Oljegründere sikrer seg millionfinansiering

Koblet med subsea-gigant for å teste ny banebrytende teknologi

Etter at gründerne i Vasshella Flexibles kom i kontakt med Kongsberg Innovasjon begynte ballen å rulle. Nå sikrer de seg millionfinansiering og et samarbeid med en ledende subsea-aktør om test av helt ny teknologi.

Vasshella Flexibles og subsea-aktøren har inngått en Innovasjonskontrakt støttet av Innovasjon Norge. Formålet er å teste en helt ny løsning som ikke er kommet på markedet ennå. Innovasjon Norge gir et tilskudd på 1 million norske kroner og deler dermed risiko med selskapene om utviklingsprosjektet.

– Løsningen til Vasshella Flexibles svarer på en reell bransjeutfordring. Vi er svært glade for at vi har kunnet bidra til å forene oppstartsselskapet med den ledende subsea-aktøren slik at de kan utforske den nye teknologien i samarbeid, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Innovasjon i fellesskap

Her skal Vasshella Flexibles teste den nye løsningen.

Ballen begynte å rulle for Vasshella Flexibles etter at selskapet kom i kontakt med Kongsberg Innovasjon på Subsea Valley i 2015. Kongsberg Innovasjon bidrar nemlig til at oppstartsselskaper vokser, utvikler seg raskere og blir koblet med verdensledende aktører innen høyteknologi.

Kongsberg Innovasjon er tett på industrien og har bidratt med verdifull kompetanse og nettverk. De har vært en veldig viktig katalysator for at vi nå har fått til dette samarbeidet, forteller Espen Pettersen, daglig leder i Vasshella Flexibles.

– Det å ha med seg en stor subsea-aktør i denne piloteringsfasen er gull verdt for oss. Nå er vi et trinn nærmere en markedsposisjon, legger Pettersen til.

Skal gjøre brønnutstyr sikrere

Løsningen som Vasshella Flexibles har kommet opp med er en kobling bestående av gummi og stål som skal gi brønnhodet på olje- og gassplattformer rom til å bevege seg.

Espen Pettersen i Vasshella Flexibles viser frem koblingen som skal gjøre brønnutstyr sikrere.

Per dags dato er brønnhodet sveiset sammen med et kraftig stålrør (casing) som settes ned i oljebrønnen. Bevegelser fra de ulike komponentene over brønnhodet gir store spenninger i stålet mellom brønnhodet og casingen. Denne utfordringen skal løses med Vasshella Flexibles sitt produkt, en kobling som de har gitt navnet Vasshella Flexible Casing Joint (FCJ).

Espen Pettersen forteller at fokuset er å gjøre brønnutstyret sikrere.

– Ut ifra analysene vi har gjennomført ser vi at vårt produkt vil kunne bidra til å øke levetiden og dermed også sikkerheten på brønnutstyret, sier Pettersen.

Fullskalatest i subseahall

Vasshella Flexibles skal nå i gang med en fullskalatest i en subsea-hall på Notodden. Koblingen som Vasshella Flexibles har kommet opp med skal testes sammen med virkelige elementer og komponenter.

– Når vi setter vårt produkt sammen med utstyret det skal testes med, vil det veie over 10 tonn og være 12 meter høyt. Det er ganske så spektakulært.

Det sier seg selv at det ville vært umulig for et oppstartsselskap å kunne utføre denne testen alene. Bare testutstyret koster flere millioner kroner, legger Pettersen til.

Han forteller videre at Teknisk Produksjon i Drammen nylig gikk inn som medeiere i oppstartsselskapet. Det sikrer tilgang på verksted- og engineeringstjenester som er nødvendig for prosjektet.

Sammen med testteknikere, mekanikere og ingeniører fra den ledende subsea-aktøren skal det nå kjøres diverse tester for å verifisere den nye teknologien. Dette vil klargjøre løsningen for en pilotinstallering offshore.

 

Kom til Kongsberg og test din 5G-idé

I november ble det klart at Kongsberg blir landets første testarena for 5G-teknologi. Nå inviterer Kongsberg Innovasjon bedrifter til byen for å teste sine produkter og idéer i 2018.

