Det er mye penger å hente i EU

På oppdrag fra Innovasjon Norge skal Kongsberg Klyngen bistå klyngens medlemsbedrifter og andre med strategisk og operativ rådgivning innen EU-prosjekter. Nå kan din bedrift få hjelp til kartlegging, utforming samt oppfølging av ditt EU-prosjekt.

Ingerid Bakkemoen, som har spesialistkompetanse på EU-prosjekter, har fått rollen med å bistå bedrifter som har ambisjoner om å etablere et EU-prosjekt og søke om EU-midler til sine forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Foto: Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver i Kongsberg Innovasjon, skal hjelpe bedrifter med å lykkes med sine EU-prosjekter.

– Målet er å hjelpe så mange bedrifter som mulig til å få støtte til sine prosjekter gjennom strategisk kartlegging av finansieringsmuligheter og grundig oppfølging og veiledning under etableringen av EU-prosjektet, forteller Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver i Kongsberg Innovasjon.

Hva kan din bedrift få bistand til?

  • Kartlegging av aktuelle finansieringsutlysninger som passer din bedrift
  • Veiledning på hvilke finansieringsmuligheter som finnes for ditt innovasjonsprosjekt
  • Koble bedriften opp med europeiske partnere som kan være aktuelle for EU-prosjektet
  • Utvikling og oppfølging av ditt EU-prosjekt
  • Bistand til utforming av EU-søknader

– EU har flere forskjellige finansieringsprogrammer som det kan søkes om, avhengig av type bedrift og prosjekt. Veldig mange ønsker å posisjonere seg for Horizion2020, for eksempel, min jobb er å kartlegge muligheten og finne en konkret plan for hvordan bedriftene kan lykkes, utdyper Bakkemoen.

EUs Horizion2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 80 millioner euro for perioden 2014-2020.

EU-finansiering gir risikoavlastning

Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, forteller at det er mye penger å hente i EU, men at det kreves god erfaring og kompetanse for å lykkes med EU-prosjekter.

Foto: Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon, forteller at det kreves spesialistkompetanse for å lykkes med EU-prosjekter.

– Det er behov for spesialkompetanse om man skal lykkes med EU-prosjekter. Bakkemoen har mange års erfaring fra prosjektetablering, søknadsskriving og gjennomføring av EU-prosjekter. Derfor er dette et unikt tilbud til både medlemmer i Kongsberg Klyngen og andre bedrifter med ambisjoner om å sikre seg EU-finansiering, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Vi ser at mange bedrifter ser seg om etter flere bein å stå på for å finansiere sine forsknings- og innovasjonsprosjekter. EU-midler gir bedriftene risikoavlastning, derfor er det en gylden mulighet for mange, avslutter Torø.

Har din bedrift ambisjoner om å etablere et EU-prosjekt?

Kontakt Ingerid Bakkemoen for å høre om mulighet for bistand før og under ditt prosjekt!

Kontaktinfo:

Ingerid Bakkemoen, EU-rådgiver

E-post: ingerid.bakkemoen@k-i.no

 

Skaper unik autonom testarena

Her er en autonom buss på besøk i Kongsberg i forbindelse med planlegging av testarenaen. Næringssjef Ingar Vaskinn (t.v.) i Kongsberg kommune ser frem til arbeidet. Her sammen med ordfører Kari Anne Sand, daglig leder Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon og daglig leder Olav Madland i Applied Autonomy. FOTO: INGVILD SEDAHL

Fremtidens autonome transport

Kongsberg Innovasjon har gått tungt inn på eiersiden i selskapet Applied Autonomy. Nå jobbes det målrettet med utviklingen av en enestående testarena for selvkjørende kjøretøy i Kongsberg. Målet er å sette den første kommersielle autonome bussen ut i vanlig trafikk våren 2018.

– Det er viktig å understreke at vi ikke produserer kjøretøy. Vi skal utvikle og levere støttesystemene for denne fremtidsrettede transportmåten, sier daglig leder Olav Madland i Applied Autonomy.

Madland eier 30 prosent av selskapet, Kongsberg Innovasjon har resten av aksjene. Selskapets mål er å skape industri og arbeidsplasser rundt autonome systemer – og satse på en eksport av produktene som utvikles.

