Kongsberg-gründer utvikler helt nye strålekanoner som benytter seg av avansert presisjonsteknologi og styringssystemer

I dag får halvparten av kreftpasienter strålebehandling, som har til hensikt å drepe kreftsvulsten. Dessverre er det store skadeeffekter av slik stråling. Strålebehandling skader nemlig det friske vevet som er i nærheten av kreftsvulsten. Dette gir avveininger rundt hvor mye skadet vev man kan tåle og hvor mye av svulsten man skal forsøke å ta under behandlingen. Ofte får man ikke tatt svulsten på grunn av risikoen med strålingen.

Per Håvard Kleven er serie-gründer med lang fartstid i Kongsbergindustrien. Han er blant annet grunnleggeren av Kongsberg Devotek som ble kjøpt opp og overtatt av Semcon i 2015. Kleven startet sin karriere som programmerer i Kongsberg Våpenfabrikk i 1975. Etter den tid tok han den ene etter den andre ideen videre. En av dem ble kalt Dyna Craft, en satsning som ble først ut i verden med presisjonsteknologi for kran- og løftesystemer. Denne industrielle presisjonsteknologien tar han med seg videre innen et helt annet felt, nemlig strålebehandling av kreftsvulster.

– Vi vil kombinere den mest avanserte strålebehandlingen med den mest avanserte teknologien og styringssystemene fra industrien. Verktøy som kunstig intelligens, digitale tvillinger og maskinlæring blir en viktig del av det, sier Per Håvard Kleven, grunnlegger og eier av Kongsberg Beam Technology.

Kongsberg Beam Technology har med seg Oslo Cancer Cluster, Kongsberg Innovasjon, Vestlandets Innovasjonsselskap og 18 nye private eiere på eiersiden. Semcon Norge er med som utviklingspartner. Les om da Kongsberg Innovasjon gikk inn på eiersiden her.

Målrettet og smart bestråling

Kongsberg Beam Technology skal ved hjelp av presisjonsteknologi fra industrielle kontrollsystemer, utvikle protonbehandling av kreftsvulster som er mer treffsikker og som gir færre bivirkninger. Systemet som de har kalt MAMA-K er en forkortelse for Multi-Array Multi-Axis Cancer Combat Machine.

MAMA-K systemet består av en helt ny type strålekanoner som kan brukes enkeltvis eller opptil tre stykker om gangen. Strålekanonene vil ha en autonom optimalisering av strålebanen som bestemmer hvor strålen skal starte, hvilken retning den skal ha og hvor dypt den skal gå. Dette går helt av seg selv og i sann tid. Strålekanonene skal kunne følge bevegelser, fra for eksempel pust og hjerte. Dette er bevegelser som i dag påvirker presisjonen under strålebehandlingen.

– Det er ikke før nå dette har blitt mulig, da vi i dag kan implementere verktøy som kunstig intelligens, autonomi og digitale tvillinger i slike system, forteller Kleven.

Digitale tvillinger

I samarbeid med strålekanonen vil Kongsberg Beam Technology bruke digitale tvillinger. En digital tvilling i denne settingen, vil være en nøyaktig digital rekonstruksjon av pasientens kropp. Det legges inn prediksjon i den digitale tvillingen slik at strålingen foregår når den skal.

– Den digitale tvillingen vil bidra til at strålekanonen kan utføre jobben sin på rett timing, i rett vinkel og på best mulig måte. Den digitale tvillingen må vite hvordan pasienten ser ut på forhånd. Vi kan ikke se inni pasienten der og da, så vi må vite hvordan pasienten beveger seg, forklarer Kleven.

I dag brukes det blant annet statistikk og bilder for å forsøke å unngå å skade vev under strålebehandling. Med systemet til Kongsberg Beam Technology kan behandlingen bli revolusjonerende god.

95 millioner til utvikling

Kongsberg Innovasjon kom inn på eiersiden i Kongsberg Beam Technology i 2018. Siden den tid har mye skjedd. Selskapet er i dag i en tidlig utviklingsfase der de i 2021 skal ha klart sitt Proof of Concept. De har med seg Semcon Norge som utviklingspartner. I sommer fikk de 22,7 millioner kroner i støtte av Forskningsrådet som må kombineres med privat kapital. Egentlig hadde de søk om 15 millioner, men på grunn av koronasituasjonen fikk selskapet en større tildeling. Prosjektet som er finansiert av Forskningsrådet varer ut 2022.

Frem mot 2024 anslår de at de må ha 95 millioner kroner til sammen for å utvikle både produkt og selskap. Hittil har selskapet fått inn cirka 30 millioner.

– Til og med 2024 skal vi jobbe med å få besvart alle forskningsspørsmål, løse store og små utfordringer og designe MAMA-K systemet. Vi må kunne vise omverden at vi klarer å løse det vi skal løse, sier Kleven.

– Etter 2024 er ambisjonen å få til regulær pasientbehandling. Dette vil nok først skje i Oslo, på Radiumhospitalet, og deretter andre steder i verden, avslutter han.