Det var under næringslivskonferansen Technology Summit Kongsberg at nyheten ble sluppet. Fra scenen signerte Kongsberg Innovasjon, Kongsberg kommune og Applied Autonomy avtalen med Telenor som dokumenterer pilotarenaen for Telenors satsing på 5G-teknologi.

Daglig leder Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon gleder seg enormt til å se hva som kommer ut av prosjektet, og han har klare ambisjoner:

– Jeg håper at mange nye bedrifter kommer hit for å teste sine idéer og produkter opp mot 5G-teknologien. Vi inviterer både små og mellomstore bedrifter hit. Det er bare å ta kontakt med Kongsberg Innovasjon slik at vi kan gjøre avtaler med virksomheter, sier Torø.

Annet halvår 2018 vil 5G-nettet være operativt i Kongsberg. Det blir plassert fysiske sendere rundt om for å få nettet til å fungere optimalt.

Flere bruksområder

Piloten har allerede definert flere delprosjekter. 5G skal testes i forhold til autonome kjøretøy, og spesielt benyttes i testingen av førerløse busser som skal i trafikken i Kongsberg i 2018. Industrien skal også benytte 5G-nettet til å teste teknologien opp mot industrielle prosjekter som for eksempel drone-teknologi.

I tillegg vil nettet være høyaktuelt for testing fra offentlige myndigheter og ikke minst i forhold til studentene ved høyskolen.

Folk flest vil ikke få særlig utbytte av 5G-nettet i starten, men Svein-Olav Torø mener bestemt at 5G vil bli alternativet til bredbånd og fiber hos bedrifter og ordinære husstander på sikt.

Kapasitet og stabilitet

5G er teknologisk overlegent det 4G-nettet vi kjenner i dag. Dataoverføringskapasiteten er 100 ganger større, men det er likevel ikke bare kapasiteten som utgjør de store forskjellene.

– Dagens 4G sendes på én kanal. Det betyr at stabilitet og hastighet avhenger av antallet brukere som til enhver tid er koblet til. Med 5G blir dette annerledes. 5G kan dedikere unike kanaler til ulike bruksområder. Ordinær bruk gjennom mobiltelefoni kan gå på én kanal, mens kritiske systemer innenfor for eksempel helsetjenester, autonomi eller nødnett kan ha operere i egne kanaler. Dette vil føre til maksimal stabilitet i datakommunikasjonen, være veldig trygt og ha ekstrem liten forsinkelse, forklarer Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon.

Tenk om….

Torø er full av entusiasme når han snakker om fremtidsmuligheten som ligger i 5G-teknologien, og er ikke mindre entusiastisk over at Kongsberg er først ute.

– Dette vil få stor betydning for samfunnsutviklingen i tiden som kommer. Vi vet ikke helt når dette systemet blir rullet ut kommersielt, men mange tror at 2020 vil være et år hvor vi vil kunne ta i bruk devices med 5G-teknologi. Først skal utstyret utvikles, og tenk om plutselig Apple eller Samsung tar turen til Kongsberg for å teste fremtidens mobiltelefoner, ler Svein-Olav Torø.

Kongsberg får Norges første 5G-pilot

(Kongsberg, 9. november 2017) I dag ble det klart at Kongsberg blir den første byen hvor Telenor skal pilotere 5G-teknologi. Selvkjørende busser, droner, nødkommunikasjon og eHelse er noen av bruksområdene som kan bli aktuelt å teste.

– 5G-teknologien vil fundamentalt kunne endre flere samfunnskritiske operasjoner som trafikkavvikling, helsetjenester og viktige kommunikasjonstjenester som nødkommunikasjon. Vi er derfor svært glade for å annonsere dette samarbeidet med det spennende innovasjonsmiljøet i Kongsberg, sier Ove Fredheim, leder for Telenors bedriftsdivisjon.

Intensjonsavtalen ble i dag signert på Kongsberg Technology Summit med alle samarbeidspartnerne til stede. Deltakerne i piloten er i første omgang Telenor, Kongsberg Kommune, Applied Autonomy og Kongsberg Innovasjon. Flere aktører vil ha mulighet for å koble seg på etter hvert.

– På Kongsberg vil vi teste ut helt konkrete operasjoner og teknologier som skal styres via 5G-nettet. Testeksemplene vi planlegger i første omgang er en selvkjørende buss som får et dedikert 5G-nett fra togstasjonen til industriparken, sier Fredheim.