To produkter

Applied Autonomy har to hovedstolper i arbeidet sitt.

– Autonome kjøretøy får stadig bedre systemer for å se rundt seg. Men kjøretøyene trenger hjelpemidler for å fungere sammen i et nettverk og ikke minst sammen med annen trafikk. Vi utvikler derfor nå en slags kontrollsentral som vi kaller Traffic Management Control Centre. Her benytter vi innsikt fra industrielle prosesser, maritim sektor, telecom og bank/finans.

Denne innsikten bruker vi sammen med kunnskap fra standardiseringsarbeid i transportsektoren til å utvikle kontrollsentralen for at de autonome kjøretøyene fungerer optimalt i et elektronisk økosystem, forklarer Olav Madland.

Daglig leder Madland forteller at flåtestyring er den andre stolpen de jobber med.

– Autonome kjøretøy har jo ingen sjåfør. De trenger en flåtestyring og et system for å overvåke og hjelpe kjøretøyet dersom det har behov for assistanse ute i trafikken. Denne flåtestyringen skal samhandle med Traffic Management Control Centre, sier Madland.

Testarena

Kongsberg er valgt som testarena for produktene til selskapet. Gjennom Applied Autonomys kompetanse og tette samarbeid med Kongsbergindustrien, samarbeidspartnere og andre aktører skal fremtidens autonome transport muliggjøres.

Målet er at det skal settes én eller flere minibusser ut i trafikken i Kongsberg i løpet av våren 2018. Bussene skal bruke selskapets teknologi, og settes i stand til å frakte personer kommersielt fra togstasjonen i byen og ut til Teknologiparken. Her skal bussen(e) går i ordinær rutetrafikk.

– Denne testarenaen blir uhyre viktig for å videreutvikle våre produkter slik at de kan industrialiseres og selges både på hjemmemarkedet og i utlandet. Det er også helt klart at testarenaen vil gjøre Teknologibyen Kongsberg synligere gjennom dette prosjektet, sier Madland.

På nettsiden www.appliedautonomy.no kan du lese mer om bakgrunnen for selskapet og om hvilke samarbeidspartnere som er med i det innovative arbeidet.

Kommunen er med

Næringssjef Ingar Vaskinn i Kongsberg kommune er sterkt engasjert i prosjektet. Kommunen har lagt 1,1 millioner kroner på bordet for å være vertskap for testarenaen.

– Vårt engasjement handler om at vi er med i et EU-prosjekt hvor til sammen 13 partnere skal samle erfaring fra autonome kjøretøy i trafikken, og spesielt med tanke på nordisk klima. I tillegg har Statens vegvesen et prosjekt med intelligente transportsystemer i by, og har valgt å være med på testarenaen i Kongsberg. Vegvesenet har også bidratt med 1,1 millioner kroner EU-prosjektet, sier Vaskinn.

Næringssjefen er ikke bekymret for buss-problemer når den norske vinteren setter inn for alvor.

– Testarena betyr at vi skal teste, prøve og feile. Det kan jo godt hende snø vil gi oss utfordringer, men det ligger jo i selve testingen at vi skal dra erfaringer ut av slike situasjoner, sier næringssjefen.

– Industriakademiet er viktig for industrien

En viktig dag for Kongsberg og for norsk industri, sa CEO i Kongsberg Gruppen Geir Håøy under åpningen av HSN Industriakademi 7. september. Tekst, foto og video: Jan-Henrik Kulberg (HSN) HSN Industriakademi tar industrien inn i skolen, og skolen inn i industrien, og tilbyr en treårig master hvor studentene studerer 50 prosent, samtidig som de er […]

Kongsberg Klyngen: 700.000 kroner til komposittsatsingen i Kongsberg

Det unike samarbeidet mellom industrien og utdanningsinstitusjonene i plast- og komposittfaget blir lagt merke til

Utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune bidrar med 700.000 kroner til å videreutvikle og markedsføre mulighetene komposittutdanningen gir for industrien og studentene, sier Torkil Bjørnson, leder i Kongsberg Klyngen (NCE Systems Engineering).

