Et samarbeidsprosjekt

Avtalen mellom Kongsberg Klyngen og Digitread ble gjort mot slutten av fjoråret. Det er snakk om et løpende samarbeid som innebærer at Kongsberg Klyngen får tilgang til Siemens markedsledende designverktøy, og i tillegg bidrar Digitread med personell som skal hjelpe dem med å utvikle metodikk og arbeidsmetoder som setter industrien i stand til å lykkes.

– For oss har det vært viktig å plukke ut leverandører som er langt fremme rent teknologisk og som er opptatt av mer enn å bare selge programvare. Leverandører som ønsker å finne de beste løsningene og er samarbeidsorienterte. Valget falt også på Digitread, og Siemens’ programvare, fordi de leverer verktøy som industrien enten benytter delvis eller fullt ut i dag, sier Lars Lyshaug.

På testsenteret skal industrien kjøre prosjektene sine med bistand fra all kompetansen som senteret kan tilføre, blant annet gjennom samarbeidet med Digitread. Målet er at bedriftene deretter kan ta med seg erfaringene tilbake til egen virksomhet og videreutvikle teknologien og metodikken der.

– Vi er glade for dette samarbeidet og ser frem til å hjelpe industrien med verktøy som setter dem i stand til å designe på en måte som egner seg for additiv produksjon. Med den riktige metodikken tror jeg vi kan øke effektiviteten i norsk industri betraktelig. Det er viktig sett i forhold til den internasjonale konkurransen og er svært viktig for industrien på Kongsberg, understreker Normann.

Perspektivet er langsiktig

Kongsberg Klyngen har et langsiktig perspektiv på testsenteret og fra Senteret for Industrivekst (SIVA), har klyngen søkt om midler gjennom programmet Norsk Katapult:

– Hvis vi får disse midlene vil vi få en helt annen økonomisk ryggrad til å løfte prosjektet vårt. Vi samarbeider blant andre også med Manufacturing Technology Catapult Center på Raufoss, med Sintef og med Future Materials Catapult Center i Grimstad. Summen av alle disse faktorene kan løfte oss til et nivå der nedslagsfeltet vårt ikke bare blir lokalt, men nasjonalt, forklarer Lyshaug.

– Akkurat nå er vi inne i en oppstartsfase der vi arbeider med fire helt konkrete prosjekter som vi gransker for å finne ut om egner seg for topologioptimalisering og additiv design. Deretter går vi over i neste utviklingsfase, og den regner vi med å komme i gang med i løpet av våren, avslutter Lyshaug.

OM KONGSBERG KLYNGEN

  • NCE Systems Engineering, eller Kongsberg Klyngen, er et «Norwegian Centre of Expertise» med kjernekompetanse innen systems engineering
  • Klyngen består av en rekke høyteknologiske bedrifter med verdensledende markedsposisjoner i mange bransjer
  • Bedriftene i Kongsberg Klyngen er svært innovative og bruker cirka tre milliarder norske kroner hvert år til forskning, utvikling og innovasjon
  • Siden 2006 har NCE Systems Engineering hatt status som en global kompetanseklynge og virksomheten er en integrert del av Kongsberg Innovasjon

Kongsberg tar lead på ny AR-teknologi

Kongsberg industrien, er blant de aller første i verden til å ta i bruk ny AR (Augmented Reality) teknologi.

Kongsberg Innovasjon fikk være med når de største teknologibedriftene i Kongsberg fikk utlevert sine splitter nye AR briller – Hololens2 i K-Tech sine lokaler. Jarle Gjøsæther, General Manager hos Kongsberg Terotech AS sammen med Per Olve Tobiassen, kompetansemegler fra Spin-On AS, holdt en spennende introduksjon om hvordan brillen fungerer og viste hvilke muligheter som foreligger ved å utnytte teknologien ytterligere.

Brillen lar oss utføre oppgaver på en helt annen måte enn det vi har gjort noen gang tidligere, sier Gjøsæth. Ved å implementere korrekt digital kompetanse direkte på produksjonsutstyret, vil man nå kunne utføre jobben raskt og effektivt, sier han.