Ifølge uavhengige tester, har Telenor et av verdens beste 4G-nett, og Telenor skal være ledende også på 5G. Telenors 4G-nett videreutvikles samtidig som selskapet innfører 5G fra 2020. 4G-nettet vil ha en viktig rolle sammen med 5G i mange år framover.

F.v. Daglig leder i Kongsberg Innovasjon Svein-Olav Torø, leder for Telenors bedriftsdivisjon Ove Fredheim, rådmann i Kongsberg kommune Wenche Grinderud og daglig leder i Applied Autonomy Olav Madland.

– 5G er et viktig element for effektivt å kunne ta i bruk nye teknologier som selvkjørende kjøretøy, kommersielle droner, virtuell virkelighet og intelligente transportsystemer, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Det at vi nå kan teste 5G samtidig som vi tester våre nye teknologier, er helt avgjørende for å lykkes med våre prosjekter, sier Torø om det nye samarbeidet med Telenor.

Telenor starter nå planleggingen av utplassering av 5G-basestasjoner i området rundt industriparken i Kongsberg og hvilke bruksområder som skal testes ut sammen med samarbeidspartnerne på Kongsberg.

– Kongsberg er langt fremme med innovasjonsarbeid knytta til teknologi, derfor er det naturlig at dette skjer akkurat her. Vi er selvfølgelig svært glade for at Telenor velger å legge dette til Kongsberg, sier Kari Anne Sand, ordfører i Kongsberg kommune.

I 5G innføres det som kalles «skivedelte» nett. Det betyr at det er mulig å tilby flere logiske nett tilpasset ulike brukergruppers behov for båndbredde, pålitelighet og systemforsinkelse over samme fysiske nett. 5G-teknolgien gir stor fleksibilitet i tjenestetilbudet og kan tilrettelegges for svært ulike kundebehov over én felles infrastruktur.

-5G gir oss helt nye muligheter for å utvikle og drifte tjenester og kontrollfunksjoner for selvkjørende kjøretøy sier, sier Olav Madland i Applied Autonomy.

– Tidlig tilgang til 5G gir oss som industriellaktør unike muligheter på verdensbasis i å vise frem spennende tjenester. Selvkjørende kjøretøy er på en måte store mobiltelefoner på hjul som kan utnyttes og ivaretas bedre, sikrere og mer effektivt med et kraftigere mobilnett, legger Madland til.

– 5G representerer et paradigmeskifte. For oss er det svært viktig å samarbeide tett med offentlige og private aktører slik at vi sammen kan bidra til best mulig bruk av 5G-nettet for å realisere samfunnskritiske oppgaver. Nettet vil bygges ut steg for steg, i tett samarbeid med aktørene som skal bruke det. Vi håper å lære hvordan det best kan gjøres i Kongsberg, sier Fredheim.

Partene har intensjon om å gjennomføre samarbeidet i henhold til følgende plan:

Steg 1 – 2H 2017:                           Beskrive og bli enige om aktuelle pilotprosjekter/bruksområder

Steg 2 – 1H 2018:                           Planlegge avtalte pilotprosjekter

Steg 3 – 2H 2018 – 2019:               Gjennomføre pilotprosjekter

Steg 4 – 2H2019:                            Oppsummere læringen fra pilotprosjektene

 

Noen aktuelle bruksområder for 5G er:

  • Autonome kjøretøy
  • Droner
  • AR/VR
  • Nødkommunikasjon
  • eHelse
  • Bredbåndstjenester til private og bedrifter

Statsbudsjettet gir Kongsbergindustrien 2 millioner kroner for å satse på 3D-printing

Skal bygge kompetanse innen 3D-printing av avanserte høyteknologiske produkter

Sammen med Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, GKN Aerospace og Semcon Devotek har Kongsberg Innovasjon søkt om midler til å opprette et kompetansesenter i Kongsberg for additiv produksjon (3D-printing). I dag kom nyheten om at statsbudsjettet bevilger 2 millioner kroner til realisering av dette.