Sjekk mulighetene og se informasjonsfilmer på www.komposittutdanning.no

Kongsberg Klyngen (NCE SE), Kongsberg Gruppen, Fagskolen Tinius Olsen, HSN, K-tech og Kongsberg videregående skole samarbeider om utdanningstilbudet innen plast- og komposittfaget, og har etablert Norges mest moderne komposittlab, beliggende på HSN på Krona.

– Dette samarbeidet gir store muligheter for utvikling av framtidas arbeidsplasser, men vi må jobbe for å rekruttere nye lærebedrifter og elever, og ikke minst må vi vise større deler av industrien hvilke muligheter som ligger i dette fagområdet, sier Bjørnson.

– Det er viktig å få med at dette er en satsing rettet mot studenter i hele fylket, Kongsberg-regionen og egentlig hele landet. Linja på Kongsberg videregående skole er landsdekkende, og vi søker samarbeid med alle bedrifter som jobber med plast og kompositt eller som ser behov for å styrke konkurransekraften med bruk av ny materialteknologi.

Torkil Bjørnson, leder i Kongsberg Klyngen (NCE SE)

Utdanningen innen komposittfaget er tredelt, og elevene kan gå hele veien fra videregående skole, til fagskole og høyskole. Nært samarbeid mellom skole og industri betyr mye for utviklingen av framtidas arbeidsplasser.

Elevene får større muligheter for lærlingeplasser og jobb, mens industrien får arbeidssøkere med svært høy kompetanse innen faget. I tillegg har vi Norges mest moderne komposittlab, der både studenter og industrien kan teste og forske seg fram til nye løsninger.

 

 

Les mer

Henter inn 35 millioner kroner

Oppstartsselskapet N2 Applied skal la landbruket kvitte seg med stempelet som klimaversting ved å gjøre «gull» av kumøkk. Det skaper stor interesse!

Det er stor interesse for oppstartsselskapet N2 Applied. Bedriften har gjort om en gård i Svene til et høyteknologisk laboratorium for å utvikle det som skal gi bønder større avlinger og lavere kostnad på gjødsel. For stor-samfunnet kan dette bety at landbruket blir kvitt stempelet som klimaversting. Nå har flere fått øynene opp for selskapet og er villige til å investere store summer i det.

N2 Applied har hittil fått inn hele 21 millioner kroner i privatkapital fra 29 forskjellige investorer. Dette utløser samtidig 8 millioner kroner fra Miljøteknologiordningen, 5 millioner kroner fra SkatteFUNN og 1 million i pre-såkorn fra Kongsberg Innovasjon. Selskapet har dermed hentet inn hele 35 millioner kroner.

– Det er krevende å få på plass kapital for industriteknologi-utvikling i dag. Dette skaper en helt ny hverdag for oss. Endelig, etter 7 år, har vi penger til å ansette flere og skyte fart på virksomheten vår. Dette er en helt fantastisk milepæl for oss, sier Grete Sønsteby fra Svene. Hun er en av grunnleggerne og administrerende direktør i N2 Applied.

I professor Birkelands ånd

Kort fortalt har N2 Applied benyttet seg av den kjente Birkeland-teknologien som ble utviklet da Hydro ble etablert i 1905. Teknologien kan bli benyttet til mye, men for N2 Applied implementeres den i en plasmareaktor som skal tilføre nitrogen i husdyrmøkk.

– Nitrogenet sørger for at bønder kan drifte bedre og billigere. Når nitrogenet blir tilsatt husdyrmøkka blir den mer næringsrik. Kvaliteten på gjødselen blir bedre og bonden kan oppnå større avlinger, forklarer Sønsteby.

– I og med at plasmareaktoren er på størrelse med et kjøleskap og at den skal plasseres ute på gårdene vil også bøndene få en lavere kostnad på gjødsel. På toppen av dette får du klimagevinsten, legger hun til.

Denne plasmareaktoren skal plasseres på bondegårder og tilføre nitrogen i husdyrmøkka. Bildet er fra låven på Svene som N2 Applied har gjort om til et høyteknologisk laboratorium. F.v. Ferdinand Stempfer (SBI GmbH) og Rune Ingels (N2 Applied). Foto: N2 Applied.