AR brillen – et opplæringsverktøy

Et typisk bruksområde for AR brillen, er fjernsupport i feilsøking på en maskin. Her kan en tekniker få direkte veiledning og støtte av for eksempel teknisk avdeling og maskinleverandøren, samtidig som han har hendene fri til å utføre arbeidet.

Samhandlingen mellom nyansatt og hvordan utføre en konkret jobb, vil også være et behov som AR teknologien kan effektivisere. Gjennom å bli guidet i brillen, samtidig som man ser den virkelige verden, blir arbeidsoppgaver utført med nøyaktig presisjon og med en trygghet om at alt gjøres helt riktig.

Se filmen om hvordan AR brillen fungerer her!

Kongsberg Industrien tester ut AR teknologien

Brillene har blitt testet av både K-Tech, GKN, TechnipFMC, Kongsberg gruppen, Semcon, K-Tech, Universitetet i Sørøst-Norge og Kongsberg Terotech, som alle er aktører i bedriftsnettverket. Kongsberg Terotech har utført flere AR tester på noen av sine ingeniører. I den første testen, ble ingeniørene satt til å løse oppgaver de aldri hadde gjort før, kun ved hjelp av brillen som manual.

De utførte senere en morsom test internt ved at de la inn en bruksanvisning på hvordan man trakter kaffe. Svein-Aage Opsal, Program Manager hos TechnipFMC, skulle deretter løse oppgaven ved hjelp av instrukser og veiledning fra AR brillen. Resultatet ble perfekt kaffe basert på korrekt data og mengde.

TechnipFMC og K-tech har testet ut brillene og har allerede investert i 20 par for videre bruk innen design, grafisk utvikling, opplæring og salgsstøtte. Felles for tilbakemeldingene, er at denne teknologien har uante muligheter og kan blant annet bidra til å effektivisere mange interne og eksterne prosesser.

Teknologi basert på virkelighetsdata

Teknologien kombinerer faktiske omgivelser i en fysisk verden med virtuelt digitalt tilleggsinnhold. Industrien ser store muligheter i denne teknologien, som kan ha en stor kommersiell global interesse. AR kan være nøkkelen til mer effektiv og bærekraftig næringsutvikling med høynet sikkerhet, bedre digital kommunikasjon, formidlingsevne og bedre kvalitet. Disse kvalitetene utløste en motivasjon hos Kongsberg Innovasjon når AR og bedriftsnettverket og ble etablert for en tid tilbake. Bedriftene så mange muligheter for samhandling og videre utvikling i form av deling av ny kunnskap om ny teknologi.

Ved å dele kompetanse og erfaring, vil bedriftene ha et bedre grunnlag til å ta avgjørelser som vil forbedre dagens måte å jobbe på, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder hos Kongsberg Innovasjon.

Mange bruksområder

I industrisammenheng kan AR brillen være til stor hjelp for å utføre spesielle oppgaver via brukerveiledning og visualisering. Den kan også være til stor nytte for skoleelever med skrive- og lesevansker. Elevene kan lære seg nye ting ved å høre en fortelling samtidig som den visualiseres. På denne måten vil elevene få med seg informasjon på lik linje som alle andre – tilpasset seg og sitt behov ved å lytte, se og lære. I spill verden benyttes virtuelle lag som en effekt hvor en ekte verden kombineres med for eksempel virtuelle figurer som i dataspillet Pokémon.

Gjøsæther tror at AR-teknologien vil bli den neste store utviklingen innenfor vår digitale hverdag. Den vil komme til å endre måten vi tenker og jobber på, og vil sette store spor i fremtiden. Har du lyst til å forstå og utvikle mulighetene, bør du kjøpe og teste ut brillen, smiler han energisk.