– Additiv produksjon, eller 3D-printing, er teknologi med veldig stort potensiale, men krever også mye kompetanse fordi det er en relativt umoden teknologi, forteller Alf Pettersen, teknisksjef i divisjon Aerostructures i KDS, Kongsberg Gruppen.

– Vi satser på dette fordi det kan bety at vi i fremtiden kan designe produkter med et langt bedre vekt-styrkeforhold, og vi kan 3D-printe og produsere et helt produkt i en operasjon istedenfor enkeltkomponenter. Det vil være en langt mer effektiv måte å produsere produktene på, utdyper han.

Erlend Fjøsna, leder innen strategiske initiativer i TechnipFMC, forteller at det er spesielt viktig å utvikle evne og kompetanse til å designe og utforme produkter med den frihetsgraden som 3D-printing tilbyr.

– Dette må vi lære oss for å kunne dra nytte av det og være i forkant. Denne typen produksjonsteknologi har såpass stort potensial at det å gå fra idé til å teste produkter kan ta en tiendedel av tiden det tar per i dag, forteller Fjøsna.

– Det at vi får disse midlene nå gjør at vi får støtte til å tilegne oss kunnskap om den designkompetansen man trenger innenfor additiv produksjon, slik at man for utnyttet denne produksjonsmetoden i utvikling av nye produkter med nye funksjoner, legger Thor André Dugstad, avdelingsleder for produksjon og test i Semcon Devotek, til.

Foto: 3D-printing av metall er allerede i gang, Kongsbergmiljøet skal nå bygge kompetanse for å kunne 3D-printe hele produktenheter i fremtiden, utvide kunnskap om egenskaper og funksjonalitet som kreves for å produsere produkter ved hjelp av 3D-printing samt muliggjøre en kortreist produksjon.

Sammen er de sterkere

Det vil være Kongsberg Innovasjon som leder prosjektet med å få realisert et kompetansesenter for 3D-printingsteknologi. Denne typen oppdrag går under selskapets rolle med å bygge samt styrke bedriftsklyngen på Kongsberg og sørge for økt konkurransekraft gjennom raskere innovasjon, smart bruk av ny teknologi og videreutvikling av delingskultur.

– Pengene fra statsbudsjettet skal i første omgang benyttes til å jobbe for å realisere et kompetanse- og testsenter her i Kongsberg. Dette skal bidra til at industrien her kan bygge verdifull kompetanse som på sikt kan realisere 3D-printing av avanserte høyteknologiske produkter, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Det å bygge opp et slikt senter skal styrke kompetanse for å utvikle og designe konkurransedyktige produkter i fremtiden, legger Torkil Bjørnson, leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Innovasjon (NCE Systems Engineering), til.

– Samarbeid om dette er viktig, det gjør at vi kan bygge kompetanse som alle kan dra fordel av, sier Bjørnson.

Fjøsna i TechnipFMC mener det er verdifullt å spille på lag med de andre teknologiselskapene i byen og at Kongsberg Innovasjon bidrar til å muliggjøre dette.

– Det er veldig positivt fordi det hjelper oss til å bygge industriklyngen vår videre. Kongsberg Innovasjon forvalter fellesskapet i klyngen av bedrifter og sikrer en god kobling mellom bedriftene, akademia og andre samarbeidsparter, sier han.

Norge må satse for å henge med

Det satses stort på additiv produksjon internasjonalt og det at Kongsbergmiljøet nå har kommet i gang er viktig. Norge har hengt noe etter og det trengs å satses for å sørge for at norsk næringsliv har kompetanse og kunnskap på området.

– Senteret skal sørge for å drive med både kompetanseutvikling, opplæring, sertifisering, testing og i tillegg ser vi på egne utdanningsløp, sier Torø.

Ole Hoen, teknisk leder i GKN Aerospace, er opptatt av at bedriftene på Kongsberg fortsetter å være gode på det de allerede er gode på.

– Vi har vært og er gode på teknologi, vi ønsker å fortsette å lede an på dette området. Da er det viktig at vi tilpasser oss utviklingen. Vi må hevde oss i den internasjonale konkurransen, tilegne oss kunnskap innen egenskaper og funksjonalitet tilpasset denne type produksjon og jobbe sammen for å redusere risiko og akselerere dette, sier han.