Alt i alt vil teknologien fundamentalt endre verdens matproduksjon ved at matproduksjon frikobles fra det fossile kretsløpet. Bønder vil dermed være i stand til å produsere egen miljøvennlig nitrogengjødsel på sin egen gård. Med kapitalinnhentingen som nå er på plass, jobber selskapet videre med målene for fremtiden.

– Vårt mål nå er å kommersialisere denne teknologien – først i de 28 EU-landene. Europa har et stort «møkkaproblem» og det industrielle jordbruket er nødvendig for at folk skal få mat, sier Sønsteby.

Helt «prima» å etablere seg i Kongsbergregionen

Grete Sønsteby og med-gründer Rune Ingels sto fritt til å velge beliggenhet for etablering av selskapet sitt, men valget falt fort på Svene.

– Vi fant ut at så lenge vi har egne jorder, skog, elv og egne dyr, så har vi veldig mange forhold som ligger til rette her. Vi bor og vi jobber her og det er en veldig god ting, sier Sønsteby.

– Samtidig er vi svært nær Kongsberg. Du får ikke noe bedre tilfang av ingeniørkompetanse og flinke folk. Regionen er prima for å utvikle det vi jobber med, understreker Sønsteby.

De to gründerne driver nå eget testsenter i Svene og skal kjøre pilot på en svinegård i Danmark fra juli 2017. De håper at en tilsvarende pilot lar seg finansiere og kjøre i Norge om kort tid.

Strategiske fra dag én

Det var med-gründer Rune Ingels som oppdaget at Birkeland hadde vært misforstått i 100 år da han jobbet som forskningssjef i Yara. Sønsteby og Ingels møttes, og siden Sønsteby jobbet med å bygge nye selskaper fant de ut at de kunne bli et godt team.

– Det var en komplementaritet. Han kan kjemi- og jeg har entreprenørskaps ferdigheter, forteller Sønsteby, som tidligere ledet Scatec og har stiftet mange selskaper i sitt liv.

Hun forteller videre at hun selv og Ingels er bevisste med strategiske valg for å få på plass grunnmuren som på sikt vil styrke selskapet.

– Vi har for eksempel bestrebet oss på å være strategiske på investorsiden. Det har vært viktig for oss å få på plass en god kombinasjon av aksjonærer. Vi har ønsket oss – og fått – aksjonærer som vi kan trekke på kompetanse og kunnskap hos.

– Dette muliggjør arbeidsformer som tjener forretningsideen og selskapet veldig godt.

– Vi kjører for eksempel et digitaliseringsprosjekt med Kongsberg Innovasjon. Det å trekke på kompetanse fra Kongsbergmiljøet tror vi kan styrke vår vekst.

– Vi må knytte til oss mennesker som kan være med å løfte N2 Applied både nå og i fremtiden, avslutter Sønsteby, som gleder seg til veien videre.

Les mer

Statsbudsjettet gir Kongsbergindustrien 2 millioner kroner for å satse på 3D-printing

Skal bygge kompetanse innen 3D-printing av avanserte høyteknologiske produkter

Sammen med Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, GKN Aerospace og Semcon Devotek har Kongsberg Innovasjon søkt om midler til å opprette et kompetansesenter i Kongsberg for additiv produksjon (3D-printing). I dag kom nyheten om at statsbudsjettet bevilger 2 millioner kroner til realisering av dette.

– Additiv produksjon, eller 3D-printing, er teknologi med veldig stort potensiale, men krever også mye kompetanse fordi det er en relativt umoden teknologi, forteller Alf Pettersen, teknisksjef i divisjon Aerostructures i KDS, Kongsberg Gruppen.

– Vi satser på dette fordi det kan bety at vi i fremtiden kan designe produkter med et langt bedre vekt-styrkeforhold, og vi kan 3D-printe og produsere et helt produkt i en operasjon istedenfor enkeltkomponenter. Det vil være en langt mer effektiv måte å produsere produktene på, utdyper han.