Selskapene som inngår i bedriftsnettverket

Aktører i bedriftsnettverket er TechnipFMC, Semcon, GKN, Kongsberg Terotech, Kongsberg Innovasjon, K-tech, og Kongsberg Gruppen med divisjonene Kongsberg Defence and Aerospace, Kongsberg Maritime og Kongsberg Aerostructurs. I tillegg er skolene i Kongsberg koblet inn mot prosjektet for erfaringsdeling. Disse er Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Fagskolen Tinius Olsen, Vitensenteret som representerer grunnskolen og Kongsberg Videregående skole. Nettverket vil også være åpent for andre selskaper som ønsker deltagelse.

Deltagerne som representerer samarbeidspartnerne, har nøkkelroller i egen bedrift og et ansvar for å holde seg oppdatert og videreutvikle kunnskapen om AR-teknologien. Dette gjør at det er kort vei fra idé til strategisk avgjørelser.

 

Tester tåleevnen til avanserte 3D-printede komponenter

ReThink – Norwegian Advanced Design and Innovation Center, arbeider nå med sitt første prosjekt. Prosjektet har som mål å kartlegge tåleevnen til vibrasjonsfiksturer fremstilt via additiv tilvirkning, også kjent som 3D-printing. Nylig ble en vibrasjonstest gjennomført hos Kongsberg Automotive, et av selskapene som står bak etableringen av ReThink.

– Som et nasjonalt kompetansesenter for design innen additiv tilvirkning er det meget spennende å komme i gang med vårt første prosjekt, sier Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Klyngen.  

– Vi har nå gjennomført en test av et 3D-printet vibrasjonsfikstur, framstilt med topologi optimalisering, for å se om det tåler de store påkjenningene som oppstår under vibrasjonstest av produkter til bilindustrien. Denne testen kommer til å verifisere hvor bra de virkelige testforholdene kan representeres i en datamodell, sier han. 

– Det sentrale er at vi bruker dataverktøy for å simulere alle delprosesser i et utviklingsløp for produkter og komponenter. På den måten vet vi at sluttproduktet møter de spesifikasjonene som produktet skal tilfredsstille, dermed effektiviserer vi utviklingsprosessen, understreker han.

Suksessfull vibrasjonstest

Alle produkter i bilindustrien blir påvirket av vibrasjoner i større eller mindre grad, for eksempel ved transport eller bruk. Vibrasjonstesting benyttes for å kartlegge et produkts evne til å tåle disse vibrasjonene over tid. Det å teste, verifisere og sammenligne det 3D-printede fiksturet og tilhørende enheter med dagens løsninger er en del av ReThink’s mål med prosjektet.

– Vi ser at fiksturet og produkter som er fremstilt via additive tilvirkning er både sterkere og lettere enn de vi har i dag. Dagens verifiseringstest bekreftet dette, sier Christer Kobbervik i Kongsberg Automotive.

– Fiksturet og produktet som fiksturet ble tilpasset for ble stresstestet på den samme måten som vi gjør med dagens løsninger og våre data samstemmer med det vi forutså, legger han til.

Her blir fiksturet, som er fremstilt via 3D-printing testet sammen med de to komponentene som den ble tilpasset for:

Uante muligheter

Kongsbergindustrien har lang erfaring innenfor avansert produksjon og har opparbeidet erfaring med forskjellige materialer og måter å produsere på over tid. Satsingen på design for additive tilvirkning gir helt nye og spennende muligheter.

– Det å kunne produsere ting vi aldri før har kunnet lage, med helt nye egenskaper, raskere, mer effektivt og med nøyaktig presisjon vil ha stor innvirkning på videre utvikling for hvordan vi produserer, forteller Peder A. Aune, Industrial Design Engineer på KDS. – Ved å benytte additiv tilvirkning ligger det ny innovasjon og et uoppdaget marked med uante muligheter, som kun stoppes av fantasien, sier han.

Veien videre

Fremover skal selskapene som tar del i ReThink jobbe videre med å utforske tåleevnen til avanserte 3D-printede fiksturer og andre komponenter og produkter.

– Vi er veldig spent på veien videre og hvilke resultater og data vi får fra verifiserings-prosjektet, sier Lars Lyshaug i Kongsberg Klyngen.