Muliggjør kortreiste produkter

Additiv produksjon muliggjør kortreiste produkter ved at man unngår å flytte produksjonen til lavkostnadsland.

– Additiv produksjon gir nye muligheter. Ved bruk av denne typen teknologi kan man ha produksjon i høykompetansesteder, da får man konkurransedyktige produkter, forteller Fjøsna i TechnipFMC.

Dette er første gang Kongsbergindustrien får bevilget penger direkte fra statsbudsjettet.

Les mer

Utlysning av midler til miljøteknologiprosjekter

Innovasjon Norge utlyser inntil 500.000 kroner til bedrifter som samarbeider om miljøteknologi-løsninger

Miljøteknologiordningen har som mål å fremme norsk miljøteknologi og styrke norske bedrifters konkurransekraft. Dette gjelder for norske bedrifter som ønsker å satse og omstille seg til nye markedsmuligheter. Gjennom utlysningen ønsker Innovasjon Norge å stimulere bedriftene i Klyngeprosjektene til å samarbeide om å få fram nye løsninger som er bedre for miljøet enn det som finnes på markedet i dag. Innovasjon Norge utlyser inntil 500.000 kroner pr. prosjekt, søknadsfrist er 26 mai.

Tema for utlysningen er sirkulærøkonomi, digitalisering og elektrifisering.

Sirkulærøkonomi

Både ressursmangel og avfall er store utfordringer for kloden. Lineært forbruk av ressurser er ikke bærekraftig. Sirkulærøkonomi handler om å holde ressursene i et sirkulært kretsløp slik at de ikke går til spille, men gjenbrukes i nye produkter og tjenester. Nye løsninger kan inkludere:

  • Bruk av nye prinsipper for design og utvikling som generer mindre avfall og sikrer livssyklus for råstoffene
  • Løsninger for å redusere, fjerne og gjenbruke plast i havet
  • Løsning for «industriell symbiose» mellom bedrifter i et klyngeprosjekt – dvs at avfall hos en produsent blir innsatsfaktor hos en annen
  • Løsning for omdanning av avfall til nytt råstoff/ nye produkter
  • Løsninger som sikrer at utrangerte produkter kommer tilbake i produksjonen heller enn å bli kastet
  • Andre løsninger som bidrar til redusert avfall

Digitalisering for en grønnere framtid

Bruk av digitale løsninger kan bidra til redusert miljøbelastning på ulike måter. Digitale løsninger kan bidra til reduserte utslipp, bedre ressursbruk og bærekraftige forretningsmodeller. Innovasjon Norge ser etter:

  • Løsninger for registrering, overvåking og styring av produksjonsprosesser
  • Løsninger for redusert bruk av energi, transport, emballasje, råvarer, svinn
  • Løsninger for bedre samordning av transport, innsatsfaktorer og avfallshåndtering
  • Nye forretningsmodeller for et positivt miljøregnskap
  • Nye verktøy og tjenester for bedre miljø
  • Andre digitale løsninger som bidrar til det grønne skiftet

Elektrifisering

Norge har overskudd av ren energi, hvilket innebærer lave priser og mulighet for å satse på fullelektrifisering av produksjon og transport. Norsk el-bil politikk gjør Norge til et unikt marked for å teste ut nye forretningsmodeller for elektrisk mobilitet.  Vi ser etter løsninger som gjør det billigere og enklere å ta i bruk elektriske framdriftssystemer (sykkel, bil, buss, varetransport, båter, ferger osv).

Les mer om utlysningen her

Les mer

Kongsberg Innovasjon blir en viktig node i satsningen på digitalisering av norsk næringsliv

Inngår samarbeid med DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret AS

 

DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret AS er et næringsdrevet initiativ for digitalisering av norsk næringsliv. Bak initiativet står 12 av Norges største virksomheter og 12 av Norges viktigste universitets- og forskningsmiljøer.

Kongsberg Innovasjon er nå en del av DIGITALNORWAY-satsningen og skal som regional partner dele sin kunnskap, innsikt og erfaring som kompetanseklynge. Samtidig får Kongsberg Innovasjon regional knutepunktstatus for spredning av digital kompetanse i sitt område.