Erlend Fjøsna, leder innen strategiske initiativer i TechnipFMC, forteller at det er spesielt viktig å utvikle evne og kompetanse til å designe og utforme produkter med den frihetsgraden som 3D-printing tilbyr.

– Dette må vi lære oss for å kunne dra nytte av det og være i forkant. Denne typen produksjonsteknologi har såpass stort potensial at det å gå fra idé til å teste produkter kan ta en tiendedel av tiden det tar per i dag, forteller Fjøsna.

– Det at vi får disse midlene nå gjør at vi får støtte til å tilegne oss kunnskap om den designkompetansen man trenger innenfor additiv produksjon, slik at man for utnyttet denne produksjonsmetoden i utvikling av nye produkter med nye funksjoner, legger Thor André Dugstad, avdelingsleder for produksjon og test i Semcon Devotek, til.

Foto: 3D-printing av metall er allerede i gang, Kongsbergmiljøet skal nå bygge kompetanse for å kunne 3D-printe hele produktenheter i fremtiden, utvide kunnskap om egenskaper og funksjonalitet som kreves for å produsere produkter ved hjelp av 3D-printing samt muliggjøre en kortreist produksjon.

Sammen er de sterkere

Det vil være Kongsberg Innovasjon som leder prosjektet med å få realisert et kompetansesenter for 3D-printingsteknologi. Denne typen oppdrag går under selskapets rolle med å bygge samt styrke bedriftsklyngen på Kongsberg og sørge for økt konkurransekraft gjennom raskere innovasjon, smart bruk av ny teknologi og videreutvikling av delingskultur.

– Pengene fra statsbudsjettet skal i første omgang benyttes til å jobbe for å realisere et kompetanse- og testsenter her i Kongsberg. Dette skal bidra til at industrien her kan bygge verdifull kompetanse som på sikt kan realisere 3D-printing av avanserte høyteknologiske produkter, forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

– Det å bygge opp et slikt senter skal styrke kompetanse for å utvikle og designe konkurransedyktige produkter i fremtiden, legger Torkil Bjørnson, leder for klyngeprosjekter i Kongsberg Innovasjon (NCE Systems Engineering), til.

– Samarbeid om dette er viktig, det gjør at vi kan bygge kompetanse som alle kan dra fordel av, sier Bjørnson.

Fjøsna i TechnipFMC mener det er verdifullt å spille på lag med de andre teknologiselskapene i byen og at Kongsberg Innovasjon bidrar til å muliggjøre dette.

– Det er veldig positivt fordi det hjelper oss til å bygge industriklyngen vår videre. Kongsberg Innovasjon forvalter fellesskapet i klyngen av bedrifter og sikrer en god kobling mellom bedriftene, akademia og andre samarbeidsparter, sier han.

Norge må satse for å henge med

Det satses stort på additiv produksjon internasjonalt og det at Kongsbergmiljøet nå har kommet i gang er viktig. Norge har hengt noe etter og det trengs å satses for å sørge for at norsk næringsliv har kompetanse og kunnskap på området.

– Senteret skal sørge for å drive med både kompetanseutvikling, opplæring, sertifisering, testing og i tillegg ser vi på egne utdanningsløp, sier Torø.

Ole Hoen, teknisk leder i GKN Aerospace, er opptatt av at bedriftene på Kongsberg fortsetter å være gode på det de allerede er gode på.

– Vi har vært og er gode på teknologi, vi ønsker å fortsette å lede an på dette området. Da er det viktig at vi tilpasser oss utviklingen. Vi må hevde oss i den internasjonale konkurransen, tilegne oss kunnskap innen egenskaper og funksjonalitet tilpasset denne type produksjon og jobbe sammen for å redusere risiko og akselerere dette, sier han.

Muliggjør kortreiste produkter

Additiv produksjon muliggjør kortreiste produkter ved at man unngår å flytte produksjonen til lavkostnadsland.

– Additiv produksjon gir nye muligheter. Ved bruk av denne typen teknologi kan man ha produksjon i høykompetansesteder, da får man konkurransedyktige produkter, forteller Fjøsna i TechnipFMC.