ReThink er et kompetansesenter i Kongsberg som har fokus på produkt- og systemdesign. Det er TechnipFMC, Kongsberg Gruppen, Kongsberg Automotive og GKN Aerospace som står bak etableringen av senteret. ReThink har lokasjon hos Kongsberg Innovasjon som også administrerer senteret.

Gratis webinar: Slik sikrer du bedriftens viktigste verdier

Dato og tid: 28. mai, 13.00 – 15.00

Beskytter du bedriftens viktigste verdier? I startfasen av innovasjon, når utvikling av teknologi krever samhandling mellom aktører som har med seg kunnskap, penger, eller arbeidskraft er det kritisk å identifisere, dokumentere og sikre eierskap til egne ideer.

Den 28. mai arrangerer Kongsberg Innovasjon, i samarbeid med Leogriff, et gratis webinar om viktigheten av immaterielle rettigheter (IP).

Du vil i løpet av webinaret få kunnskap om:

  • Hvordan du sikrer viktige verdier som din bedrift har
  • Hva en god IP-strategi bør inneholde
  • Hvilke rutiner som er essensielle ved åpen innovasjon

Påmelding og deltakelse

Send e-post til: info@k-i.no for å melde deg på webinaret. På webinar-dagen logger du deg på ved å trykke på knappen under! Vi benytter Microsoft Teams til å holde webinaret, du trenger ikke ha løsningen installert på din enhet.


Faglig innhold

Det faglige innholdet ledes av Haakon Thue Lie og Axel Moulin. De startet Leogriff i 2002, og har siden hjulpet teknologiprosjekter å sikre immaterielle rettigheter, begrense risiko, og få fram verdien av teknologien.

F.v. Axel Moulin og Haakon Thue Lie i Leogriff.

 

ReThink presentert på Industri Futurum

Industri Futurum; En møteplass for fremtidens industri – en fremtid produsert i Norge. Viktige aktører i norsk industri gikk sammen om å samle flere bedrifter for å lage et arrangement med felles mål om å samle det som skjer på teknologifronten i Norge og dele kunnskap på tvers av bransjer og fagområder. Teknologier som belyses på konferansen er blant annet digitalisering, automatisering, sensorteknologi, anvendelse av Big Data og introduksjon av nye, avanserte materialer.

Les mer her

Torsdag 23. januar ble kompetansesenteret ReThink presentert av Ole Hoen, Global Vice President Advanced Manufacturing Engineering hos GKN Aerospace på Industri Futurum. ReThink er et nytt digitalt senter i Kongsberg som har fokus på produkt- og systemdesign. Lokomotivbedriftene TechnipFMC, Kongsberggruppen, Kongsberg Automotive og GKN Aerospace har gått sammen om å etablere kompetansesenteret. ReThink har lokasjon hos Kongsberg Innovasjon som også administrerer senteret.  

Additiv Manufacturing – en ny måte å tenke på

Kongsbergindustrien har lang erfaring innenfor avansert produksjon – og har opparbeidet erfaring med forskjellige materialer og måter å produsere på over tid. – Additiv Manufacturing er en ny måte å tenke fremstilling av produkter på, her må man tenke funksjonalitet før form. – Til tross for ny produksjonsform og tanker, vil derfor additiv manufacturing være moden nok for å kunne testes og videreutvikles i en industri som på Kongsberg. De er klare for å designe og produsere produkter for fremtiden som er både sterkere og lettere enn de vi har i dag.

Sammen om en nasjonal satsning på additiv produksjon i industri

Lars Lyshaug, leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Innovasjon, Emma Østerby, daglig leder av katapultsenteret på Raufoss, Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre og Morten Kollerud Bak, teknisk sjef, Katapultsenteret Future Materials / Mechantronics Innovation Lab (MIL) stilte i paneldebatt og fortalte om en felles nasjonal satsning og samarbeid om Additiv produksjon mellom Kongsberg, Raufoss og Grimstad.