«Kongsberg Innovasjon ble valg ut som samarbeidspart fordi vi er en av Norges ledende kompetanseklynger innen digitalisering, og da spesielt i forbindelse med forretningsutvikling,» forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

«DIGITALNORWAY ønsker å trekke på partnernes kompetanse i våre prosjekter, og synliggjøre Kongsberg Innovasjons viktige rolle i dagens digitale transformasjon,» sier Ole-Harald Nafstad, kommunikasjonsansvarlig i DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret AS.

Skal sikre digitalisering

Bakgrunnen for etablereringen av DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret AS, er utfordringene Norge står ovenfor i dag og er et konkret svar på næringsminister Monica Mælands bekymring. Hennes budskap er:

«Norsk næringsliv må digitalisere for å overleve.»

Digitalisering gir store muligheter for vekst og nyskaping i norsk næringsliv. Samtidig er det krevende å tilegne seg kunnskap for å utnytte disse mulighetene. Kun de bedriftene som lykkes med å utnytte digitaliseringen til sin konkurransefordel, vil lykkes i den globale konkurransen. For å lykkes med dette er det behov for å dele kunnskap og erfaring mellom bedrifter og fagmiljøer.

Forener styrkene

Kongsberg Innovasjon vil som en av samarbeidspartene til DIGITALNORWAY bidra med erfarings- og kompetansedeling som på sikt skal sikre digital konkurransekraft.

«Kongsberg Innovasjon skal blant annet bidra med kompetanse, innsikt og reell kunnskap samt erfaring fra arbeid med digital transformasjon og anvendelse av digital teknologi i innovasjonsprosesser,» forteller Torø.

Samarbeidet skal sørge for at Kongsberg Innovasjon er med på å etablere et «desentralisert Silicon Valley» – der Norge samler sin digitale kompetanse på tvers av geografiske skillelinjer – og tilpasset norsk næringslivs desentraliserte næringsstruktur.

«Kongsberg Innovasjon ønsker å samarbeide med de beste og mest proaktive miljøene innenfor digital transformasjon, og ser på DIGITALNORWAY som et nødvendig verktøy for at Norge skal lykkes med å ta en sterk posisjon i neste generasjon globale industriplattformer og løsninger,» avslutter Torø.

Les mer

Data Respons og Høgskolen i Sørøst-Norge skal avdekke øyesykdom

Nytt forskningsprosjekt kobler industri og akademia

Professor Rigmor Baraas ved høyskolen tok kontakt med Kongsberg Innovasjon, som satte henne i kontakt med Data Respons. Nå har de etablert et forskningsprosjekt som skal finne en effektiv løsning for å oppdage tidlige tegn på øyesykdommen AMD.

Kunstig intelligens

«Vi vil se om vi kan bruke kunstig intelligens for å kjenne igjen uregelmessigheter på netthinnen,» sier Rigmor Baraas, professor i optometri og synsvitenskap på høyskolen.

Data Respons er med på laget fordi de blant annet har kompetanse på bildeprosessering.

«Vi er med på dette fordi vi ser en mulighet til å utvide vår kompetanse. Dessuten er det spennende,» forteller Tom Holtermann Andersen leder for Kongsbergavdelingen til Data Respons.

Ingen andre i verden

Med ny teknologi skal dette forskningsprosjektet sette fokus på noe som ingen andre i verden jobber med i dag.

«Det er ingen andre i verden som jobber med å avdekke AMD tidlig fordi det er vanskelig,» sier Baraas som forklarer at man per dags dato må lete manuelt for å avdekke uregelmessigheter.

Samarbeid mellom industri og akademia

«Dette er enda et viktig samarbeid mellom industri og akademia på Kongsberg. Slike fruktbare samarbeid bidrar til å koble forskningen med kompetanse fra industrien og er viktig fremover,» forteller Torkil Bjørnson, klyngeleder i Kongsberg Innovasjon.

«At man tar digitaliseringskompetanse fra industrien for å løse helseutfordringer viser Kongsbergindustriens kompetansestyrke og omstillingspotensial», fortsetter han.

«Etter at NCE SE ble en del av Kongsberg Innovasjon jobber vi spesielt med slike prosjekter. På denne måten fungerer Kongsberg som en motorklynge for omstilling,» avslutter Bjørnson.