Dette er første gang Kongsbergindustrien får bevilget penger direkte fra statsbudsjettet.

Les mer

Utlysning av midler til miljøteknologiprosjekter

Innovasjon Norge utlyser inntil 500.000 kroner til bedrifter som samarbeider om miljøteknologi-løsninger

Miljøteknologiordningen har som mål å fremme norsk miljøteknologi og styrke norske bedrifters konkurransekraft. Dette gjelder for norske bedrifter som ønsker å satse og omstille seg til nye markedsmuligheter. Gjennom utlysningen ønsker Innovasjon Norge å stimulere bedriftene i Klyngeprosjektene til å samarbeide om å få fram nye løsninger som er bedre for miljøet enn det som finnes på markedet i dag. Innovasjon Norge utlyser inntil 500.000 kroner pr. prosjekt, søknadsfrist er 26 mai.

Tema for utlysningen er sirkulærøkonomi, digitalisering og elektrifisering.

Sirkulærøkonomi

Både ressursmangel og avfall er store utfordringer for kloden. Lineært forbruk av ressurser er ikke bærekraftig. Sirkulærøkonomi handler om å holde ressursene i et sirkulært kretsløp slik at de ikke går til spille, men gjenbrukes i nye produkter og tjenester. Nye løsninger kan inkludere:

  • Bruk av nye prinsipper for design og utvikling som generer mindre avfall og sikrer livssyklus for råstoffene
  • Løsninger for å redusere, fjerne og gjenbruke plast i havet
  • Løsning for «industriell symbiose» mellom bedrifter i et klyngeprosjekt – dvs at avfall hos en produsent blir innsatsfaktor hos en annen
  • Løsning for omdanning av avfall til nytt råstoff/ nye produkter
  • Løsninger som sikrer at utrangerte produkter kommer tilbake i produksjonen heller enn å bli kastet
  • Andre løsninger som bidrar til redusert avfall

Digitalisering for en grønnere framtid

Bruk av digitale løsninger kan bidra til redusert miljøbelastning på ulike måter. Digitale løsninger kan bidra til reduserte utslipp, bedre ressursbruk og bærekraftige forretningsmodeller. Innovasjon Norge ser etter:

  • Løsninger for registrering, overvåking og styring av produksjonsprosesser
  • Løsninger for redusert bruk av energi, transport, emballasje, råvarer, svinn
  • Løsninger for bedre samordning av transport, innsatsfaktorer og avfallshåndtering
  • Nye forretningsmodeller for et positivt miljøregnskap
  • Nye verktøy og tjenester for bedre miljø
  • Andre digitale løsninger som bidrar til det grønne skiftet

Elektrifisering

Norge har overskudd av ren energi, hvilket innebærer lave priser og mulighet for å satse på fullelektrifisering av produksjon og transport. Norsk el-bil politikk gjør Norge til et unikt marked for å teste ut nye forretningsmodeller for elektrisk mobilitet.  Vi ser etter løsninger som gjør det billigere og enklere å ta i bruk elektriske framdriftssystemer (sykkel, bil, buss, varetransport, båter, ferger osv).

Les mer om utlysningen her

Les mer

Kongsberg Innovasjon blir en viktig node i satsningen på digitalisering av norsk næringsliv

Inngår samarbeid med DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret AS

 

DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret AS er et næringsdrevet initiativ for digitalisering av norsk næringsliv. Bak initiativet står 12 av Norges største virksomheter og 12 av Norges viktigste universitets- og forskningsmiljøer.

Kongsberg Innovasjon er nå en del av DIGITALNORWAY-satsningen og skal som regional partner dele sin kunnskap, innsikt og erfaring som kompetanseklynge. Samtidig får Kongsberg Innovasjon regional knutepunktstatus for spredning av digital kompetanse i sitt område.

«Kongsberg Innovasjon ble valg ut som samarbeidspart fordi vi er en av Norges ledende kompetanseklynger innen digitalisering, og da spesielt i forbindelse med forretningsutvikling,» forteller Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

«DIGITALNORWAY ønsker å trekke på partnernes kompetanse i våre prosjekter, og synliggjøre Kongsberg Innovasjons viktige rolle i dagens digitale transformasjon,» sier Ole-Harald Nafstad, kommunikasjonsansvarlig i DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret AS.