Det er en lang vei å gå og det er mange skeptikere på veien. Vi snakker om en ung teknologi som samtidig er moden for å tas i bruk industrielt. Det vil være mange kompetansekrevende prosesser som må kobles på hele verdikjeden. Vi tror på at vi står mye sterkere om vi samarbeider, sier Emma. Ved å bygge kaken større istedenfor å spise av hverandres kakestykker, vil vi raskere kunne bygge erfaring og tillit, sier hun.

Det er et stort potensial ved å benytte denne teknologien, sier Lars Lyshaug. Design av nye produkter, redesign av eksisterende produkter, reparasjoner, forsterking og masseproduksjon er nå mulig med ny funksjonalitet, lavere vekt og -kostnader.

Vi søker nå Norsk katapult status og ønsker å stå sammen om å lage et nytt nasjonalt dekkende testsenter, slik at vi kan få til en kraftfull satsning på dette også i Norge – slik som våre naboland allerede har gjort. Teknologien er anvendelig i nesten alle deler av produksjonsindustrien, og det er svært viktig for norsk industri å ta dette i bruk for å henge med i den internasjonale konkurransen. Et nasjonalt katapultsenter som dekker hele verdikjeden for AM vil være helt sentralt for at norsk industri skal kunne teste ut sine idéer fra design til sluttprodukt med basis i denne teknologien.


Vant Kongsbergs første Hackaton

23-24 januar ble det for første gang arrangert et hackaton her i Kongsberg. Over 30 deltakere deltok og kjempet om å komme opp med de beste helse-teknologiske løsningene. Hackatonet som heter Hack4Health er en idékonkurranse der flere lag kjemper om å utvikle den mest innovative løsningen innen helse.

Stakk av med 6000 euro

Jarle Gjøsæther fra Kongsberg Terotech AS og Heidi Udnesseter fra Popsicom i Drammen, utviklet sammen ideen om at AMK-sentralene kan ta imot videostreaming via smarttelefoner under nødsamtaler. Målet til vinnerne, Jarle og Heidi, var å gjøre nødsamtaler bedre, ved å bruke alle funksjonen på en smarttelefon. Ideen ble utviklet i løpet av to dager og ble kåret til den beste av juryen. Teamet gikk av med førsteplass og en sjekk på 6000 euro.

– Det var utrolig moro å vinne! Dette viser at hvis man tar krefter fra industrien, og kobler det sammen med krefter fra helsevesenet, kommer det helt nye ideer som kan bidra til at vi får enda bedre løsninger. Forhåpentligvis kan de være med å redde enda flere liv, sa Jarle Gjøsæther.

– Få greier for eksempel å beskrive et epilepsianfall. Det å kunne bruke videostreaming under nødsamtaler vil gjøre det enklere for både helsepersonell og de som befinner seg i en nødsituasjon, la Heidi Udnesseter til.

Høyt nivå

Juryen hadde store diskusjoner før de klarte å bestemme seg for vinnerne. Nivået var veldig høyt og juryen var mektig imponert. Flere av deltagerne hadde så gode ideer at juryen oppfordret dem til å søke om penger eller kontakte innovasjonsmiljøene direkte for å få støtte til å videreutvikle ideene de hadde lagt fram.

Jurymedlemmene kom fra en rekke selskaper, inkludert industri og helsevesen. Sunnaas Sykehus og Vestre Viken Sykehus, som kom med problemstillingene deltagerne skulle løse, var også tilstede.

MIT hele veien fra Boston til Kongsberg

Massachusetts Institute of Technology (MIT) sendte to ambassadører hele veien fra Boston til Kongsberg. De har moderert denne type idekonkurranser mange ganger, og i flere land. Etter stor suksess med andre hackaton, valgte de å være med på å kjøre det her i Kongsberg også.

Gruppen fra MIT har jobbet med å arrangere helse-hackaton i flere år. Ideen deres er at den beste måten å løse utfordringer i helsevesenet på, er å involvere alle de sentrale interessentene og aktørene inn i samtalen om nye løsninger. MIT har utviklet en hackaton-modell, som nå mange andre bruker egne versjoner av rundt omkring i verden. De er mest fokusert på å virkelig forstå hvem som er sluttbrukeren av teknologien, hva som er det spesifikke problemet, og hvordan løsningen som blir presentert kan løse utfordringen.