Forskningsprosjektet har fått 300.000 kroner i støtte fra Oslofjordfondet, og har en totalramme på 600.000 i forprosjektet.

Les mer om dette på Laagendalsposten.no

 

Les mer

Tekno-utvikling med mennesket i fokus

Nytt forskningsprosjekt setter menneskets behov i sentrum for produktutvikling

Semcon Devotek og Norsk Institutt for Systems Engineering ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) er blant partene som har fått milliontilskudd fra Oslofjordfondet til et nytt og spennende forskningsprosjekt. Nå skal menneskers behov settes i sentrum for produktutvikling.

Prosjektet har fått navnet Human Systems Engineering Innovation Framework, og forkortes HSEIF.

HSEIF skal forske på hvordan Systems Engineering, Knowledge Based Development (KBD) og design thinking kan brukes for at teknologien og systemene skal tilpasses mennesker. Ingeniører mister ofte det menneskelige aspektet, mens designere ikke tar hensyn til alle tekniske aspekter. HSEIF skal altså sørge for at det menneskelige aspektet blir bevart gjennom ingeniørprosessen.

Dette er kjempeviktig for Norsk Institutt for Systems Engineering (NISE) fordi det bygger videre på våre fagfelt vi har jobbet mye med, og det er et område som industripartnerne har pekt på som svært viktig fremover, forteller Kristin Falk, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge på Kongsberg.

Semcon Devotek skal stå for prosjektledelse på HSEIF og sammen med HSN, Ulstein Gruppen, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Nammo, Human Factor Solutions, Oslo Medtech og NTNU skal Kongsberg Innovasjon bistå i gjennomføringen av prosjektet.

Les hele saken på nettsidene til NCE Systems Engineering Kongsberg 

 

Les mer

Satser på gründer-boom i Kongsberg

Dette blir Norges fremste industribaserte innovasjonsfellesskap for teknologibaserte startups

Kongsberg Innovasjon utvider sin kapasitet og åpnet i dag et helt nytt innovasjonsfellesskap på 800 kvadratmeter. Her kan idéhavere og gründere leie kontorer for en rimelig penge for å jobbe med komplekse teknologibaserte idéer.

Innovasjonsfellesskapet skal også huse deler av næringslivet, akademia og kongsbergklyngen. Tanken er at det nye innovasjonsfellesskapet skal innby til deling på tvers av bedrifter, akademia og industri. Det skal skape verdier for alle parter.

Vi merker at pågangen er mye større nå. Stadig flere ønsker å skape nye teknologibaserte selskaper. Mange kommer til oss fordi de ønsker bistand i prosessen med å utvikle sin idé og sitt selskap. Det nye industribaserte innovasjonsfellesskapet blir en helt unik arena, det finnes ikke tilsvarende her til lands, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

«Per dags dato er det plass til 50 idéhavere og gründere, men vårt mål er å fylle opp resten av lokalet og doble antallet,» legger Torø til.

Viktig drahjelp for oppstartsselskaper

De nye lokalene skal bidra til å stimulere til nyskaping og økt vekst og er designet for nettopp dette. Alt er lagt til rette for at bedriftene og gründerne som holder til her skal få en rask innovasjonsprosess med støtte fra Kongsberg Innovasjon, industrien og andre som kan bidra med ressurser og gode råd underveis.

«Vi har kontorlokaler, et omfattende nettverk i Kongsbergindustrien og tjenester for gründere innen både forretningsutvikling, finansiellstøtte og kommunikasjon samt markedsføring,» forteller Hanne-Mai Eriksen, ansvarlig for Kongsberg Innovasjons inkubatormiljø.

Dette er viktig drahjelp for gründere og mindre bedrifter som trenger støtte i utviklingsfasen av idé og bedrift, understreker Eriksen.

Den eneste industri-inkubatoren i landet

Kongsberg Innovasjon er det eneste innovasjonsselskapet som tilbyr en industribasert-inkubator. Det vil si, en inkubator som knytter oppstartsselskapene med industrien og de store selskapene på Kongsberg.

«Oppstartsselskaper har gjerne behov for ressurser og kompetanse som de ikke har innad i selskapet sitt. Gjennom vårt tette samarbeid med Kongsbergindustrien tilbyr vi ressurser fra eierbedriftene våre. Nå har vi blant annet en ingeniør fra FMC Technologies som hjelper en av våre oppstartsselskaper med en robot,» forteller Eriksen.