Skal sikre digitalisering

Bakgrunnen for etablereringen av DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret AS, er utfordringene Norge står ovenfor i dag og er et konkret svar på næringsminister Monica Mælands bekymring. Hennes budskap er:

«Norsk næringsliv må digitalisere for å overleve.»

Digitalisering gir store muligheter for vekst og nyskaping i norsk næringsliv. Samtidig er det krevende å tilegne seg kunnskap for å utnytte disse mulighetene. Kun de bedriftene som lykkes med å utnytte digitaliseringen til sin konkurransefordel, vil lykkes i den globale konkurransen. For å lykkes med dette er det behov for å dele kunnskap og erfaring mellom bedrifter og fagmiljøer.

Forener styrkene

Kongsberg Innovasjon vil som en av samarbeidspartene til DIGITALNORWAY bidra med erfarings- og kompetansedeling som på sikt skal sikre digital konkurransekraft.

«Kongsberg Innovasjon skal blant annet bidra med kompetanse, innsikt og reell kunnskap samt erfaring fra arbeid med digital transformasjon og anvendelse av digital teknologi i innovasjonsprosesser,» forteller Torø.

Samarbeidet skal sørge for at Kongsberg Innovasjon er med på å etablere et «desentralisert Silicon Valley» – der Norge samler sin digitale kompetanse på tvers av geografiske skillelinjer – og tilpasset norsk næringslivs desentraliserte næringsstruktur.

«Kongsberg Innovasjon ønsker å samarbeide med de beste og mest proaktive miljøene innenfor digital transformasjon, og ser på DIGITALNORWAY som et nødvendig verktøy for at Norge skal lykkes med å ta en sterk posisjon i neste generasjon globale industriplattformer og løsninger,» avslutter Torø.

Les mer

Data Respons og Høgskolen i Sørøst-Norge skal avdekke øyesykdom

Nytt forskningsprosjekt kobler industri og akademia

Professor Rigmor Baraas ved høyskolen tok kontakt med Kongsberg Innovasjon, som satte henne i kontakt med Data Respons. Nå har de etablert et forskningsprosjekt som skal finne en effektiv løsning for å oppdage tidlige tegn på øyesykdommen AMD.

Kunstig intelligens

«Vi vil se om vi kan bruke kunstig intelligens for å kjenne igjen uregelmessigheter på netthinnen,» sier Rigmor Baraas, professor i optometri og synsvitenskap på høyskolen.

Data Respons er med på laget fordi de blant annet har kompetanse på bildeprosessering.

«Vi er med på dette fordi vi ser en mulighet til å utvide vår kompetanse. Dessuten er det spennende,» forteller Tom Holtermann Andersen leder for Kongsbergavdelingen til Data Respons.

Ingen andre i verden

Med ny teknologi skal dette forskningsprosjektet sette fokus på noe som ingen andre i verden jobber med i dag.

«Det er ingen andre i verden som jobber med å avdekke AMD tidlig fordi det er vanskelig,» sier Baraas som forklarer at man per dags dato må lete manuelt for å avdekke uregelmessigheter.

Samarbeid mellom industri og akademia

«Dette er enda et viktig samarbeid mellom industri og akademia på Kongsberg. Slike fruktbare samarbeid bidrar til å koble forskningen med kompetanse fra industrien og er viktig fremover,» forteller Torkil Bjørnson, klyngeleder i Kongsberg Innovasjon.

«At man tar digitaliseringskompetanse fra industrien for å løse helseutfordringer viser Kongsbergindustriens kompetansestyrke og omstillingspotensial», fortsetter han.

«Etter at NCE SE ble en del av Kongsberg Innovasjon jobber vi spesielt med slike prosjekter. På denne måten fungerer Kongsberg som en motorklynge for omstilling,» avslutter Bjørnson.

Forskningsprosjektet har fått 300.000 kroner i støtte fra Oslofjordfondet, og har en totalramme på 600.000 i forprosjektet.

Les mer om dette på Laagendalsposten.no

 

Les mer