Topp 3 tips fra MIT til de som deltar på hackaton:

  1. Vær åpen for nye ideer
  2. Fail fast, fail early, fail often
  3. Se hele bildet underveis, ikke bare detaljene

Arrangører: Norway Health Tech, Cross4Health, MIT Hacking Medicine, Kongsberg Innovasjon, Vestre Viken, Sunnaas Sykehus, Telenor Norge, Universitetet i Sørøst-Norge, OsloMet

SAMS ny ARENA-klynge i Oslofjordregionen!

SAMS Norway er en næringsklynge for autonome mobilitets- og transportsystemer

På torsdag ble det kunngjort at næringsklyngen Sustainable Autonomous Mobility Systems – SAMS, blir tatt opp som nytt ARENA-prosjekt i det nasjonale klyngeprogrammet. Klyngen er hjemmehørende i Oslofjordregionen men jobber på nasjonalt plan. Klyngens mål er å bidra til betydelig norsk næringsutvikling og verdiskaping knyttet til autonome systemer for mobilitet – på tvers av alle typer mobilitet og transportformer.

Kongsberg Innovasjon er en av medlemmene i klyngen.

– Vi er begeistret og veldig stolte over at SAMS i tøff konkurranse med 32 søknader fra næringsklynger i hele landet, er tatt opp i ARENA programmet. Autonomi er et av de områdene der Norge kan ta en betydelig posisjon nasjonalt og internasjonalt om vi jobber raskt og i fellesskap, og derfor er deltakelse i klyngeprogrammet av stor betydning. Aktørene i klyngen ligger helt i tet i den globale utviklingen og satser offensivt i et tøft marked som utvikler seg svært raskt, sier daglig leder i SAMS Torun Degnes.

Under Technology Summit Kongsberg fikk klyngen beskjed om Arena-status. F.v. Svein-Olav Torø (styreleder i SAMS og daglig leder i Kongsberg Innovasjon), Torun Degnes (daglig leder SAMS Norway) og Roger Ryberg (fylkesordfører i Buskerud ).

Samarbeid på tvers av bransjer, sektorer og fag er avgjørende for å utvikle autonome mobilitetssystemer som bidrar til positive samfunnseffekter. Det er også avgjørende for å kunne konkurrere globalt. SAMS har i dag 20 medlemmer lokalisert fra Brumunddal til Porsgrunn og på begge sider av Oslofjorden, og ønsker alle norske aktører som ønsker å bidra til norsk næringsutvikling innenfor dette feltet velkommen som medlemmer – uavhengig av lokasjon. Aktørene representerer mobilitet på sjø, på land, i luft og koblingspunktene mellom dem.

For fakta om klyngeprogrammet: http://www.innovationclusters.no/om-nic/

Åpnet Skandinavias første 5G-pilot på Kongsberg

Skal brukes til fjerndiagnostisering, førerløse busser og trådløs butikkhandel

Under Technology Summit Kongsberg den 8. November åpnet Telenor Skandinavias første 5G-pilot. Kongsberg blir dermed Skandinavias første by til å teste ut det nye 5G-nettet.

– I Telenor har vi forberedt oss for 5G i flere år, og nå kan vi endelig dele teknologien med familier og virksomheter i teknologibyen Kongsberg. Vi ser frem til å teste ut og lære mest mulig sammen med pilotkundene, sier Sigve Brekke, administrerende direktør i Telenor.

Det er fem familier og flere virksomheter som skal samarbeide med Telenor om test av 5G. Applied Autonomy, Coop og Stiftelsen Norsk Luftambulanse er noen av dem. 5G-avtalen ble signert i fjor og Kongsberg Innovasjon er en av partene i avtalen med Telenor.

5G åpner for uante løsninger

Sammenlignet med 4G er 5G en langt mer avansert og innovativ teknologi, med enda mer kapasitet, høyere hastigheter og raskere responstid. 5G vil derfor gi nordmenn tilgang til egenskaper og tjenester som aldri før har vært tilgjengelig.