Ikke bare startup-aktivitet

Kongsberg Innovasjon har den siste tiden ekspandert og tatt på seg en bredere rolle. I tillegg til industri-inkubatoren, satser selskapet nå også på industrielle fellesprosjekt som en del av omstillingsprogrammet Kongsberg har fått i oppgave å holde i.

Kongsberg Innovasjon skal også jobbe med de større teknologibedriftene for å skape økt innovasjonseffekt og omstilling. Et eksempel på denne aktiviteten er industrielle fellesprosjekt innen for eksempel additive manufacturing og lignende. De nye lokalene skal også være samlingspunkt for prosjekter som dette, forteller Torø.

Les mer

Med autonomi på agendaen

Mandag møtte Kongsberg Innovasjon Jonas Gahr Støre for å snakke om elektrisk mobilitet generelt og helautonome kjøretøy spesielt

Jonas Gahr Støre inviterte seg til Kongsberg denne uka for å høre mer om næringsklyngen Electric Mobility Norway og mulighetene for å satse mer på autonomi. Besøket var en del av informasjonsinnhentingen og forberedelsene til hans reise til Silicon Valley neste uke.

«Det er spennende at Gahr Støre kommer til Kongsberg for å hente informasjon om hvordan autonomi kan bidra til nye muligheter for Norge fremover,» sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Han legger til at Electric Mobility Norway er en klynge initiert og ledet av Kongsberg Innovasjon, noe som gjør det ekstra moro at politikerne viser interesse og ønske om mer innsikt i akkurat dette prosjektet.

Må tenke nytt

Under møtet var fokuset rettet mye mot autonome kjøretøy. Eksempler som den selvstyrte containerterminalen i Danmark og autonome gruvekjøretøyer ble dratt frem, i tillegg til Tesla – selvfølgelig. Diskusjonen ble raskt sentralisert rundt hvordan land, som ikke har investert tungt i bilindustrien, kunne lykkes med å satse på dette området. Om man ser til Tesla kan man jo under seg over hvorfor ikke denne el-bilen har opphav i Tyskland? Konklusjonen blant forsamlingen var at nye disruptive løsninger er krevende for etablerte aktører som har investert mye i dagens løsninger. Nye aktører kan tenke helt nytt ved å trekke inn kompetanse fra annen industri. Der er Norge i en unik posisjon.

Kanskje dette er en mulighet for Norge? Kanskje de som ikke har investert tungt i bilindustrien er de rette til å ta dette videre? Sa Jonas Gahr Støre under møtet.

Utfordringen

I to stater i USA og i Göteborg har man tillatt testkjøring av fullautonome kjøretøy. I Norge er dette foreløpig en utfordring fordi lovverket sier nemlig at alle kjøretøy skal ha en fører, og det er behov for dispensasjoner for å kunne gjennomføre tester på offentligvei. Norske aktører legger derfor sin utvikling til Sverige fordi landet har bedre offentlige intensiver og legger bedre til rette for denne type virksomhet enn man gjør i Norge.

Vi har alle muligheter til å investere i denne typen teknologi. Kongsberg industrien sammen med andre norske aktører har mye kompetanse på blant annet sensorer, kontrollsystemer og nødvendig systemkompetanse, sier Torun Degnes, prosjektleder i Electric Mobility Norway.

Kongsberg som pilotby

I tillegg til Kongsberg Innovasjon og Electric Mobility Norway var både representanter fra kommunen, Kongsberg Automotive og Semcon Devotek til stede. Alle var enige om at autonomi kan være et spennende område for Kongsberg å satse på. Spesielt med tanke på kompetansen som allerede finnes i byen.

«Nå er det vedtatt at Kongsberg skal sette i gang et forprosjekt for autonome minibusser, men vi ønsker å være enda mer fremoverlent innen autonomi. Da må vi få til smidighet og fleksibilitet i forhold til lovverket,» sier Ingar Vaskinn, næringssjef i Kongsberg Kommune.

«Det bør altså settes i gang et arbeid med å få på plass et lovverk for autonome kjøretøy på offentligvei,» legger han til.

Les mer