Med en potensiell nedlastingshastighet mellom 1-10 Gbps er fremtidens nett langt raskere enn 4G. Den viktigste forskjellen ligger imidlertid i hvordan ulike brukergrupper kan få sine offentlige tjenestetilbud levert over nettverksløsninger som bruker ett og samme fysiske nett. Noen eksempler på bruksområder er selvkjørende busser, eHelse og produksjonsvirksomhet.

Kongsberg som testarena

Applied Autonomy er en av virksomhetene som skal teste 5G nettet sammen med autonome kjøretøy. Fordelen med å teste 5G på slike kjøretøy er at nettet er lynraskt, stabilt og sikkert. 5G-nettet er således med på å forbedre nye løsninger og tjenester.

– For oss handler dette om å lære, 5G gir oss helt nye muligheter for å utvikle og drifte tjenester og kontrollfunksjoner for selvkjørende kjøretøy, sier Olav Madland, daglig leder i Applied Autonomy.

Det er mye penger å hente i EU

På oppdrag fra Innovasjon Norge skal Kongsberg Klyngen bistå klyngens medlemsbedrifter og andre med strategisk og operativ rådgivning innen EU-prosjekter. Nå kan din bedrift få hjelp til kartlegging, utforming samt oppfølging av ditt EU-prosjekt.

Ingerid Bakkemoen, som har spesialistkompetanse på EU-prosjekter, har fått rollen med å bistå bedrifter som har ambisjoner om å etablere et EU-prosjekt og søke om EU-midler til sine forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Foto: Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver i Kongsberg Innovasjon, skal hjelpe bedrifter med å lykkes med sine EU-prosjekter.

– Målet er å hjelpe så mange bedrifter som mulig til å få støtte til sine prosjekter gjennom strategisk kartlegging av finansieringsmuligheter og grundig oppfølging og veiledning under etableringen av EU-prosjektet, forteller Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver i Kongsberg Innovasjon.

Hva kan din bedrift få bistand til?

  • Kartlegging av aktuelle finansieringsutlysninger som passer din bedrift
  • Veiledning på hvilke finansieringsmuligheter som finnes for ditt innovasjonsprosjekt
  • Koble bedriften opp med europeiske partnere som kan være aktuelle for EU-prosjektet
  • Utvikling og oppfølging av ditt EU-prosjekt
  • Bistand til utforming av EU-søknader

– EU har flere forskjellige finansieringsprogrammer som det kan søkes om, avhengig av type bedrift og prosjekt. Veldig mange ønsker å posisjonere seg for Horizion2020, for eksempel, min jobb er å kartlegge muligheten og finne en konkret plan for hvordan bedriftene kan lykkes, utdyper Bakkemoen.

EUs Horizion2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 80 millioner euro for perioden 2014-2020.

EU-finansiering gir risikoavlastning

Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, forteller at det er mye penger å hente i EU, men at det kreves god erfaring og kompetanse for å lykkes med EU-prosjekter.

Foto: Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, forteller at det kreves spesialistkompetanse for å lykkes med EU-prosjekter.

– Det er behov for spesialkompetanse om man skal lykkes med EU-prosjekter. Bakkemoen har mange års erfaring fra prosjektetablering, søknadsskriving og gjennomføring av EU-prosjekter. Derfor er dette et unikt tilbud til både medlemmer i Kongsberg Klyngen og andre bedrifter med ambisjoner om å sikre seg EU-finansiering, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Vi ser at mange bedrifter ser seg om etter flere bein å stå på for å finansiere sine forsknings- og innovasjonsprosjekter. EU-midler gir bedriftene risikoavlastning, derfor er det en gylden mulighet for mange, avslutter Torø.

Har din bedrift ambisjoner om å etablere et EU-prosjekt?

Kontakt Ingerid Bakkemoen for å høre om mulighet for bistand før og under ditt prosjekt!

Kontaktinfo:

Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver

E-post: ingerid.bakkemoen@k-i.no